Sykefraværet til gravide.

[Snuppelupp1988]

Noe langt innlegg... Puh...

 

Trur jeg har lest de fleste artikkler om at sykefraværet øker blant unge gravide mellom 18-25 år. Og ser hele tiden at det er en rød tråd som altid går igjen. Ja fraværet har økt, men de har ikke noe grunnlag å legge bak statistikken sin på hvorfor dette skjer.

 

Går frem i infomasjonen at sykefraværet har økt med hele 60 % i forhold til menn siden 1970. Og mellom 1995-2007 ifølge statistisk sentralbyrå at det har økt med 50 % fra 16-24 %.

 

Veldig mye tall som kommer frem. Men hvorfor finner de ikke ut grunnen til dette? Det sier seg selv at fra 1970 at det ikke var mange kvinner ute i arbeid. Var fortsatt mange hjemmeværende kvinner og kvinnebevegelsen fikk en ny giv i 1970 og flere kom ut i arbeid fra 1980 årene. Så at økningen ble såpass stor er jo opplagt. Flere kvinner i arbeid og statistikken vil jo så klart skyte i været når man kommer med sine %. Menn var hovedgruppen før, så å sammenligne menn som altid har vært i arbeid og kvinner som først satte sitt inntog mye seinere. Blir feil. Etter min mening.

 

Så tilbake til nå tid. Sykefraværet øker ennå. Hvorfor? Er det enklere å bli sykemeldt, dårlig arbeidsmoral, eller er det all denne hysterian det er ved å gå gravid? Du skal ikke spise datt, ikke gjøre datt. Leger og jordmødre har alle sine egen meninger. Påvirkning fra alle generasjoner som også har sine meninger og er man første gangs gravid så blir man jo frynsete i nervene pga all infomasjonene som blir kastet etter deg.

 

Min historie er ganske grei. Hadde en stor blødning som gjorde at jeg blei sykemeldt i tre uker pga en tung fysisk krevende jobb. Tilbake i arbeid rett etterpå. Tre måneder på vei utviklet jeg spise vegring noe som varte helt til måned fire/fem. Nesten det ble sykehusinnleggelse for å få i meg næring. Men fortsatt i jobb. I måned seks blei jeg kalt inn på teppet hos ledelsen og fikk beskjed om å dra til legen for å sykemelde meg 50 %. Arbeidsmoralen min er høy så når andre ser at hele meg skriker av smerte pga rygg, bekken, svimmelhet, likbleik som jeg var så var det ikke noen annen mulighet. Sykemelding blei det og alle prøvene mine var absolutt langt fra bra. Så nå er det legesjekker to ganger i måneden. Legen min vil ha meg fra 50 til 100 % sykemelding forde hun mener jeg er en håpløs arbeidsnarkoman, noe som aboslutt stemmer Så nå har jeg skriki meg til tre uker til på jobb så jeg bare får lært opp min stedfortreder og så vekk fra jobb! Til min familie og kjæreste glede. Men så klart jeg utsetter lillegutt og meg selv for å havne i grøfta så ja det er det beste å jobbe opptil 300 timer i måneden er normalt for meg, men begrensinger har man. Selv for de med høy arbeidsmoral

 

Har flere venninner som har snylta på nav fra den dagen de ble gravide. De kunne resie på ferier, dra ut og kunne trene vær dag. Men her spiller jo legene inn. De har jo faktisk den største rollen for å få sykefraværet ned. Hvis de deler ut legeerklaringer i hytt og pine så klart flere blir snyltere. Jeg er oppvokst med bestemødre som rolle modeller så har fått printa den gamle skolen inn i hodet. Du skal gjør deg fortjent til alt i livet. Ingen ting kommer gratis. Men ja, ser selv blant de yngre at arbeidsmoralen er dårlig. Hodepine er nok til å holde seg borte fra jobb.

 

Så skal man starte med å få sykefraværet ned så må man begynne med sin egen generasjon. Alle spiller en rolle for hvilken holdninger man får i livet og jeg mener at den eldre genrasjonen og min så klart må begynne å gå i seg selv og kreve mer av sin egen person og andre.

