En venn som har sviktet

[Anonym bruker]

I blant tror jeg at selv som voksne oppfører noen seg som i en evig ungdomskole... Selv om både jeg og henne jeg skal fortelle om nå har rundet 30 år.

 

Hør på dette. Jeg har hatt en venninne i 5 års tid. Vi har jobbet i samme store bedrift, og det var slik vi ble kjent. Men vi har hørt til i to helt forskjellige bygg. Jeg jobber som en vanlig lønns- og kontormedarbeider og hun har en høyere stilling der hun sikkert tjener 700 000 i året regner jeg med. Hun er kjempedyktig og smart innenfor sitt fagfelt.

 

Men så har dette skjedd: Vi ble flyttet inn i samme bygg pga ombygging på jobben for snart 6 mnd siden. Og da oppdaget jeg at hun "latet" som at hun ikke kjente meg så godt hvis hun gikk sammen med de andre "kaksene" på jobb som tjener veldig godt. Hun ville bare henge med de som var like "fine" som henne selv. Hvis vi satt i det samme pauseområdet og hun kom gående smilte jeg alltid og sa hei. Da kom hun flere ganger med et smil tilbake som lignet mer på en grimase enn et smil. Nå har vi aldri kontakt lenger. Det virker som hun ble redd for at noen skulle oppdage at vi var venner??

 

Jeg er bare skuffet og lei meg. Og så er denne følelsen av å ikke være "bra nok" vond, selv om jeg vet at det er hun som oppfører seg som en fjortis. Hun har ingen rett til å føle seg bedre enn meg selv om hun har en flottere jobb en meg. Jeg skjønner ikke hva som har skjedd. Hun føler vel hun har vokst fra meg. Jeg sitter her med mann, barn og huslån. Mens hun har en flott karriere foran seg i en singeltilværelse...

[Gjest MMJ]

Hehe, jeg digger slike folk, ja, avsløre slike folk. Jeg ville bare gått og satt meg ved siden av henne neste luchpause - og så mimret og mimret over alt det morsomme dere har gjort. Kanskje spørre om ikke det skal finne på noe snart igjen og slikt.

 

Jeg er nok litt "fæl", men slike folk takler jeg ikke, så jeg Må avsløre fasaden dems!

 

Kanskje ikke noen veninne å samle på likevel, eller?

[Heihånåerdetjuligjen]

Hvis dette er en god venninne du kjenner godt, så hadde jeg spurt om hvorfor hun er blitt så annerledes på jobb. Si at du har merket at hun overser deg totalt når hun er sammen med andre kolleger, og spør om det er noen grunn for det? Ikke sikkert hun tenker over det selv egentlig......

[Anonym bruker]

Er du så sikker på at det er det hun føler7tenker.

kanskje hun heller ville sitte med deg, men føler at hun er "nødt" til å sitte sammen med de hun jobber med?

[Clue]

Mann, barn og huslån er for det meste bedre enn karriere og singeltilværelse.

 

Hvor mye kontakt har dere på fritida nå?

 

Kan hende at hun ikke kan ha så mye kontakt med deg som hun ønsker i jobbsammenheng, uten at det betyr at hun er en dårligere venn privat.

[Anonym bruker]

Har du noen gang tenkt på at hun er sjalu på deg selv om hun har karriere, penger og suksess på jobb??

Når det er sagt så høres hun skikkelig umoden og teit ut, like så greit at dere ikke har så mye kontakt.

 

ps: barn,hus og mann er vel mer status enn karriere?? ))

[Anonym bruker]

Hehe, jeg digger slike folk, ja, avsløre slike folk. Jeg ville bare gått og satt meg ved siden av henne neste luchpause - og så mimret og mimret over alt det morsomme dere har gjort. Kanskje spørre om ikke det skal finne på noe snart igjen og slikt. Jeg er nok litt "fæl", men slike folk takler jeg ikke, så jeg Må avsløre fasaden dems! Kanskje ikke noen veninne å samle på likevel, eller?

 

Hun avslørte seg ja. Hun er ikke noen venninne å samle på likevel. Og jeg som trodde dette var et vennskap som ville vare.

 

Jeg kommer nok ikke til å sette meg hos henne i lunsjpausen. Siden hun gir meg nesten en kald skulder så skal jeg for alltid huske dette og ikke omgås henne på fritiden mer heller.

[Anonym bruker]

Har du noen gang tenkt på at hun er sjalu på deg selv om hun har karriere, penger og suksess på jobb?? Når det er sagt så høres hun skikkelig umoden og teit ut, like så greit at dere ikke har så mye kontakt. ps: barn,hus og mann er vel mer status enn karriere?? ))

 

HI som svarer.

 

Jeg har egentlig ikke tenkt på at hun kan være sjalu... Men du sier kanskje noe der??

 

Ja det er veldig dårlig oppførsel av henne. Hadde virkelig ikke trodd at en venninne av meg skulle få meg til å føle meg mindreverdig på jobb. Har liksom ikke brydd meg om kaksene på jobb som har gått rundt med en kjepp i rompa og følt seg bedre enne andre. Men når det er en venninne av meg som jeg har pleid å omgås privat blir det bare vondt. Men jeg skal greie å riste det av meg.

 

Takk for svar til deg også.

[Anonym bruker]

Mann, barn og huslån er for det meste bedre enn karriere og singeltilværelse. Hvor mye kontakt har dere på fritida nå? Kan hende at hun ikke kan ha så mye kontakt med deg som hun ønsker i jobbsammenheng, uten at det betyr at hun er en dårligere venn privat.

 

Jeg også syns at mann, barn og huslån er myye bedre enn mye penger og singeltilværelse. Jeg tror rett og slett at kanskje pengene har gått i hodet på henne. 30 år og nesten gjeldfri, med eget hus og mye dyre merkeklær. Savner den jenta hun var som var mer ned på jorda. Men den blir hun nok aldri mer igjen.

 

Frem til jeg ble mor hadde vi stadig kontakt på fritiden. Etter jeg ble mor for 2 år siden ble det noe mindre. Men fremdeles møttes vi sporadisk privat og gikk turer, shoppet og snek oss ut fra jobben i lunsjpausen for å skravle.

 

Jaja... jeg overlever dette også. Men jeg trodde virkelig ikke jeg skulle føle meg "mindreverdig" på grunn av noe så teit som status på en arbeidsplass. Og så fra en venn?

 

God helg til deg! Kos deg med EKTE venner

[Gjest ronja røverdatter]

Føler du at hun egentlig er / har vært en venninne som du ønsker å beholde til tross for denne oppførselen hennes?

 

I så tilfelle synes jeg at du skal ta en snakk med henne utenom arbeidstid slik at dere kan avklare venninne-/jobbsituasjonen. Kanskje er situasjonen vanskelig for henne også. Kanskje er det noen (dårlige) vaner på avdelingen når det gjelder å forhold seg til de som er i lavere stillinger? Det er selvfølgelig temmelig teit, men det kan likevel være vanskelig for henne å takle.

 

Jeg er en god venninne av sjefen min på jobb, men på jobb har vi en naturlig avstand fordi det er enklere for arbeidssituasjonen.

 

Synes du der i mot ikke at vennskapet er verdt å satse på, ville jeg bare tenkt at det er hennes tap og så gått videre.

Endret 22. juni 2012 av ronja røverdatter