Hvorfor er jeg slik?

[Anonym bruker]

Jeg har hatt en veldig tung oppvekst, har vært veldig stille, så når jeg først blir trygg på en prater jeg heletiden, om alt. Jeg skjønner at det blir slitsomt men vil bli tatt som en plagsom person, uansett jeg prater heletiden, jeg blir utrygg og tror personen er irritert om jeg ikke får svar..

Er også slik at om en sier noe positivt til meg vil jeg, eller hjerna mi, få det frem til noe negativt.. og om noen sier noe negativt må jwt forsvare meg selv, noe jeg må uansett føler jeg..

 

Jeg var hos en venn som jeg liker godt, pratet masse der og, og jeg sa at han skulle si ifra om jeg var plagsom.. han sa ifra, og jeg begynte og argumentere og forsvare meg.. dette er veldig slitsomt, både for de som står meg nær og meg selv..

 

Flere som er slik eller som kan gi meg råd på å bli roligere uten å bli utrygg...

[Anonym bruker]

Vil ikke bli tatt som en plagsom person, mener jeg..

[Anonym bruker]

?

[Anonym bruker]

Jeg var en del slik tidligere - har også hatt en tøff barndom/ungdomstid.

 

Jeg ble ofte ganske ensom som liten og når jeg da først fikk god kontakt med noen så var jeg nærmest "utsultet" på å kommunisere. Hjemmefra var jeg vant med å få kritikk for ting som jeg ikke kunne noe for, det var usaklig kritikk og endring av regler hele tiden (ofte uten at det var sagt noe om det) som gjorde at jeg stadig måtte forsvare meg fordi jeg jo ikke hadde ment noe galt og ikke gjort noe galt.

 

Det kan hende det kan hjelpe å få litt terapi og snakke om ting, det hjalp i hvert fall meg