Hvilken periode i historien ville du helst ha levd?

[Anonym bruker]

Jeg synes det er litt gøy å prate med folk om innimellom, om hvilken periode de skulle ønske de hadde levd på. Feks om du helst ville levd for 2000år siden, på 1800-tallet, eller 1950 tallet. Eller, i nåtiden! Når tror DU at du hadde passet best inn, og kunne levd din oppfatning av det ultimate liv?

 

Selv tror jeg at jeg er en person som hadde passet best inn, og vært lykkeligst på 1950-1960 tallet!

[Alva♂️♂️♂️♀️]

Nåtiden. Uten tvil egentlig. Har studert veldig mye historie og er utrolig fascinert av mange tidligere perioder, men er også realistisk nok til å se hvordan mye er blitt idealisert. Med min kunnskap i dag, med alt jeg vet om enkle ting som hygiene, vitenskapelige forklaringer på ting osv, så ville jeg aldri klart å finne meg til rette i en tidligere tidsperiode. Dessuten er vi kvinner, og i de fleste historiske perioder skulle du være rimelig fornemt født før livet ditt ikke var helt for jævlig

[C.L.H85]

Jeg kunne heller tenkt meg å besøke flere tidsperioder for så å komme tilbake til nåtiden. Er kvinne så vil ikke leve i en tid hvor arvesynden skal slås ut av meg, hvor jeg ikke får arbeide, hvor jeg blir oppfattet som mindre intelligent eller tilbakestående fordi jeg har en vagina, at jeg kun duger til avl, hvor jeg måtte lyde gubbens minste vink og oppvarte han fra morgen til kveld, eller at jeg ikke har rettigheter til min egen kropp....Ville heller besøkt fremtiden Føler vi har lært nok av fortiden til å ikke ønske oss tilbake

[Anonym bruker]

Jeg føler at vi har tapt mye verdifullt også jeg da, i dette "moderne" samfunnet. Mange verdier som for meg er viktige som har blitt borte, og er virkelig meningen med livet å stresse det bort på "viktige" ting? Så, vi har nok noe å lære av fortiden også, som vi IKKE har tatt med oss videre, synes jeg.

 

HI

[Alva♂️♂️♂️♀️]

Jeg føler at vi har tapt mye verdifullt også jeg da, i dette "moderne" samfunnet. Mange verdier som for meg er viktige som har blitt borte, og er virkelig meningen med livet å stresse det bort på "viktige" ting? Så, vi har nok noe å lære av fortiden også, som vi IKKE har tatt med oss videre, synes jeg. HI

 

Jeg er slett ikke uenig i det, men jeg ville likevel aldri kunnet gå tilbake. Det som er fint med nåtiden her i Norge er midlertidig friheten til å kunne være seg selv (i en viss grad i det minste). Jeg for min del er sjeleglad for at det nå er vanlig at kvinner tar utdanning og er i jobb, jeg er sikkert på at jeg hadde blitt en sur, bitter og deprimert kvinne om jeg levde på 50-tallet der det ville blitt forventet at jeg skulle gå hjemme og stulle med barn og husarbeid. Ikke alle kvinner passer til det tradisjonelle kvinnesynet, vi er alle ulike, og jeg er veldig glad for at jeg har frihet til å velge min kvinnerolle selv

[Anonym bruker]

Jeg føler at vi har tapt mye verdifullt også jeg da, i dette "moderne" samfunnet. Mange verdier som for meg er viktige som har blitt borte, og er virkelig meningen med livet å stresse det bort på "viktige" ting? Så, vi har nok noe å lære av fortiden også, som vi IKKE har tatt med oss videre, synes jeg. HI

 

Visste du at du mest sannsynlig ikke hadde fått lov til å studere eller jobbe på 1950-tallet? Og at det å finne seg en mann med status eller bra lønn, var avgjørende for hvor vellykket du var? At man måtte godta mannens flørting, utroskap og sene kvelder med kompiser flere ganger i uka uten å mukke fordi man ikke hadde råd til å skille seg?