 

Og legene må komme på bane og stille flere spørsmål og krav. Selv om man ikke vil eller klarer å jobbe 100 % så klarer man fortsatt å jobbe noe redusert. Noen dager er bedre enn ingen ting. Og nav er den andre etaten som må på bane. Har lest på nav at de skal følge opp langtids sykemeldte for å prøve å få de mer ut i jobb. Men i løpet av min periode har jeg ikke fått en tlf eller et brev. Alle må gjøre en innsats og følge opp det som blir sakt og skrevet.

 

Mange grunner til sykefraværet øker, men syns de skal kartlegge vær eneste grunn før de går hardt ut mot gravide. Noen snylter, men mange fortjener absolutt å være sykemeldt uten å måtte forsvare seg selv.

 

Jeg har allerede dårlig samvittighet for mitt sykefravær. Men må bare heve meg over det og si at jeg ærlig har rett til å sette meg ned å ta et pust i bakken før lille gutt kommer

[nr 1 Nes H]

Det var jammen godt skrevet... og jammen så sant

[mamma.no]

Ja, du høres ut som en arbeidshest fra "gamle skolen" og det er godt det finnes slike fortsatt Beundringsverdig og flott innstilling......ja, så lenge den er hensiktsmessig ifht deg og barnet da. Det er ikke enger bare deg det er snakk om her, så det er bra at du hører på det andre øret også

 

Jeg venter nr.3, er 19 uker på vei og min lege har nylig sm meg 50%. Regner med at det fortsetter til jeg går ut i permisjon, det håper jeg i hvertfall...

 

Nå fungerer dagene mye bedre og det finnes både rom og tid til å ta seg av de to andre barna, huset og en får litt tid til/for seg selv.

 

Lykke til videre til alle - sykemeldt eller ikke

 

PS! Ser en annen ting om Nav her. Hvor lenge har du vært sm? Jeg fikk et brev fra Nav etter vel 5 uker sm i 50%. Har hatt samtale sammen med sjefn og fyllt ut de nødvendige papirer. Neste samtale skal vi ha om 6 uker. Har du gått gjennom dette med din jobb? Mener papirene skal sendes til Nav..

Endret 22. juni 2012 av mamma.no

[Snuppelupp1988]

Takk for det og lykke til til deg å

 

Vært 50 % nå i to måneder snart. Men nav kontoret i kommunen min er ikke kjent for å gjøre jobben sin som de skal desverre. Alt av papirer har de fått.

 

Har nå en flott ledelse som passer på at de tilretterlegger der de kan osv, så nav kan ikke bidra med noe i denne "saken", men så klart burde de jo gjort jobben sin og tatt kontakt hvis ting skal bli rikitg i dems øyne

[Rampegutt08+Bøllefrø12]

Bra skrevet! Sist svangerskap var jeg sprek som om jeg aldri skulle hatt en bul på magen en gang, og jobbet 100% frem til permisjonen Har alltid hatt tanken: Hvorfor sykemelder noen seg så lett, så tidlig, så lenge? Helt til jeg ble gravid med 2.mann og kvalmen herjet som verst. Gikk på jobb i 3 måneder mildt sagt DRITdårlig og følte meg helt elendig. Så ingen annen utvei og blei sykemeldt 2-3 uker hvor jeg lå strak ut og gjorde ingenting annet. Kom meg litt til hektene og ut i jobb og siden har det jo gått greit.

 

Mens jeg var dårlig disse månedene, så slo tanken meg på alle disse som virkelig har det sånn nærmest hver dag, som rett og slett ikke fungerer uten å være helt eller delvis sykemeldt av en eller annen grunn - at de faktisk bare må benytte denne gode ordningen vi har i Norge. Selvfølgelig finnes det de som faktisk kunne ha jobbet og som kanskje liker bedre å gå hjemme, men sånn kommer det alltid til å være. Det får gå på deres egen samvittighet, selv om det er aldri så irriterende å se på.

