Barn med ett år i mellom?

[Stolt Mamma til to <3]

Er det noen her som har barn med ca ett år i mellom?

 

Hvis det er det, hvordan er hverdagen deres? Er det veldig mye, eller kan det gå greit om man har en god sammarbeids plan i forveien?

 

Håper det er noen her med noen råd:)

[Anonym bruker]

1,5 år mellom jentene mine.

 

Siste svangerskapet ble tungt, var liksom ikke 100% i form igjen etter første og kroppen slet altså. Men det gikk jo på et vis, selv om det tok lang tid etterpå før jeg følte styrken var tilbake.

 

Første tiden gikk veldig greit egentlig, perioden fra minste var 10 mnd til hun begynte snakke var utrolig slitsom. Det var utrolig mye krangling, sjalusi, hyling og skriking, ikke mye søskenkjærlighet å spore

 

Heldigvis var minste tidlig med å snakke, for når det kom på plass løsnet det veldig. Når de kunne kommunisere lekte de på en helt annen måte og fikk plutselig veldig mye glede av hverandre.

 

Nå er de 3,5 og 5 år, perfekte lekekamerater og alltid sammen. Jeg er veldig glad for at de har hverandre, de holder sammen fra de står opp til de legger seg.

[Stolt Mamma til to <3]

Nei, jeg regner med at det blir tungt for kroppen å bli gravid igjen så fort. Så tenker jeg litt på hvordan det er med en nyfødt og en ettåring i huset.

 

Vi fikk en liten gutt 7.Februar i år, jeg skulle begynne på mini-piller siden jeg ammer. Da vi skulle ta testen vi fikk beskjed om før jeg skulle begynne på pillene testet jeg positivt.

 

Dette var ca to dager siden, ettersom jeg ikke har hatt mensen siden jeg fikk lillegutt så vet jeg ikke sånn ca hvor langt jeg er på vei. (nå vet jeg at full amming IKKE er en bra nok prevansjon)

 

Jeg er jo litt engstelig på hvordan dette her skal gå, abort er noe jeg virkelig ikke vil ta! Siden vi er i ett stabilt og godt forhold å har en på 7 år og lille gutt på snart 5 måneder fra før, å siden vi hadde tenkt til å prøve neste år igjen med tanke at aldersforskjellen på eldste mann blir så stor hvis vi venter for lenge.

[Gjest <3Barn&Engler<3]

12,5 mnd mellom storebror og lillesøster her

 

Svangerskapet med lillesøster var tøft, siste mnd var kroppen min såpass sliten, at jeg nermest var sengeliggende. Men det var ok, siden vi hadde god hjelp av familien ol

Nå er de da 16 mnd og 3,5 mnd, det er strevsomme dager, hvertfall nå som samboeren er borte på jobb 4 dager i uka (sover på arb.plassen) Jeg har null avlastning på noe vis, når far i huset er borte slår storebror seg vrang, siden han er pappa dalt, det tar meg 4-6 timer å få han til sengs på kvelden, eller.. jeg får han fort til sengs, men han tuller, gråter og baser i 4-6 timer. Når han enderlig sover blir det husarbeid, det jeg ikke får gjort når han er våken. Så blir vel 4-6 timer søvn på meg når jeg er alene med ungene.

 

Det sies jo at det er det første året som er "verst", men når minste starter å gå litt, spiser maten selv osv, så blir det nok litt lettere Storebror starter 50% i bhg nå i august, så da får vi se om det hjelper på

[Stolt Mamma til to <3]

Ja, vi har det litt sånn vi også. Samboeren kan bli borte alt fra ett døgn til nesten 2 uker. Men etter at vi fikk minstemann så har jeg bedt han om at jobben kan sende andre hvis det er oppdrag som er lengere enn en uke.

 

Vi får hjelp fra familie vi også, men stort sett fra hans familie da jeg flytta fra byen min til hans. Hva gjør man ikke for kjærligheten;)

 

Hjemme så har jeg fått masse hjelp, siden jeg fikk dattra mi som 17 åring å ville gå ferdig vgs. Jeg regner med at men trenger hjelp når man får så tette barn, så jeg håper familien hans kan være like hjelpsomme som min:) Nå har vi en datter på 7 år som er veldig hjelpsom så kanskje jeg får litt hjelp av henne, men hun er jo fortsatt ett barn så jeg vil ikke gi henne så mye ansvar, å jeg må jo selvfølgelig ha tid til henne!

 

Jeg er så redd at hun skal føle seg ensom eller etterlatt på en måte. Jeg får vel håpe og gjøre det beste ut av det, å det er fint å høre at andre klarer seg bra med så tette barn:)

[me_87]

to er som ti sies det:P

[Anonym bruker]

Vi har 16 mnd mellom nr 1 og nr 2. Så har vi 16 mnd mellom nr 2 og nr 3. Så blir det 20 mnd mellom nr 3 og nr 4.

 

For oss går det veldig bra. Og veldig glad vi har de tette. De leker kjempe fint sammen og blir lært opp til å være tålmodige, hjelpsomme og omsorgsfulle mot oss og hverandre. Men merker på kroppen min nå, at nå begynner jeg bli sliten Så blir nok sistemann dette

 

Men nå er mannen der alltid for meg og barna når han ikke er på jobb, eller har andre ting han må fikse Ellers hadde det nok ikke gått så bra.

 

Og dette var jo noe vi ville begge to, og var innstilt på det.

 

Og en ting til ja; rutiner er verd mye! Da får vi trygge og fornøyde barn.