Total dobbeltmoral...

[Gjest Antarctica]

Det siste døgnet har noen debatter versert som morer meg litt.

 

Først: en dame forteller at mannen hennes hadde et kortvarig forhold til en annen for mange år siden, før de etablerte familie. Nå er hun i en vanskelig situasjon, hun fikk nemlig greie på historien fordi denne damen er blitt del av "vennekretsen".

 

Veldig mange forumbrukere hisser seg opp, kommer med de samme frasene som før ("hvordan vet du at dette var eneste gang han var utro/hele livet deres er basert på en løgn/ungene vil lære at det er ok å vifte med pikken hvor man vil/kast ham ut") og sammeligner med andre og grimmere historier om folk som har vært utro i 25 år med mange andre osv. Antyder man at HI kanskje kan klare å tilgi ham, siden hun jo har barn med ham og mye annet å ta vare på, er det nærmest å regne for et angrep på lesere som ikke ville klare å tilgi det.

 

 

Neste debatt: En tante forteller at hennes nevø uten å vite det er eier av en stor arv etter morfar. Det er over 300.000 kroner, men guttens mor vil ikke fortelle ham at pengene fins, hun har holdt dem skjult siden han før han ble myndig. Da vil han nemlig svi dem av på tull og tøys, mener mora. Gutten studerer og jobber ved siden av. Tanten (mors søster) mener at dette er på kanten av loven, og dårlig gjort mot studenten.

 

Med DER skal man plutselig se! Da er det mange debattdeltakere som syns det er bra å lyve, mor vet jo best, gutten har jo ikke vett på dette. Og ikke minst bør tanten passe munnen sin, hun har ikke noe med det og er sikkert sjalu!

 

Jeg ble faktisk nesten litt rysta der. Å lyve for sin kone om noe som ligger veldig lang tid tilbake, og som ikke kan endres på uansett, det er krise. Ikke minst burde kjenninger rundt paret ha sagt fra for lenge siden!

 

Men å bryte tilliten til sitt eget barn, det er nærmest en mødreplikt, og dersom noen skulle informere den rettmessige arvingen om at man eier penger, er det råttent gjort???

 

Hva med å si høyt til seg selv, mange ganger: "Det er stygt å lure folk. Selv dem jeg tror er mindre kloke enn jeg selv."

[Soon to be mum]

Er i utgangspunktet enig i det du sier her, det må jeg si, men jeg lurer på: Har du kvalitetssjekket dette opp mot hvem som har svart hva? Da mener jeg jo selvsagt ift de som har svart med nick... Det er jo desverre ikke så mange, så det er kanskje ikke så lett dog.

 

Mulig jeg er naiv, men jeg har nå alltid tenkt at det i utgangspunktet er forskjellige folk som svarer "motstridende" på de forskjellige trådene.

 

Samtidig så har det jo vist seg flere ganger at det er en del folk her inne som, med flittig bruk av anonym-knappen, underholder seg selv med å fyre opp under diskusjonene så godt de kan. Så min andre teori er at folk aldri _egentlig_ er så ekstremt for/imot/moralister som det kan virke her inne.

[Gjest Antarctica]

Har ikke sjekket. Men jeg opplever det som en 2/3-fordeling.

[Magia]

Ser poenget ditt, men jeg er ikke enig i at det er dobbeltmoral nødvendigvis. Det som blir forskjellen, antar jeg, for de som mener en mann ikke skal lyve til sin kone men at det er greit å lyve til barnet sitt om penger barnet eier, er at målet med den ene løgnen er annerledes enn den andre. Målet med å lyve om utroskap for sin kjære er å redde sitt eget skinn, ikke tape ansikt eller ikke miste vedkommende. Altså egoistiske. Målet med å lyve om pengene er at man ikke vil se at pengene forsvinner på tull, men blir brukt til noe fornuftig senere. Det er vel litt forskjell? Uenigheten ligger i om målet helliger middelet, på en måte. En løgn er ikke alltid en løgn.

 

å stjele er ikke alltid å stjele heller. Det er verre å stjele fra noens lommebok for å kjøpe seg godteri enn hvis man er fattig og stjeler et eple for å overleve.