 

Vi må bare ikke dra alle under en kam, og huske på at noen har synlige grunner - mens noen andre kan ha grunner de ikke vil dele med andre. Arbeidplass, tilrettelegging, miljø, helse.. Alt spiller inn. Det kommer ikke an på om man jobber 300, 140, 100 eller 70 timer i måneden. Ingen er bedre ann andre av den grunn spør du meg...

[Veslepus86]

Jeg ble sykmeldt i 100% i 4 første mnd pga oppkast og konstant kvalm. Hadde ikke sjans å gå på jobb. Gikk å kastet opp, bare jeg tok ut av oppvaskmaskinen.

 

Når kvalmen ble borte, fikk jeg litt etter litt mer vondt i bekkenet og korsryggen, men greide å jobbe 50% på sykehjem. Husker ikke helt når jeg ble 100% sm igjen, men tror det var rundt 6 mnd. Men selvom jeg var 100% sm, var jeg på jobb en dag i uka på 3 timer. Det var mer enn nok pga bekkenløsningen.

 

Jeg var i ellers i fin form, så hadde jeg ikke hatt bekkenløsning, hadde selvsagt vært på jobb. Men jeg fikk ros av sjefen at jeg faktisk kom tilbake. For hun sa at det ikke var vanlig å være 100%sm i så lang tid og så komme tilbake igjen.

 

Men det er en ny lov, som sier at arbeidsgiver skal sende inn noen skjemaer til Nav innen noen frister. Gjør ikke arbeidsgiver det, får dem en bot dem må betale. Jeg har fått god oppfølging og tilrettelegging. Har også hatt et møte med Nav.

[Tina-30]

Hvis man spyr i ett sett er det en selvfølge å ikke komme på jobb.Men er man gravid,da skal man bare holde ut og tåle alt fordi det er selvforskyldt..har man bekkenenet ut av ledd eller skiveprolaps er det ok at kolleager er sykemeldte.Men absolutt ikke hvis de er gravide.

[Snuppelupp1988]

Jeg ble sykmeldt i 100% i 4 første mnd pga oppkast og konstant kvalm. Hadde ikke sjans å gå på jobb. Gikk å kastet opp, bare jeg tok ut av oppvaskmaskinen. Når kvalmen ble borte, fikk jeg litt etter litt mer vondt i bekkenet og korsryggen, men greide å jobbe 50% på sykehjem. Husker ikke helt når jeg ble 100% sm igjen, men tror det var rundt 6 mnd. Men selvom jeg var 100% sm, var jeg på jobb en dag i uka på 3 timer. Det var mer enn nok pga bekkenløsningen. Jeg var i ellers i fin form, så hadde jeg ikke hatt bekkenløsning, hadde selvsagt vært på jobb. Men jeg fikk ros av sjefen at jeg faktisk kom tilbake. For hun sa at det ikke var vanlig å være 100%sm i så lang tid og så komme tilbake igjen. Men det er en ny lov, som sier at arbeidsgiver skal sende inn noen skjemaer til Nav innen noen frister. Gjør ikke arbeidsgiver det, får dem en bot dem må betale. Jeg har fått god oppfølging og tilrettelegging. Har også hatt et møte med Nav.

 

Stor respekt for de 3 timene Høres lite ute i øyne til mange, men veit hvordan det er

 

Flott at du har fått oppfølging fra nav. Nav kontoret mitt har fått det dem skal av papirer fra min jobb, men som sakt i tidligere innlegg så er de veldig kjent for å ikke gjøre jobben sin. Desverre veldig mange som kan si det samme. Tok tre måneder ca før mine første sykepenger dukket opp forde de klarte å rote bort et eller flere papier gang på gang og jeg selv som måtte ringe dem å spørre. For brev eller en tlf kunne de ikke ta til meg.

 

Noen nav kontorer er fantastiske andre klarer ikke å få jobben gjort.

 

Men får vel et brev eller tlf fra dem når ungen er ute

[Snuppelupp1988]

Hvis man spyr i ett sett er det en selvfølge å ikke komme på jobb.Men er man gravid,da skal man bare holde ut og tåle alt fordi det er selvforskyldt..har man bekkenenet ut av ledd eller skiveprolaps er det ok at kolleager er sykemeldte.Men absolutt ikke hvis de er gravide.