[Anonym bruker]

Jeg føler at vi har tapt mye verdifullt også jeg da, i dette "moderne" samfunnet. Mange verdier som for meg er viktige som har blitt borte, og er virkelig meningen med livet å stresse det bort på "viktige" ting? Så, vi har nok noe å lære av fortiden også, som vi IKKE har tatt med oss videre, synes jeg. HI

Jeg er slett ikke uenig i det, men jeg ville likevel aldri kunnet gå tilbake. Det som er fint med nåtiden her i Norge er midlertidig friheten til å kunne være seg selv (i en viss grad i det minste). Jeg for min del er sjeleglad for at det nå er vanlig at kvinner tar utdanning og er i jobb, jeg er sikkert på at jeg hadde blitt en sur, bitter og deprimert kvinne om jeg levde på 50-tallet der det ville blitt forventet at jeg skulle gå hjemme og stulle med barn og husarbeid. Ikke alle kvinner passer til det tradisjonelle kvinnesynet, vi er alle ulike, og jeg er veldig glad for at jeg har frihet til å velge min kvinnerolle selv

 

Veldig mye positivt nå også, såklart, og er glad på kvinner som deg sine vegne. Men, jeg synes slettes ikke at vi kvinner har total valgfrihet til å velge vår egen kvinnerolle selv. Nå tror jeg mange føler at de er klin gale hvis de velger den tradisjonelle kvinnerollen. Nå er man jo "dum og lat" hvis man velger å være hjemme med barna mer enn maks 1 år, og presset på utdanning og prestisje i samfunnet er det heller ikke alle som klarer å henge med på. Noe av det jeg liker med "gamle dager" var at det da var mye mer vanlig å lære seg ett yrke, isteden for å MåTTE passe inn i utdanningsmalen. Jeg tror jeg selv ville vært mye lykkeligere i en mindre stresset tid, sjelen min er nok gammel

 

HI

[C.L.H85]

Jeg føler at vi har tapt mye verdifullt også jeg da, i dette "moderne" samfunnet. Mange verdier som for meg er viktige som har blitt borte, og er virkelig meningen med livet å stresse det bort på "viktige" ting? Så, vi har nok noe å lære av fortiden også, som vi IKKE har tatt med oss videre, synes jeg. HI

 

De verdiene du snakker om er vel kanskje det å være husmor? Hjemme masse med barna? Joda det er sikkert vel og bra å idealisere 50-60 tallet, men i følge min bestemor var det ikke særlig rosenrødt... Du så ikke barna så mye uansett, for barna var ikke like i fokus som de er nå. De skulle være ute å leke og ikke fly i veien for mor som hadde nok å gjøre. Far hjalp aldri til med barna... Og da mener jeg ikke i det hele tatt. Hadde bare en oppdragende rolle(brukt som trussel for å oppføre seg), man satt ikke å perla, dro på lekeland eller aktiviserte barna sine... Bortsett ved juletider da det var masse å gjøre som barna kunne bli med på. Men ser kanskje noen andre ting som kanskje var bedre på den tiden... Og det var folkeskikk og det å være høflig I dag har du jo faktisk valget! Du kan være hjemme å dyrke de verdiene du synes er riktig... Før var det ikke noe særlig valg

[Anonym bruker]

Jeg føler at vi har tapt mye verdifullt også jeg da, i dette "moderne" samfunnet. Mange verdier som for meg er viktige som har blitt borte, og er virkelig meningen med livet å stresse det bort på "viktige" ting? Så, vi har nok noe å lære av fortiden også, som vi IKKE har tatt med oss videre, synes jeg. HI

De verdiene du snakker om er vel kanskje det å være husmor? Hjemme masse med barna? Joda det er sikkert vel og bra å idealisere 50-60 tallet, men i følge min bestemor var det ikke særlig rosenrødt... Du så ikke barna så mye uansett, for barna var ikke like i fokus som de er nå. De skulle være ute å leke og ikke fly i veien for mor som hadde nok å gjøre. Far hjalp aldri til med barna... Og da mener jeg ikke i det hele tatt. Hadde bare en oppdragende rolle(brukt som trussel for å oppføre seg), man satt ikke å perla, dro på lekeland eller aktiviserte barna sine... Bortsett ved juletider da det var masse å gjøre som barna kunne bli med på. Men ser kanskje noen andre ting som kanskje var bedre på den tiden... Og det var folkeskikk og det å være høflig I dag har du jo faktisk valget! Du kan være hjemme å dyrke de verdiene du synes er riktig... Før var det ikke noe særlig valg

 

Det spørs nok helt hvem man prater med det! Har pratet med utallige "gamle" mennesker, mine egne besteforeldre og oldeforeldre inkludert, og mange av de har ett mer positiv inntrykk av det enn din bestemor! Og forskjellige livsopplevelser har nok alle, uansett når i historien man lever

 

Forøvrig veldig enig med det du sier om folkeskikk og det å være høflig, det er noe man kunne tatt med seg videre!