[Gjest Lykkeliggift_]

Men det går an å informere gutten om pengene han har arvet, uten å gi ham det? Hvis moren hadde adgang til å holde pengene tilbake, var det ingen hindringer for henne å FORTELLE om at bestefar testamenterte så og så mye til gutten? Har ikke gutten rett til uttak, så blir ikke denne retten større av at han vet. Så jeg forstår ikke hvilken betydning løgnen har - kan ikke gutten benytte seg av pengene fordi de er sperret i samråd med arvelater, så får han ikke det av at hun forteller om arven. Burde arven ha vært utlevert da gutten fylte 18 år, så har ikke mora større rett til å holde pengene tilbake om hun lyver.

 

For øvrig, har jeg svart likt i begge trådene - man lyver ikke for sine nærmeste.

[Magia]

Jeg har ikke lest hele den andre tråden, så vet ikke hvordan det var i akkurat det tilfellet. Svarte vel mer på generelt grunnlag. Mener fremdeles at det ikke nødvendigvis er dobbeltmoral når noen mener at løgner er greit i spesielle tilfeller, men at det generelt er en umoralsk ting å gjøre.

[Gjest Antarctica]

Jeg reagerer på at begge deler er et tillitsbrudd.

 

Mange vil jo også påstå at det er mindre egoistisk å skjule et sidesprang/ONS enn å fortelle om det når man har dårlig samvittighet, fordi man ved å fortelle bare gir den andre parten et problem. Dermed skåner man vedkommende best ved å holde munn.

 

å si at mor skåner ungdommen fra å søle bort penger syns jeg blir litt av det samme - stadig sier deltakere i forumet her at "jeg vil selv velge om jeg kan leve med utroskap." På samme måte kunne jo tenåringen si "jeg vil selv velge om jeg skal sløse eller spare."

 

Og for øvrig har man oppdratt ungene elendig hvis de ikke skjønner konsekvensen av å fyre av 300.000 i nittenårsalderen. Jeg var flytta hjemmefra da, og måtte betale for meg sjøl. Jeg visste meget godt hva så mye penger kunne bety.

[Gjest Miryks]

Har ikke lest noen av disse trådene, men den tråden hvor mora skjuler ungens penger var drøy!

Hun har mest sannsynlig (heldigvis) ikke tilgang (?) på de pengene, så hun får vel ikke brukt dem. Da får kanskje gutten en hyggelig overraskelse en gang i fremtiden, selv om jeg har på følelsen av at han kommer til å bli temmelig illsken på mora.

[Gjest Antarctica]

Det er det jeg også tror...

[holahopp]

Selv om man lærer ungene opp på best mulig måte så syns jeg moren gjør rett i å gi tenåringen pengene. Det er lett å bruke litt ekstra her og der..kanskje hun heller kunne gitt de hvis han skulle kjøpe seg leilighet under studietiden, men det koster mer og mer å komme inn på boligmarkedet så det hadde jo vært greit om pengene gikk til det. Jeg hadde ikke sint hvis jeg fikk egenkapital til egen leilighet.

 

Når det er snakk om den hun dama som får elskerinnen til mannen i vennekretsen syns jeg han skulle fortalt med engang for det å leve med det sviket tenke tilbake på de årene gå gjennom alle samtaler i hodet har han løyet om mer, er det bare denne gangen. Utroskap syns jeg er så motbydelig da jeg har kjent og kjenner det enda selv om det er en stund siden.

 

Det er to forskjellige situasjoner hvor i den ene kan gagne gutten senere tenåringer forblir tenåringer ) og i den andre hvor utfallet kunne blitt helt annerledes hvis han hadde fortalt kjæresten sin. Han ga ikke kjæresten sin noe valg.

[Gjest Antarctica]

Holahopp, du er visst nettopp en sånn dobbeltmoralist som jeg mener. Til lykke.

[Anonym bruker]

Holahopp, du er visst nettopp en sånn dobbeltmoralist som jeg mener. Til lykke.

 

Artig at hun sier at moren skal "gi" sønnens penger til ham. Blir det samme som at noen stjeler ting fra noen og gir tingen tilbake som gave. Priceless

[Anonym bruker]

Ser ikke helt poenget ditt. Forøvrig synes jeg ikke dama i eksempel nr en behøver å gå fra mannen sin. Det hadde vært helt fjernt tatt i betraktning hva som har skjedd, men det er en annen sak.

