4 uker borte fra ungene

[Anonym bruker]

Jeg må jobbe mye i sommer. Planen var at mannen min skulle ta med ungene til sine foreldre i 2 uker og så skulle de komme hjem. Resten av sommeren skulle vi delevis bruke barnehagen, delevis jobbe hjemmefra og delevis la barna bli passet av besteforeldre fra dag til dag.

 

Nå har mann og barn vært borte i 3 dager når jeg får en telefon om at mine svigerforeldre vil ha ungene i minst 2 uker alene etter at mannen reiser hjem.

 

Det er selvfølgelig fint for ungene å få være emn stund sammenhengende med besteforeldrene og det vil sikkert være fint for at de skal lære min manns språk bedre, men jeg synes det er veldig lenge å være borte for en fem og en syvåring. Ungene er glade i besteforeldrene og lider ingen nød der. De har vært der noen ager alene før, men jeg tror de kommer til å savne både meg og faren ganske kraftig når det blir så lenge.

 

Hva synes dere? Skal jeg kreve at de kommer hjem før eller tror dere det blir en fin opplvlse for ungene.

[Anonym bruker]

4 uker vekke fra ungene hadde jeg aldri overlevd! ! ! !

[Anonym bruker]

Er dette en spøk?

[Anonym bruker]

Det er klart du hadde overlevd selv om du hadde savnet dem. Spørsmålet er hva som er best for barna.

[Anonym bruker]

Ungene overlever, og kommer til å ha det topp!

Det er nok verre med deg som mor... For ikke å snakke om så fint det vil være for besteforeldrene.

Jeg ville latt de være der i 4 uker. De kommer til å oppleve mye, og ha så mye spennende å fortelle når de kommer hjem. Og knytte mye bedre bånd til besteforeldrene sine.

Det vil helt sikkert bli tøft for dere foreldre, men jeg ville gjort det.

[Anonym bruker]

Er dette en spøk?

Nei, det er ingen spøk.

Hva er best for barna, å være alene hos besteforeldre som elsker dem, der de også får forbedret språkkunskapene sine, eller hjemme sammen med foreldre som må jobbe?

[Anonym bruker]

Er dette i et annet land?

Jeg hadde nok gjort det hvis jeg måtte jobbe, men ellers hadde jeg nok sagt nei....4 uker er lenge! Hva om de har dem 1 uke da? 3 uker borte fra dem, er bedre enn 4.....

[Anonym bruker]

Jeg er skilt,og i år skal datteren være med faren i 4 uker.Det må jo gå fint,så hvorfor skulle det ikke gå bra om andre barn er vekke fra mor?

[Anonym bruker]

Det er i utlandet, ja.

 

Jeg overlever selv om jeg kommer til å savne dem, men spørsmålet er hvordan det er for dem å være borte fra meg i 4 uker minst, og minst 2 uker uten hverken meg eller mannen min. Ingen av dem har vært i nærheten av så lenge borte fra oss før.

[Anonym bruker]

Oi, fikk sånn "ikke uten min datter"-følelse her nå........

[Anonym bruker]

Jeg må jobbe mye i sommer. Planen var at mannen min skulle ta med ungene til sine foreldre i 2 uker og så skulle de komme hjem. Resten av sommeren skulle vi delevis bruke barnehagen, delevis jobbe hjemmefra og delevis la barna bli passet av besteforeldre fra dag til dag.

 

Nå har mann og barn vært borte i 3 dager når jeg får en telefon om at mine svigerforeldre vil ha ungene i minst 2 uker alene etter at mannen reiser hjem.

 

Det er selvfølgelig fint for ungene å få være emn stund sammenhengende med besteforeldrene og det vil sikkert være fint for at de skal lære min manns språk bedre, men jeg synes det er veldig lenge å være borte for en fem og en syvåring. Ungene er glade i besteforeldrene og lider ingen nød der. De har vært der noen ager alene før, men jeg tror de kommer til å savne både meg og faren ganske kraftig når det blir så lenge.

 

Hva synes dere? Skal jeg kreve at de kommer hjem før eller tror dere det blir en fin opplvlse for ungene.

 

Hadde aldri sendt min unge til utlandet i fire uker. Kanskje om faren hadde vært tilstede hele tiden, men hadde ikke forlatt dem der i flere uker alene. Og i hvilket land er dette om man får spørre?