 

Så klart er det greit at man er sykemeldt pga graviditet. Men det ligger mye bak om man faktisk er så dårlig som man skal det til eller at man ikke er det, men vil ha fri. Der det er vanskelig.

 

Gravide blir sett ned på noen steder fordi det er mange som sykemelder seg uten grunn og disse som ødelegger for de som faktisk er så dårlige at de ikke fungerer normalt.

 

Graviditet er ingen sykdom, men med alle plagene som kan følge med fra person til person gjør hverdagen helt anderledes og vondt verre på mange områder.

 

Jeg er førstegangs gravid og er glad for at jeg er det. For å måtte passe på en småtass ved siden av ville vært tungt.

 

Har nok med å plukke opp arbeidstøyet til mannen som ligger strødd over alt til tider

[Veslepus86]

Jeg ble sykmeldt i 100% i 4 første mnd pga oppkast og konstant kvalm. Hadde ikke sjans å gå på jobb. Gikk å kastet opp, bare jeg tok ut av oppvaskmaskinen. Når kvalmen ble borte, fikk jeg litt etter litt mer vondt i bekkenet og korsryggen, men greide å jobbe 50% på sykehjem. Husker ikke helt når jeg ble 100% sm igjen, men tror det var rundt 6 mnd. Men selvom jeg var 100% sm, var jeg på jobb en dag i uka på 3 timer. Det var mer enn nok pga bekkenløsningen. Jeg var i ellers i fin form, så hadde jeg ikke hatt bekkenløsning, hadde selvsagt vært på jobb. Men jeg fikk ros av sjefen at jeg faktisk kom tilbake. For hun sa at det ikke var vanlig å være 100%sm i så lang tid og så komme tilbake igjen. Men det er en ny lov, som sier at arbeidsgiver skal sende inn noen skjemaer til Nav innen noen frister. Gjør ikke arbeidsgiver det, får dem en bot dem må betale. Jeg har fått god oppfølging og tilrettelegging. Har også hatt et møte med Nav.

Stor respekt for de 3 timene Høres lite ute i øyne til mange, men veit hvordan det er Flott at du har fått oppfølging fra nav. Nav kontoret mitt har fått det dem skal av papirer fra min jobb, men som sakt i tidligere innlegg så er de veldig kjent for å ikke gjøre jobben sin. Desverre veldig mange som kan si det samme. Tok tre måneder ca før mine første sykepenger dukket opp forde de klarte å rote bort et eller flere papier gang på gang og jeg selv som måtte ringe dem å spørre. For brev eller en tlf kunne de ikke ta til meg. Noen nav kontorer er fantastiske andre klarer ikke å få jobben gjort. Men får vel et brev eller tlf fra dem når ungen er ute

 

Ja, de 3 timene var mer enn nok. Høres lite ut for mange, men heldigvis de fleste på jobb og venner forstod det.

 

Ja, ikke hatt noe problemer med Nav, helt til Nå. Gikk ut i permisjon i går og ikke fått svar på permisjonssøknaden. Dro dit i går for å høre og da hadde dem ikke fått inn skjemaene fra arbeidsgiver. Takk, for den. Dem kunne jo ha sagt ifra enten til meg eller arbeidsgiver. For dem har sikkert vist det enn stund.Så da vet jeg ikke hva som skjer. :s Argh

[mamma.no]

