deprimert...jobb permisjon

[Anonym bruker]

jeg er helt ærlig med familien og sier jeg er deprimert. Svaret jeg får er bare at det må du bare komme deg over, det er ngenting å være deprimert for. Vet alt jeg har, men drømmene mine har blitt knust og klarer ikke å akseptere det. Samtidig som jeg veier for mye og svaret er bare tren å du blir glad, hvis du blir tynn går alle problemene dine vekk...

 

er så lei av at alle sier de skjønner hvordan jeg har det, men ingen av de har vært der jeg er nå..alle som sier det til meg er i lykkelige forhold og har det kjempebra og jeg er helt alene og sliter med det..hvordan kan de vite hvordan det er?

 

er så lei meg...er i permisjon som jeg ikke liker, vil egentlig bare ut i jobb igjen men det å finne en jobb når man alene med barn er ikke så lett nei...vært på noen intervjuer og nesten det eneste de spør om er hvordan jeg kan klare å jobbe når jeg alene med ett barn?

 

life sucks!!!

[Turtelduen]

Første råd er å gå til legenog kanskje få noe medisiner som gjør at du kan føle deg bedre.

Andre råd er å ikke ta deg nær av hva alle andre sier. Og på jobb intervju sier du at det er ikke noe problem. Har du barnehage til barnet ditt?

Jeg jobbet med fire små barn. Var ikke noe problem det! Gjelder å ta ting som det kommer. Har du noen som kan stille opp innimellom? Jeg var ikke borte fra jobb en dag, men så hadde jeg en mor som stilte litt opp og en venninne. Jeg jobbet også bare 60% og det hjalp.

 

Si det rett ut til dem kom skal leksjonere deg, på en hyggelig måte. Dem må respektere og skjønne at ingen er like!

[Anonym bruker]

Jeg venter på time hos psykolog, har sagt det til legen min. Jeg har barnehage 100% fra høsten av og har familie som stiller opp, men de intervjuene jeg har vært på så har visst det vært en stor ting at jeg alene. Skjønner jo det, eksen min sier jo til og med til meg at kvinner fortjener jo ikke å ha like gode muligheter som kvinner pga vi føder..kjenner jeg blir så irritert..

 

hi

[Turtelduen]

Smil og vær positiv i jobb intervju. Var ingen problem hos dem jeg har hos at jeg hadde 4. Men jeg hadde en mann og da.

Men legg trykk på at du har full bhg og full familiestøtte!

De har vel ikke så mye med om du har kjæreste eller ikke heller vel?! Ikke nevnt noe på det, bare si at det ikke er noe problem!

[Dorrimor ♂♂]

Ok, eksen din er en tosk som sier sånn! Jobben har egentlig ikke noe med om du er alene eller ikke, du får litt flere sykedager enn om dere hadde vært to, m for alt de vet kan du kan du ha en mor som stiller opp mer enn en mann ville gjort. Alle andre kan ikke vite hvordan du har d, d er enkelt å stå utenfra og si st du må ta deg sammen, m så enkelt er d ikke! M du må søke hjelp, d skylder du barnet ditt og deg selv! Jeg forstår det sånn ut i fra innlegget ditt at lovet ikke ble helt som du hadde forestilt deg; alle drømmer vi om d ultimate livet m en mann som elsker oss, snille barn, hus, drømmejobben etc, også blir d ikke alltid slikt. Og ja, da bruker vi kanskje litt tid på å bearbeide d? D blir liksom som en sorg over d som ikke ble slik vi hadde tenkt, og du må få lov til å synes d er kjipt. M du bør ta deg en prat m fastlegen din eller helsestasjonen. Ja, medisiner han hjelpe på humøret, m jeg ville anbefalt deg å søke profesjonell hjelp i tillegg for å bearbeide ÅRSAKEN til de vonde følelsene dine, hjelpe deg å komme deg videre og akseptere at livet ble som de ble, m at d fortsatt rommer masse flotte muligheter som du bRe ikke er i stand til å se akkurat nå. Lykke til og en stor klem på veien fra meg!