[Mamma`n til Will& Ailo]

Har dere spurt ungene om hva de syns om det? Det er jo bare 2 uker uten dere begge. Om de kjenner besteforeldrene godt og du stoler på de og ungene vil så hadde jeg gjort det.

 

I værste fall kan en av dere bare dra og hente de eller besteforeldrene kan følge de hjem til Norge.

 

Hvilket land er det snakk om?

[Anonym bruker]

Det er i Vest-Europa, ikke noe skummelt land. Besteforeldrene er heller ikke skumle

 

HI

[khm]

Bare å prøv da, vil ungene hjem tidligere er det jo bare å bestille flybillett, er da vel ikke noe verre enn det?

[Anonym bruker]

Det hadde ikke skjedd her. De får da være sammen med besteforeldrene de to ukene de skal der sammen med faren. Etter to uker er det på tide å reise hjem når de ikke har har vært sammen med begge foreldrene.

[Anonym bruker]

Jeg selv har vært store deler av skoleferier hos besteforeldrene mine og husker den tida som den beste siden jeg ble ikke passa på som hjemme. Og jeg har bare hatt fordeler fra det og jeg tror det er veldig bra for besteforeldra også. Man får nærmere forhold til dem.

Mine foreldra jobbet mye skift og på grunn av det måtte vi være hos besteforeldrene på gården.

Hvis du selv synes at det går greit, så la dem være der hvis ungene selv også synes at det er greit.

[Anonym bruker]

Ungene er ikke spurt. Det vil jeg heller ikke gjøre før jeg har bestemt meg for om jeg synes det er OK. Hvis de blir spurt regner jeg med at de begge to kommer til å si at de vil hjem med en gang, men de vil nok lett kunne overtale og jeg tror de kunne ha det fint.

 

å hente dem på bare noen timers varsel går ikke. De bor klønete til i forhold til flyplasser. I praksis ville det ta oss et døgn å komme oss dit selv om det var krise (litt avhengi av hvilken dag det var ol). Det kan fort bli dyrt med flybiletter på kort varsel.

 

Besteforeldrene ville nok også ta det veldig ille opp om spessielt jeg kom og hentet dem. Selv om vi går ganske godt over ens er svigermor veldig sjalu på meg fordi ungene foretrekker meg når jeg er til stede. Hun vil derfor helst at jeg holder meg lengst mulig unna når hun er i nærheten av ungene. Samtidig er ungene veldig glade i henne og hun kan lære dem ting jeg ikke kan. Det er fint for dem å få tid sammen med henne, men jo mer jeg tenker på det jo mer kommer jeg til at det blir for lenge.

 

Jg nermer meg nok det punktet der jeg kommer til å si "nei, ungene må være hjemme etter 3 uker." Da får de en uke alene. Det får være nok. Så får de heller bare bli fornermet.

 

HI

 

HI

[Anonym bruker]

Jeg skal være borte fra datteren min i 5 uker sammenhengende i sommer. Først skal hun være tre uker med faren så to uker til syden med ei venninne og familien. Mens jeg skal være her hjemme og jobbe, æsj. Kommer til å savne henne, men hun får det topp:) Hun er 12 år da.

 

Om ungene har lyst og du stoler på besteforeldrene så hadde jeg gjort det, er snakk om to uker uten en av foreldrene da.

[Anonym bruker]

Jeg tror at dette er en fin mulighet til å knyte bånd til besteforeldrene som bor i et annet land. Verst blir det nok for deg.

Barn har godt av å ha andre ressurspersoner rundt seg og du vil nok få dem hjem som litt mer modne enn da de dro!

Men du kjenner jo dine barn best og vet om dette er noe de kan trives med?

I motsetning til mange her inne tror jeg at barn og foreldre kan ha godt av litt tid fra hverandre, og fire uker i ferien er jo en gyllen mulighet synes nå jeg..

[Cat.68]

Jeg trudde aldri jeg ville kunne være borte 4 uker fra lilljenta mi. Men ifjor fikk jeg innvilget behandlingsreise til Tyrkia gjennom rikshospitalet grunnet kronisk ryggsykdom som jeg har, og jeg stupte uti det.

 

En ting er sikker, det var JEG som hadde det værst. Hun var sammen med venner, faren sin og resten av familjen og mange ganger da vi skulle snakke sammen på skype hadde hun maur i rompa og kunne ikke få sagt hade fort nok fordi hun holdt på med noe gøy eller var sammen med venner.