Men for å være helt ærlig....sånn som jeg har det i dag med en storebror på snart 5 år, en lillebror på 1,5 år, en mann.......en enebolig med hage m.m. Når jeg nå er 19 fullgåtte uker, så har jeg så nok med meg selv og mitt at det ikke kunne falle meg inn å hverken bry meg eller grubler over hvorfor så mange gravid er sykemeldt, blir sykemeldt, blir sykemeldt tidlig etc. Det kunne seriøst ikke brydd meg mindre Jeg selv er 50% sykemeldt fordi min lege ville det og det fant jeg ut ikke var så dumt. Vi er alle forskjellige og kan gruble over mye rart, men akkurat dette får hverken jeg eller andre gravide gjort noe med. Og det er ikke opp til meg å bedømme hvorvidt en sykemeldig er på sin plass eller ikke. Hva vet vi egentlig om naboen? Ja, altså sånn eeegentlig? Alle har bagasje - synlig og usynlig. Alle har grenser i større eller mindre grad. Noen er fryktelig flinke i jobben sin og står på til tusen, mens andre er supersøte og litt for snille som aldri sier nei til venner.... Noen tar seg av hjemløse katter, gir de mat og omsorg. Noen smiler til en ukjent og sier hei. Jeg reiser meg på bussen og gir sete mitt til en gammel dame Vi prøver vel alle så godt vi kan, gjør vi ikke? La oss bry oss om hverandre, ville hverandre det beste. Ikke døm ut i fra hva du tror - men ut i fra hva du ser...

 

Dette er ikke skrevet til HI eller andre, det er bare skrevet...

[★tøysekroppen&prinsene★]

Men for å være helt ærlig....sånn som jeg har det i dag med en storebror på snart 5 år, en lillebror på 1,5 år, en mann.......en enebolig med hage m.m. Når jeg nå er 19 fullgåtte uker, så har jeg så nok med meg selv og mitt at det ikke kunne falle meg inn å hverken bry meg eller grubler over hvorfor så mange gravid er sykemeldt, blir sykemeldt, blir sykemeldt tidlig etc. Det kunne seriøst ikke brydd meg mindre Jeg selv er 50% sykemeldt fordi min lege ville det og det fant jeg ut ikke var så dumt. Vi er alle forskjellige og kan gruble over mye rart, men akkurat dette får hverken jeg eller andre gravide gjort noe med. Og det er ikke opp til meg å bedømme hvorvidt en sykemeldig er på sin plass eller ikke. Hva vet vi egentlig om naboen? Ja, altså sånn eeegentlig? Alle har bagasje - synlig og usynlig. Alle har grenser i større eller mindre grad. Noen er fryktelig flinke i jobben sin og står på til tusen, mens andre er supersøte og litt for snille som aldri sier nei til venner.... Noen tar seg av hjemløse katter, gir de mat og omsorg. Noen smiler til en ukjent og sier hei. Jeg reiser meg på bussen og gir sete mitt til en gammel dame Vi prøver vel alle så godt vi kan, gjør vi ikke? La oss bry oss om hverandre, ville hverandre det beste. Ikke døm ut i fra hva du tror - men ut i fra hva du ser... Dette er ikke skrevet til HI eller andre, det er bare skrevet...

 

kunne ikke sagt det bedre selv!!

[♣ Christiane ♣]

En annen mulig årsak til høyere sykefravær blandt unge gravide kan jo være at arbeidsgiver er dårligere til å tilrettelegge for at den gravide skal kunne holde seg i jobb. Og ikke alle 18-25 år gamle jenter er klar over hva de har krav på.

 

Jeg er heldigvis en av de som både tåler mye kjas/mas/smerter og ubehag før jeg legger meg ned og dør, men sånn er jeg bare skrudd sammen.

 

Jobbet 100% + overtid helt fram til permisjon med nr 1, og er nå i uke 16 med nr 2, fortsatt uten en sykemelding i sikte.

Og ja, jeg var stuptrøtt og dritkvalm i 8 uker, men har toalett innen 5 meter fra pulten, så det gikk fint :-)

Håper det varer helt ut denne gangen også.

Jeg tilrettelegger for meg selv, da disse single barnløse gutta jeg jobber sammen med ikke har en døyt kunskap om graviditet, hehe.

 

Men, jeg ble faktisk utsatt for mye press fra jordmor de siste 2 månedene sist.

Skal du ikke sykemelde deg snart, er ikke den jobben altfor slitsom osv. Svarte kontant nei, var jo i helt fin form.

Hvis det er mange som får høre det samme og ikke er like bastante på å stå på sitt, så er det jo ikke rart det er mye sykemeldinger ute å går.