 

HI

[Anonym bruker]

Jeg føler at vi har tapt mye verdifullt også jeg da, i dette "moderne" samfunnet. Mange verdier som for meg er viktige som har blitt borte, og er virkelig meningen med livet å stresse det bort på "viktige" ting? Så, vi har nok noe å lære av fortiden også, som vi IKKE har tatt med oss videre, synes jeg. HI

Jeg er slett ikke uenig i det, men jeg ville likevel aldri kunnet gå tilbake. Det som er fint med nåtiden her i Norge er midlertidig friheten til å kunne være seg selv (i en viss grad i det minste). Jeg for min del er sjeleglad for at det nå er vanlig at kvinner tar utdanning og er i jobb, jeg er sikkert på at jeg hadde blitt en sur, bitter og deprimert kvinne om jeg levde på 50-tallet der det ville blitt forventet at jeg skulle gå hjemme og stulle med barn og husarbeid. Ikke alle kvinner passer til det tradisjonelle kvinnesynet, vi er alle ulike, og jeg er veldig glad for at jeg har frihet til å velge min kvinnerolle selv

Veldig mye positivt nå også, såklart, og er glad på kvinner som deg sine vegne. Men, jeg synes slettes ikke at vi kvinner har total valgfrihet til å velge vår egen kvinnerolle selv. Nå tror jeg mange føler at de er klin gale hvis de velger den tradisjonelle kvinnerollen. Nå er man jo "dum og lat" hvis man velger å være hjemme med barna mer enn maks 1 år, og presset på utdanning og prestisje i samfunnet er det heller ikke alle som klarer å henge med på. Noe av det jeg liker med "gamle dager" var at det da var mye mer vanlig å lære seg ett yrke, isteden for å MåTTE passe inn i utdanningsmalen. Jeg tror jeg selv ville vært mye lykkeligere i en mindre stresset tid, sjelen min er nok gammel HI

 

PRESSET til utdanning? De fleste som tar utdanning gjør det fordi de VIL, ikke fordi de blir presset til det. I Norge i dag har man valgfrihet mellom å jobbe på butikk, bensinstasjon, som ufaglært på sykehjem og barnehage, og mange mange andre yrker, eller ta utdanning. Man er som regel fattig som student, så tror ikke så mange ville ha gjennomført det hvis motivasjonen for å ta utdanning kun var fordi man var PRESSET til det. Fordi man vil utvikle sine evner og interesser innenfor et yrke/studieretning. Før i tiden var man nettopp presset til å trø hjemme. Det var ingen andre alternativer. Og nei, det er ikke noe som heter kvinnerolle man ikke kan velge. Kvinner er like smarte som menn, og har like store muligheter for å lykkes som menn i de fleste yrker. Det at du sier vi kvinner har en rolle fra naturen vi må passe inn i, er i beste fall svært dømmende og diskriminerende uttalelse!

[C.L.H85]

Jeg føler at vi har tapt mye verdifullt også jeg da, i dette "moderne" samfunnet. Mange verdier som for meg er viktige som har blitt borte, og er virkelig meningen med livet å stresse det bort på "viktige" ting? Så, vi har nok noe å lære av fortiden også, som vi IKKE har tatt med oss videre, synes jeg. HI

De verdiene du snakker om er vel kanskje det å være husmor? Hjemme masse med barna? Joda det er sikkert vel og bra å idealisere 50-60 tallet, men i følge min bestemor var det ikke særlig rosenrødt... Du så ikke barna så mye uansett, for barna var ikke like i fokus som de er nå. De skulle være ute å leke og ikke fly i veien for mor som hadde nok å gjøre. Far hjalp aldri til med barna... Og da mener jeg ikke i det hele tatt. Hadde bare en oppdragende rolle(brukt som trussel for å oppføre seg), man satt ikke å perla, dro på lekeland eller aktiviserte barna sine... Bortsett ved juletider da det var masse å gjøre som barna kunne bli med på. Men ser kanskje noen andre ting som kanskje var bedre på den tiden... Og det var folkeskikk og det å være høflig I dag har du jo faktisk valget! Du kan være hjemme å dyrke de verdiene du synes er riktig... Før var det ikke noe særlig valg