 

Utroskap (selv om det ikke var det i dette tilfellet, men det er vel det du vil fram til) er et svik mot partner og man sier ikke noe for å beskytte seg selv. Det å ville holde kortene litt tett til brystet overfor barnet sitt og heller vente med å gi store pengesummer til han er eldre og har større sjanse til å bruke dem fornuftig synes jeg er greit nok.

 

Motivasjonen for hemmeligholdelsen er vidt forskjellig og det er det man må se på, ikke bare at det er noe som er hemmeligholdt, samme hva det er.

[Anonym bruker]

Ser ikke helt poenget ditt. Forøvrig synes jeg ikke dama i eksempel nr en behøver å gå fra mannen sin. Det hadde vært helt fjernt tatt i betraktning hva som har skjedd, men det er en annen sak. Utroskap (selv om det ikke var det i dette tilfellet, men det er vel det du vil fram til) er et svik mot partner og man sier ikke noe for å beskytte seg selv. Det å ville holde kortene litt tett til brystet overfor barnet sitt og heller vente med å gi store pengesummer til han er eldre og har større sjanse til å bruke dem fornuftig synes jeg er greit nok. Motivasjonen for hemmeligholdelsen er vidt forskjellig og det er det man må se på, ikke bare at det er noe som er hemmeligholdt, samme hva det er.

 

Det er BARNETS penger, barnet er myndig. Ved å holde tilbake informasjon om testamentsarv begår man noe ulovlig. Men det er kanskje greit så lenge det er fornuftig? Utroskap er for øvrig ikke ulovlig.

[Anonym bruker]

Ser ikke helt poenget ditt. Forøvrig synes jeg ikke dama i eksempel nr en behøver å gå fra mannen sin. Det hadde vært helt fjernt tatt i betraktning hva som har skjedd, men det er en annen sak. Utroskap (selv om det ikke var det i dette tilfellet, men det er vel det du vil fram til) er et svik mot partner og man sier ikke noe for å beskytte seg selv. Det å ville holde kortene litt tett til brystet overfor barnet sitt og heller vente med å gi store pengesummer til han er eldre og har større sjanse til å bruke dem fornuftig synes jeg er greit nok. Motivasjonen for hemmeligholdelsen er vidt forskjellig og det er det man må se på, ikke bare at det er noe som er hemmeligholdt, samme hva det er.

 

Det er BARNETS penger, barnet er myndig. Ved å holde tilbake informasjon om testamentsarv begår man noe ulovlig. Men det er kanskje greit så lenge det er fornuftig? Utroskap er for øvrig ikke ulovlig.

 

Jeg kan bare ikke fatte og begripe hvordan mor har lovlig rett til å holde dette skjult om pengene står i barnets navn. Da hadde overformynderiet kommet inn. Ergo velger jeg å tro at pengene ikke gjør det og at mor forvalter dem på en bra måte for barnet sitt.

[Gjest Antarctica]

Motivet for hemmeligholdelsen er jo at man selv syns man har rett til å bestemme hva andre skal få råderett over, det være seg kunnskap eller penger. Man vil styre over konsekvensene.

 

å være mamma gjør ikke at man automatisk er glup, vøtt. Kan jo hende mor gjør et overtramp som kan skade deres relasjon for livet - på samme måte som utroskap kan skade ekteparets relasjon for livet.

 

Men er det OK å ødelegge en relasjon fordi man føler seg "klokest"? Er det klokt?

[Anonym bruker]

Ser ikke helt poenget ditt. Forøvrig synes jeg ikke dama i eksempel nr en behøver å gå fra mannen sin. Det hadde vært helt fjernt tatt i betraktning hva som har skjedd, men det er en annen sak. Utroskap (selv om det ikke var det i dette tilfellet, men det er vel det du vil fram til) er et svik mot partner og man sier ikke noe for å beskytte seg selv. Det å ville holde kortene litt tett til brystet overfor barnet sitt og heller vente med å gi store pengesummer til han er eldre og har større sjanse til å bruke dem fornuftig synes jeg er greit nok. Motivasjonen for hemmeligholdelsen er vidt forskjellig og det er det man må se på, ikke bare at det er noe som er hemmeligholdt, samme hva det er.

Det er BARNETS penger, barnet er myndig. Ved å holde tilbake informasjon om testamentsarv begår man noe ulovlig. Men det er kanskje greit så lenge det er fornuftig? Utroskap er for øvrig ikke ulovlig.

