Får avsmak av snille menn

[mamma07&09]

Har vært sammen med engang med psykopatiske trekk nesten halve livet mitt, og har vokst opp med en far som var alkoholiker. Altså er jeg ikke vant til å ha det trygt og godt og får derfor kalde føtter med en gang en kjekk og grei mann blir for intens og vil gi meg alt jeg egentlig har ønsket meg av omsorg. Sånn har det vært med alle snille menn jeg har møtt, de blir for kjedelige rett og slett. Hva kan jeg gjøre for å snu dette mønsteret? Har knust noen hjerter og gidder ikke å fortsette sånn.

[Anonym bruker]

Dessverre mange som går i den fella... Vi søker ofte det som er "kjent", og er kanskje blitt vant med at det alltid skal være en form for stress (spenning) for at livet skal være riktig.

Når man tar det sammen med at man ofte har fått en mer eller mindre ubevisst innpoding av at man ikke er verdt mye og god oppmerksomhet - da har man en dårlig kombinasjon.

Man ser "normalitet" gjennom feil briller, og tror ikke man er verdt det som er godt. Joda, man vet jo det logisk, selvfølgelig, men altfor ofte vet man det ikke følelsesmessig at man faktisk er verdt mye godhet.

 

Jeg ville funnet noen å prate med dette om, det å se hva som er ditt mønster og hvorfor du har utviklet akkurat ditt mønster.

 

De snille mennene kan ofte by på veldig mye spenning om man tar seg tid til å la dem får vise disse sidene - men spenningen ligger på et annet plan enn den spenningen man får hos syke og dominerende menn.

 

Jeg trodde ikke jeg var slik som jeg har beskrevet over, men måtte til slutt innrømme det for meg selv. Innerst, innerst inne så sitter det en del som ikke tror jeg er verdt all godheten og snillheten de snille mennene byr på. Og så finner jeg på "unnskyldninger" om at de ikke er spennende nok, eller hva som helst, egentlig - slik at jeg kan forsvare for meg selv å gjøre det slutt.... Jeg måtte ta et ordentlig oppgjør med meg selv! Hittil er det ingen jeg har falt så totalt hodestups for som de som har en dose "spennings"-mann i seg - men det er jo ikke holdbart. Men den jeg har hatt aller dypest følelser for, det var faktisk en av de gode - bortsett fra at jeg den gang ikke trodde jeg var god nok for ham (det tok meg mange år etterpå før jeg forstod det). Men jeg kommer stadig nærmere de gode nå, altså, å kunne finne de gode spennende også - og det er en mye bedre følelse!!

 

Du er den eneste som kan finne ut av dette, og du er den eneste som kan endre det. Men av og til trenger man litt hjelp til å sortere følelser og tanker Det viktigste er at du er motivert for å finne ut av dette og gjøre noe med det. Lykke til!