Det spørs nok helt hvem man prater med det! Har pratet med utallige "gamle" mennesker, mine egne besteforeldre og oldeforeldre inkludert, og mange av de har ett mer positiv inntrykk av det enn din bestemor! Og forskjellige livsopplevelser har nok alle, uansett når i historien man lever Forøvrig veldig enig med det du sier om folkeskikk og det å være høflig, det er noe man kunne tatt med seg videre! HI

 

 

Ja det kan jo ha vært forskjeller i de forskjellige landsdeler Bestemor bodde på vestlandet og i deres nærmiljø var det gjerne sånn at kvinnenes plass var hjemme, unger skulle sees men ikke høres, mannen skulle vartes opp, skilte du deg ble du stigmatisert osv... Men tror uansett at gamle mennesker idealiserer fortiden og glemmer det som ikke var så greit, vi har jo kommet til sånn det er nå nettopp som en reaksjon på fortiden. Spå da innbiller jeg meg at det ikke var så bra... For ellers hadde vi ikke gått bort fra de normene. Så da må det jo si at flertallet av kvinner ville ha en endring.... Noen vil jo alltid har likt sin rolle fra da, men ikke flertallet, tydeligvis

[Anonym bruker]

Uten tvil nåtiden. Jeg er 45 år gammel og måtte regne med å dø snart i de fleste andre tider, desuten har de aller fleste av oss det bedre nå enn noen gang før.

 

50 og 60 tallet ville jeg ikke levd i.

Ikke hverken TV, telefon, bil, kjøkkenmaskiner eller liknende. Ikke alderstrygd for alle, svert kort fødselsperm om du hadde jobb, et kjøttforbruk på ca 1/3 av i dag osv.

[Anonym bruker]

Jeg føler at vi har tapt mye verdifullt også jeg da, i dette "moderne" samfunnet. Mange verdier som for meg er viktige som har blitt borte, og er virkelig meningen med livet å stresse det bort på "viktige" ting? Så, vi har nok noe å lære av fortiden også, som vi IKKE har tatt med oss videre, synes jeg. HI

Jeg er slett ikke uenig i det, men jeg ville likevel aldri kunnet gå tilbake. Det som er fint med nåtiden her i Norge er midlertidig friheten til å kunne være seg selv (i en viss grad i det minste). Jeg for min del er sjeleglad for at det nå er vanlig at kvinner tar utdanning og er i jobb, jeg er sikkert på at jeg hadde blitt en sur, bitter og deprimert kvinne om jeg levde på 50-tallet der det ville blitt forventet at jeg skulle gå hjemme og stulle med barn og husarbeid. Ikke alle kvinner passer til det tradisjonelle kvinnesynet, vi er alle ulike, og jeg er veldig glad for at jeg har frihet til å velge min kvinnerolle selv

Veldig mye positivt nå også, såklart, og er glad på kvinner som deg sine vegne. Men, jeg synes slettes ikke at vi kvinner har total valgfrihet til å velge vår egen kvinnerolle selv. Nå tror jeg mange føler at de er klin gale hvis de velger den tradisjonelle kvinnerollen. Nå er man jo "dum og lat" hvis man velger å være hjemme med barna mer enn maks 1 år, og presset på utdanning og prestisje i samfunnet er det heller ikke alle som klarer å henge med på. Noe av det jeg liker med "gamle dager" var at det da var mye mer vanlig å lære seg ett yrke, isteden for å MåTTE passe inn i utdanningsmalen. Jeg tror jeg selv ville vært mye lykkeligere i en mindre stresset tid, sjelen min er nok gammel HI

PRESSET til utdanning? De fleste som tar utdanning gjør det fordi de VIL, ikke fordi de blir presset til det. I Norge i dag har man valgfrihet mellom å jobbe på butikk, bensinstasjon, som ufaglært på sykehjem og barnehage, og mange mange andre yrker, eller ta utdanning. Man er som regel fattig som student, så tror ikke så mange ville ha gjennomført det hvis motivasjonen for å ta utdanning kun var fordi man var PRESSET til det. Fordi man vil utvikle sine evner og interesser innenfor et yrke/studieretning. Før i tiden var man nettopp presset til å trø hjemme. Det var ingen andre alternativer. Og nei, det er ikke noe som heter kvinnerolle man ikke kan velge. Kvinner er like smarte som menn, og har like store muligheter for å lykkes som menn i de fleste yrker. Det at du sier vi kvinner har en rolle fra naturen vi må passe inn i, er i beste fall svært dømmende og diskriminerende uttalelse!