[November-spire-79]

Dette med sykemelding og trening: Det er mange som er på trening for å bygge opp en ødelagt rygg eller andre kroppsdeler. Det må være lov å være der å prøve å trene seg opp for å klare å holde ut i 8 timer på jobb......Ikke døm de som er der for de har kanskje fått beskjed av legen om et program. Følte veldig på dette selv en gang jeg var sykemeldt og måtte gjøre noen øvelser på gymmen.

[Ingunn89]

TS: du fatter ikke hvorfor sykefraværet er så høyt hos gravide, også har du vært borte nesten hele svangerskapet selv.... Litt kjapt ute med å dømme andre kanskje? Ikke bare du som kan være dårlig.

[Mango86]

Jeg var sykmeldt fra jobb i uke 9-15 ca pga kvalme og oppkast. Kom meg ikke på butikken en gang (eller jeg turte ikke til slutt etter å ha kastet opp x-antall ganger utenfor...)

Ble sykmeldt nå igjen, er i uke 19+1, pga bekkenløsning. Sliter veldig på jobb siden jeg står, går og har mye tunge løft. 7,5-8 timer på jobb fungerer da ikke, jeg er "ødelagt" etter max 3 timer på jobb, og da fungerer jeg ikke når jeg kommer hjem

Syns det er fryktelig kjedelig og slitsomt å gå hjemme også, jeg vil jo så gjerne være på jobb, men takler ikke alle smertene når jeg kommer hjem (blir ikke gjort noe hjemme, hverken matlaging, stelle meg eller gjøre noe husarbeid)...

[Snuppelupp1988]

TS: du fatter ikke hvorfor sykefraværet er så høyt hos gravide, også har du vært borte nesten hele svangerskapet selv.... Litt kjapt ute med å dømme andre kanskje? Ikke bare du som kan være dårlig.

 

Har vel ikke dømt noen i mitt innlegg, stiller bare spørsmål hvorfor det er sånn Kan du forklare den delen der jeg dømmer noen som helst?

 

Og hele poenget mitt med innlegget var at de ikke kan kartlegge grunnene for det økende sykefraværet, men går hardt ut med at de fleste har dårlig arbeidsmoral, gidder ikke, skylder på for lite plager osv. Så jeg stiller spørsmål til de som faktiskt sitter på denne statistikken.

 

Ja jeg har vært mye sykemeldt, for de plagene jeg har kunne vært farlig for meg og lillegutt. Nå er jeg 100 % sykemeldt pga blødninger, så da har jeg ikke noe valg. Jeg er arbeidsnarkoman tvers igjennom. Skulle gjerne jobba og ikke gått hjemme hele dagen. Har en jobb som jeg ser på som mitt andre hjem, men som jeg ikke kan være. Noe som gnager desverre :/

 

Men utdyp gjerne der jeg dømmer? For ser ikke at jeg gjør det...

 

"Mange grunner til sykefraværet øker, men syns de skal kartlegge vær eneste grunn før de går hardt ut mot gravide. Noen snylter, men mange fortjener absolutt å være sykemeldt uten å måtte forsvare seg selv."

[Snuppelupp1988]

Jeg var sykmeldt fra jobb i uke 9-15 ca pga kvalme og oppkast. Kom meg ikke på butikken en gang (eller jeg turte ikke til slutt etter å ha kastet opp x-antall ganger utenfor...) Ble sykmeldt nå igjen, er i uke 19+1, pga bekkenløsning. Sliter veldig på jobb siden jeg står, går og har mye tunge løft. 7,5-8 timer på jobb fungerer da ikke, jeg er "ødelagt" etter max 3 timer på jobb, og da fungerer jeg ikke når jeg kommer hjem Syns det er fryktelig kjedelig og slitsomt å gå hjemme også, jeg vil jo så gjerne være på jobb, men takler ikke alle smertene når jeg kommer hjem (blir ikke gjort noe hjemme, hverken matlaging, stelle meg eller gjøre noe husarbeid)...

 

Uff, skjønner at det ikke er lett :/ Eneste trøsten er at det går over. Selv om tiden snegler seg av sted. Sett pris på de gode dagene ( ikke hatt så mange av dem, men en dag var mye å glede seg over)