 

Faren kunne fortlle at hun savnet meg ibland, og da i situasjoner hvis hun kjedet seg, gjort illa seg, eller når hun skulle sove og kom på at jeg var langt borte. Men det varte bare i små glimt og gikk fort over.

 

Nå skal jeg dra igjenn i 4 uker og denne gangen vet jeg at det vil gå bra.

 

Så HI hvis faren til barnen og besteforeldrene er oppegående og gode omsorgspersoner ser jeg ikke hvorfor det skulle bli noe problem. Og trur nok det er DU som vil savne mest.... )

[Mamma`n til turbo]

Datteren min er stort sett sammen med faren sin 3 uker hver sommer og det er nok verre for meg enn for henne, selv om hun alltid sier hun har savnet meg masse så er det ikke på det stadiet at hun noen gang har vært lei seg eller lignende når jeg snakker med henne på tlf.

Pappaen sin familie bor i Sør-Europa og hun var flere ganger vært der i 2 uker i strek (dog med pappaen tilstede)

Barna dine er såpass store at det heller ikke burde være ett problem så lenge de trives og er komfortable rundt besteforeldrene sine.

 

Jeg syntes derimot at de kanskje skal få lov til å ha noe å si mtp hva de ønsker selv.

[Gjest Sekretøsa]

Fra jeg var 6 til jeg var 14 var jeg med bestemor og bestefar til nordnorge hvert år, i alt fra 4-8 uker. Den beste tiden som var det! Skjønner tanken din, men tror ungene får det topp!

[Anonym bruker]

Jeg trudde aldri jeg ville kunne være borte 4 uker fra lilljenta mi. Men ifjor fikk jeg innvilget behandlingsreise til Tyrkia gjennom rikshospitalet grunnet kronisk ryggsykdom som jeg har, og jeg stupte uti det.

 

En ting er sikker, det var JEG som hadde det værst. Hun var sammen med venner, faren sin og resten av familjen og mange ganger da vi skulle snakke sammen på skype hadde hun maur i rompa og kunne ikke få sagt hade fort nok fordi hun holdt på med noe gøy eller var sammen med venner.

 

Faren kunne fortlle at hun savnet meg ibland, og da i situasjoner hvis hun kjedet seg, gjort illa seg, eller når hun skulle sove og kom på at jeg var langt borte. Men det varte bare i små glimt og gikk fort over.

 

Nå skal jeg dra igjenn i 4 uker og denne gangen vet jeg at det vil gå bra.

 

Så HI hvis faren til barnen og besteforeldrene er oppegående og gode omsorgspersoner ser jeg ikke hvorfor det skulle bli noe problem. Og trur nok det er DU som vil savne mest.... )

Om mannen min (barnas far) skulle vært der hele tiden ville jeg ikke hat problemer med å si ja. Problemet er at han må hjem etter 2 uker. Jeg synes det er mye å la dem være igjen i 2 uker uten noen av oss.

Det er nok også et problem for meg at jeg ikke helt stoler på at svigerforeldrene mine ville takle det så ot om det ble noen problemer med ungene, at de ble syke, veldig lei seg for noe eller liknende.

[Anonym bruker]

Datteren min er stort sett sammen med faren sin 3 uker hver sommer og det er nok verre for meg enn for henne, selv om hun alltid sier hun har savnet meg masse så er det ikke på det stadiet at hun noen gang har vært lei seg eller lignende når jeg snakker med henne på tlf.

Pappaen sin familie bor i Sør-Europa og hun var flere ganger vært der i 2 uker i strek (dog med pappaen tilstede)

Barna dine er såpass store at det heller ikke burde være ett problem så lenge de trives og er komfortable rundt besteforeldrene sine.

 

Jeg syntes derimot at de kanskje skal få lov til å ha noe å si mtp hva de ønsker selv.

 

Jeg er helt enig i at de bør få si hva de mener før det blir aktuelt. Jeg vil bare ikke at vi legger det frem for dem før jeg og faren har bestemt oss for at det eventuelt er OK. Problemet er at de allerede er der nede. Det er ikke så enkelt å sitte her hjemme og godta at besteforeldrene bare har bestemt seg for at de vil ha ungene lenge alene. Om vi hadde kunne diskutert saken litt tidligere hadde det vært enklere.

[Von Hertelhofen]

Det er nok dere foreldre som kommer til å ha mest savn og lengsel. Ungene kommer til å ha det supert:-)