 

Jeg mener slettes ikke at kvinner har en rolle fra naturen vi må passe inn i. Alle er forskjellige! Og jeg synes fortsatt ikke at samfunnet har blitt sånn at "alle" kan være seg selv. JEG tror jeg ville trivdes bedre på 50-60 tallet, ikke kun pga min egen rolle, men også mye fordi jeg tror jeg ville trivdes bedre i ett litt "roligere" samfunn.

 

Men, for all del, egentlig er jeg en veldig "moderne kvinne", så jeg er veldig veldig glad for mye med det moderne samfunnet også! Feks er jeg vegeterianer, noe som ikke hadde vært så lett på det tiden. Også er jeg veldig glad for at det nå for tiden er større aksept hvis man er "annerledes" enn normen. Så, kan godt hende jeg hadde trives ypperlig i ett moderne samfunn, men med litt lavere "Puls"..

 

HI

[Anonym bruker]

Tro meg, du hadde ikke fått det noe roligere av å vaske klærne i bekken, vaske opp for hånd, lage all mat fra bunn uten noe som helst halvfabrikata, aldri unne deg alenetid eller ferie og lignende. Det er ikke slik som det er i dag, der hjemmeværende husmødre har tid til å blogge om cupcakes, mote og slanking. Før måtte man faktisk JOBBE i hjemmet, det må man ikke i noe særlig grad i dag med alle de hjelpemidler som eksisterer.

[Anonym bruker]

Nåtiden selvsagt. Er veldig glad jeg har vanndo og dusj, ikke utedo og badebalje der man må varme opp vannet selv og bære tunge bøtter.

 

Vi lever lengre enn noen gang, har medikamenter som virker og kvinner dør ikke lengre ved fødsel eller barsel.

 

Ellers setter jeg pris på alle maskiner som gjør livet enklere, at vi har 2 dager helg hver uke og ferie. Mat er faktisk noe som kastes og vi har overflod. Vi reiser til andre verdensdeler dersom vi vil.

 

Jeg syns HI burde flytte til afrika eller midtøsten og bo der noen år, der kvinner blir kjønnslemstet, uten rettigheter og sulter, da får pipa en annen lyd, garantert.

[Anonym bruker]

Ville nok ha levd i vikingtiden, med det fellesskapet som fantes da, uten TV men hvor folk fortalte spennende historier og skrøner ved ilden på kvelden.

Jeg er flink med håndarbeid og kunne f.eks bli smed som var høyt aktet på den tiden. Mye forskning viser at kvinner hadde en høy posisjon i samfunnet. I Oseberskipet lå det f.eks en kvinne begravet.

I en tid hvor elvene fortsatt var rene, skogen full av vilt til å spise og verden var ukjent og spennende.

Før kristendommen kom og ødela en stor del av vår kulturarv med makt.

[Gjest sug lut]

Jeg hadde nok blitt brent på bål eller steina av menigheten i de fleste andre perioder så jeg ser for meg at nåtiden har mest for seg. Men ikke hvilken som helst nåtid hvor som helst - brenning og steining er fortsatt småstedspraksis litt for mange steder selv i Norge.

[Anonym bruker]

Ville nok ha levd i vikingtiden, med det fellesskapet som fantes da, uten TV men hvor folk fortalte spennende historier og skrøner ved ilden på kvelden. Jeg er flink med håndarbeid og kunne f.eks bli smed som var høyt aktet på den tiden. Mye forskning viser at kvinner hadde en høy posisjon i samfunnet. I Oseberskipet lå det f.eks en kvinne begravet. I en tid hvor elvene fortsatt var rene, skogen full av vilt til å spise og verden var ukjent og spennende. Før kristendommen kom og ødela en stor del av vår kulturarv med makt.

 

Samme her. Er veldig flink i håndarbeid og kunne sikkert holde hele landsbyen med klær, er også veldig glad i jakt og fiske, slik at det å få tak i mat hadde ikke vært et problem. Ut fra sagaer fra Norge og Island (hvor mye av dem er sant vites ikke), ser det ut som kvinner hadde mye mer anseelig posisjon enn både i senere kristendom-tiden, og nå med cupcakesbakende og bloggende pene dukker som holdes til pynt. Man kunne si sin mening, lede del av en hær eller skip og være tøff uten at menn synes du var lite feminin og for seriøs.