Psykoanalytisk terapi

[Anonym bruker]

Ok, mulig dette ikke er heeelt riktig forum, men jeg prøver.

 

 

Jeg lurer på om noen har erfaring fra denne psykoterapeutiske behandlingen?

 

 

Jeg har slitt med tilbakevendende depresjoner, angst, dårlig selvtillit, tillit til andre mennesker, og spiseforstyrrelser.

Jeg har tidligere gått i samtaleterapi med et kognitivt utgangspunkt, uten resultater.

I vinter startet jeg behandling på nytt hos en psykiater. Vi har brukt halvåret på å bli kjent. Nå skal vi sette opp en plan videre for høsten (og lengre).

Psykiateren sa hun advarte alle mot psykoanalyse, da dette er en tøff prosess, men hun sa også at dette kunne være en virkningsfull metode for meg. Jeg er oppvokst i komplekse familieforhold (der alle har prøvd å ikke se, ikke snakke. Glemme. Samtidig som "ting" foregikk)

Jeg føler det ligger mye dritt, jeg har et hav av reaksjonsmønster jeg ofte ikke kan forstå. Jeg føler meg fastlåst. Men jeg er så usikker, fordi hver gang jeg har nevnt noe med oppvekst og familieforhold føler jeg en slik skam, og ender alltid opp flau etter timen, fordi jeg føler jeg har sagt for mye. Jeg er redd for utfallet. å "lete etter unnskyldninger" fra egen fortid. Jeg er redd jeg kan danne meg et bilde, som ikke er noe annet enn bare et bilde, og hva om det ikke stemmer? Hva om jeg bare er... ehh, syk?

 

 

Ok, men her kommer enda et punkt. Jeg flytter sammen med sønnen min 1 august. Jeg går fra å være samboer med barnefar, til å bli alenemor ca 35-40 prosent av tiden. Er det da lurt å starte på en slik behandling?

 

 

Jeg vil være veldig takknemlig om noen med erfaringer (eller kunnskap) kan svare. Jeg vet ikke hva det innebærer.