Jeg kan bare ikke fatte og begripe hvordan mor har lovlig rett til å holde dette skjult om pengene står i barnets navn. Da hadde overformynderiet kommet inn. Ergo velger jeg å tro at pengene ikke gjør det og at mor forvalter dem på en bra måte for barnet sitt.

 

Hvis testament ikke inneholder klausul om at barnet må være over 18 når han får pengene, kan ikke mora holde dem tilbake. At de står på moras konto trenger ikke bety at det er lovlig, folk jukser med mye.

[Anonym bruker]

Motivet for hemmeligholdelsen er jo at man selv syns man har rett til å bestemme hva andre skal få råderett over, det være seg kunnskap eller penger. Man vil styre over konsekvensene. å være mamma gjør ikke at man automatisk er glup, vøtt. Kan jo hende mor gjør et overtramp som kan skade deres relasjon for livet - på samme måte som utroskap kan skade ekteparets relasjon for livet. Men er det OK å ødelegge en relasjon fordi man føler seg "klokest"? Er det klokt?

 

Nei, å være mamma gjør en ikke automatisk glup, men det gjør at de aller fleste av oss ønsker å gjøre hva vi tror er best for barna våre.

 

Selv om akkurat dette tilfellet ikke er noe du ville gjort, så betyr ikke det er jeg er et menneske med dårligere moral enn deg fordi jeg kunne gjort det samme som denne moren.

 

Og hvorfor skal man ødelegge en relasjon? Kanskje blir gutten strålende glad for 300.000 når han skal kjøpe seg leilighet, istedet for at de pengene blir sølt bort på noe annet tidligere?

[Gjest Lykkeliggift_]

Motivet for hemmeligholdelsen er jo at man selv syns man har rett til å bestemme hva andre skal få råderett over, det være seg kunnskap eller penger. Man vil styre over konsekvensene. å være mamma gjør ikke at man automatisk er glup, vøtt. Kan jo hende mor gjør et overtramp som kan skade deres relasjon for livet - på samme måte som utroskap kan skade ekteparets relasjon for livet. Men er det OK å ødelegge en relasjon fordi man føler seg "klokest"? Er det klokt?

Nei, å være mamma gjør en ikke automatisk glup, men det gjør at de aller fleste av oss ønsker å gjøre hva vi tror er best for barna våre. Selv om akkurat dette tilfellet ikke er noe du ville gjort, så betyr ikke det er jeg er et menneske med dårligere moral enn deg fordi jeg kunne gjort det samme som denne moren. Og hvorfor skal man ødelegge en relasjon? Kanskje blir gutten strålende glad for 300.000 når han skal kjøpe seg leilighet, istedet for at de pengene blir sølt bort på noe annet tidligere?

 

Selv om man har rett til å holde pengene tilbake, bør man si fra om det!!! Hva om gutten tenker innerst inne på hvordan han skal få penger til hus/leilighet og lignende? Hva om hans utdanningsvalg står og faller med arven? Slik at han heller velger å utdanne seg når han VET at han har startkapital til bolig når han er ferdig? Istedet for å begynne å jobbe med en gang? Man har krav på informasjon om rettighetene sine. Her er det ikke snakk om et lite barn som skal skjermes fra et eller annet. Det at hun opplyser ham om hans rettighet er ikke ensbetydende med at pengene må utbetales med en gang.

[khm]

Ser veldig mye dobbelt moralisme inne på dette forumet. Jeg lurer av og til på at når en person blir anonym for alle andre så er det de mørkere tingene i en person som kommer ut. Man sier ifra på en måte man aldri ville gjort i virkeligheten, eller man slenger ut meninger man vet ikke er alment akseptert. Fullt av sjalu, misunnelige, og sinte mennesker her, noe som kan gjøre en litt matt. Men heldigvis står ikke DIB for den virkelige verden, noe jeg er utrolig glad for.

Jeg kan være krass selv, men leser igjennom før jeg sender, ser jeg at det er noe jeg ikke ville sagt i virkeligheten skriver jeg det om.

Jeg har lest en av disse trådene som du skriver om, ble litt satt ut selv at en mor holder tilbake arven til sin sønn når han er myndig, det er faktisk ulovlig. Gode intensjoner bak dette hjelper ikke så mye, siden man da kan rettferdiggjøre ganske mange ulovligheter.

Endret 26. juni 2012 av khm