Livredd meg selv :(

[Anonym bruker]

Vet jeg antagligvis blir halshugget her inne for dette, men jeg må få det ut.

 

I dag fant jeg meg selv i en helt forjævlig situasjon.. Ungen er blitt utrolig vrang på kveldene for tiden, umulig å få unna leggingen på under 4 timer, jeg er helt alene om h*n flere dager og netter i uka. Og i går følte jeg meg utbrent, da det tok nesten 6 timer å få h*n til sengs. Ungen er jo ikke mer enn 17 mnd, og asvner faren sin, så jeg prøver virkerlig å ha all tålmodighet med h*n.

 

Til i dag har jeg kun hatt mindre utbrudd mot h*n, en hevet stemme, full anger, og unskyldt meg til ungen, kost, klemt osv osv. Har aldri vært stor sint eller noe.

 

I kveld der i mot, jeg eksploderte i fullt raseri! Jeg holdt h*n fast i senga, og hylte at nå fikk h*n ligge stille. Ungen viste jo så klart ren frykt med det samme, snille, gode, trygge mamma var jo blitt et forferderlig monster!

Så fort jeg så ansiktet til lille gull, så innså jeg hva jeg hadde gjort, helt forjævlig! Jeg unskyldte det flere ganger, løftet h*n opp på fanget mitt og koste og nusset og gråt.. Vi ble sittende slik, som om vi trøstet hverandre og oss selv, til slutt sovnet h*n i fanget mitt, og jeg la h*n i senga..

 

Ringte til samboeren min rett etterpå og fortalte om hendelsen, jeg klarer fortsatt ikke slutte å gråte, forstår bare ikke hva som har kommet over meg. Skal ringe helsestasjonen i morgen, få ordnet så jeg kan komme dit og prate med noen der i morgen, er helt fortvilet. Klarer bare ikke få ansikts uttrykket til ungen min ut av hodet, så redd, liten og totalt fortvilet over mamman sin

 

Det gjør så ufatelig vondt

[MammaKos]

Husk at du er bare et menneske du også, selv om dette selvfølgelig ikke burde skje.. Syntes det er fint at du har selvinnsikt og vil prate med noen om dette utbruddet.. Tror nok ikke du er den eneste som har eksplodert på barnet sitt, men det er jo litt anderledes og vondere for deg når h?n er så liten at du ikke kan forklare med ord og unnskylde deg..

Syntes du bürde snakke med noen på HS om gode leggevaner og få innkjørt et godt system så du ikke sliter deg helt ut.. Det er grusomt når legging spiser opp hele kvelden, og JA man blir totalt utmattet og frustrert av det!

[Anonym bruker]

Sånt skjer, prøv å komme deg videre og ikke gjør det igjen.

 

og ring søvnspesialist Karin Naphaug!

[Anonym bruker]

Jeg forsvarer ikke det du gjorde, på ingen måte - men det virker på det du skriver at du rett og slett hadde nådd din grense akkurat der og da.

 

Du kan ikke spole tilbake og gjøre det ugjort. Men, du innså med det samme at det du gjorde ikke var riktig, du trøstet barnet ditt til det sovnet. Du har snakket med samboeren din om hva som har skjedd - og kanskje dere må gjøre om på rutiner, finne løsninger sammen. Og i tillegg så skriver du at du i morgen skal snakke med helsestasjonen i morgen.

 

Du vet du har gjort noe du ikke burde gjort, men setter i gang for å sikre at det ikke skjer igjen. En god mamma lærer av sine feil Det du må fokusere på er at du ikke skal gjøre det igjen.

 

Det sier seg selv at 4-6 timer med "leggetid" sliter ut noen og enhver. Det dere (du og sambo) må finne ut av er hvorfor den lille ikke vil sove. Jeg var f.eks. mørkredd fra jeg var bitteliten, og det tok litt tid før de forstod at det ikke var nok at døren stod oppe, men at jeg også måtte ha litt lys på soverommet.

 

Se om dere i en periode kan prøve å skape gode (positive) rutiner med legging. Hvis han liker å bade kan dere kanskje bade ham hver kveld, før kveldsmat og lesing i armkroken i sengen. Avslutt med å synge en rolig nattasang hver kveld, slik at han sakte får inn at etter den sangen så skal det være ro.

(tror sikkert du har prøvd mye av dette, men av og til må man bare ta et skritt tilbake og begynne på nytt).

 

Det kan jo også være at han reagerer på noe han får til kveldsmat, kanskje han får mageknip eller ikke tåler noe og dermed blir urolig i kroppen av det. Det kan også være verdt å tenke på.

 

Du sier at du ikke får bildet av ansiktsuttrykket til barnet ut av hodet - tenk at du skal bruke det til å sørge for at det ikke skjer igjen. Og så har du masse tid hver dag fremover for å vise at mamma er trygg og god.

 

Få hjelp til å sortere ting og finne nye rutiner, tenk fremover så gjør du det beste du kan.

 

Klem til deg

[Anonym bruker]

Ja du gikk langt over streken!!*

Men du er bare et menneske. Sannsynligvis er barnet ditt så lite at det glemmer. Og det finnes langt verre ting en å skrike litt:)

[Anonym bruker]

Hvis det er noen trøst, så tror jeg det er vanligere å miste besinnelsen og bli rasende på ungene sine en du tror. Vi er bare mennesker, og når grensa er nådd, er den nådd... Flott at du skal kontakte helsestasjonen! Håper du får hjelp og tips ang. leggerutiner. Tror de fleste hadde blitt tullete av å bruke 4-5 timer på leggetid, alene.

[Anonym bruker]

Slapp av HI. De aller fleste av oss har vært der.

[Anonym bruker]

Du kan ikke fortsette å bruke så lang tid på leggingen!!!

 

Da vil du miste besinnelsen flere ganger, 4-6 timer når ungen er 17 mnd høres jo horribelt ut, de fleste ville vel klikket av det.

 

Legg ungen i senga og vær streng. Du må tåle sutring og gråting, men ut av senga skal ungen ikke! Du kan gjerne sitte ved siden av senga, og snakke rolig av og til. Men gi minst mulig oppmerksomhet og gjenta "shhh, nå skal du sove" til det kjedsommelige. Putt musikk i ørene hvis det hjelper deg til å være rolig.

 

Dette gjør du helt konsekvent og beinhardt en ukes tid, så bør det ha løst seg.

 

Og i fremtiden må du ikke la ting gå så langt som dette før du tar tak i det. Hvis du ikke finner ut av problemene før det klikker for deg, så må du bli flinkere til å søke hjelp fra andre.