Gå til innhold

noen med erfaring med anorexia her? trenger hjelp.. tror jeg..


Anbefalte innlegg

Skrevet

huff. dette er vanskelig.. hater å innrømme det.. men jeg tror jeg er på vei tilbake til mathelvete.. har slitt med anoreksi før også.. men det er noen år siden sist nå.. men nå har jeg ikke spist på over en uke.. og jeg har gått ned 6,5 kg på 8 dager.. nå skal det sies at jeg er feit fra før så jeg har litt å ta av før det blir farlig altså..

men jeg vil ikke havne tilbake i det..

 

jeg vet ikke om det er det at jeg på død og liv vil slanke meg heller..

jeg vil jo det.. men noe sier meg at det kanskje er mer følelsen jeg har av at jeg ikke lenger har kontrollen over noen ting i livet mitt som gjør at det har blitt sånn igjen nå..

det å ikke spise og det å trene til det ekstreme kan jeg liksom kontrollere.. selv om jeg ikke kan kontrollere når jeg skal slutte med det :/

 

for jeg har ikke kontroll over dette heller...

 

alt som står i hodet på meg er MAT og TRENING!!

Må trene!! IKKE spise!! det er nesten som om det har blitt en slags tvangshandling..

 

og på en måte så ønsker jeg dette.. det høres helt absurd ut.. for jeg vil det samtidig ikke.. utrolig vanskelig å forklare..

 

kanskje noen som har vært i samme situasjon kan forstå hva jeg mener?

 

og kanskje dere kan gi meg noen gode råd?

 

jeg prøver forresten å spise.. men det er nyttesløst.. hvis jeg har i meg den minste ting så kommer det rett opp igjen.. av refleks.. det er ikke sånn at jeg putter fingrene i halsen eller noe.. det trengs ikke.. det bare skjer alikevel.. :(

 

vil så gjerne få hodet mitt til å innse at dette ikke er bra for meg..

men akkurat nå har nok hodet mitt overtaket på meg desverre :/

 

huff dette ble et rotete innlegg men håper dere kan forstå noe av det..

 

klem fra en frustrert og energiløs mor som heller vil ha overskudd til barnet sitt enn å drive med dette..

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Jeg skjønner den "vil ikke men vil likevel". Jeg ville snakket med fastlegen min selv om det er kleint og prøvd å spise veldig sunt i mellom tiden så du kan føle at det behager begge retningene på en måte. lykke til xx

Skrevet

Jeg har ikke så mye råd å gi deg dessverre, men jeg har vært der selv og vet hvor vanskelig det er. Nå har du kommet et bitte lite skritt på vei, du innrømmer her inne at du har et problem, og du innrømmer det for DEG SELV! Nå er det sånn at for at du skal få noe som helst utbytte at treningen, så må du ha noe å forbrenne, altså mat. Men jeg vet hvor vanskelig det er, og jeg vet hvordan den sultfølelsen bare blir borte etter noen dager uten mat. Jeg vil råde deg til å skaffe hjelp. Gjerne både psykolog og ernæringsfysiolog. Det hjalp mye for min del i alle fall. Lykke til kjære deg! :) Sender deg en god klem!

Skrevet

tusen takk for gode ord <3 går til oppfølging hos psykiater fra før.. så jeg skal dit nå denne uken.. spørsmålet er bare om jeg tør å si det.. :/ om hun ikke merker det selv da.. for det synes ganske gost at jeg har gått ned i vekt selv om jeg bruker store klær.. for alle klærne mine har av en eller annen merkelig grunn vokst noe voldsomt :P neida. skal ikke spøke med.. men jeg må liksom bare holde humøret oppe.. kjenner jeg er på randen til å bryte sammen... :(

dette er virkelig tungt! :/

jeg skulle gjerne spist sunt og alt det der. men problemet er at hvis jeg spiser så kommer det bare oppigjen.. og det er jo bare ennå verre spør du meg.. for da kan jeg jo får elektrolyttforstyrrelser i tillegg.. :/

skulle kanskje kuttet ned på treningen frem til jeg får i meg mat, men det er jo klin umulig det også :(

jeg har rett og slett blitt avhengig..

nei jeg må nok bare fortelle det til psykiateren..

men da er jeg samtidig bekymret for hvilke skumle tiltak hun kommer til å iverksette..

 

jeg har blitt sondeforet før og jeg har IKKE tenkt å bli det igjen for å si det sånn!!! :/

Skrevet

nr 4 er HI forresten

 

HI

Skrevet

Ja, det er jo sånn når man ikke spiser, så reagerer kroppen på å endelig få mat. Jeg merker fortsatt, mange år etter at det er mye jeg må styre unna. Kan blant annet aldri spise dessert, for da kommer det opp igjen, av gammel vane. Du må fortelle det! Det er bare deg selv det går ut over, og du må gjøre det før det går for langt. Du blir ikke satt på "kvangsforing" i første omgang, men om du ikke forteller noe til psykologen din så får du ikke hjelp før det er "for sent". For å gjenta meg selv, ernæringsfysiolog er tingen, da får du god hjelp blant annet i forhold til hva du bør holde deg unna. Et alternativ er jo næringsdrikker. Så får du i deg litt næring mens du gradvis begynner å spise.. :)

Skrevet

# 3 og # 6 er samme;)

Skrevet

jeg har prøvd nutridrinks også.. men de kom oppigjen de også.. tror hodet mitt "vet" hvor mange kalorier det er i dem.. huff.. jo mer jeg forklarer dette til dere jo mer innser jeg hvor langt inn i dette jeg egentlig er.. ja jeg har nok ikke noe annet valg enn å fortelle det.. vil virkelig ikke at det skal gå for langt..

 

HI

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...