Anonym bruker Skrevet 19. juni 2012 #1 Skrevet 19. juni 2012 Jeg gjorde det slutt av mange grunner..Orker ikke gå så dypt inn på det her, men tror ikke det fins fremtid for oss rett og slett. Vi har ikke felles barn.. Hvordan skal jeg glemme en person jeg har kjent i et år og mest sannsylig aldri skal møte igjen? Snoker på facebookprofilen hans selv om han har sletta meg og vet han er aktiv på datingsider allerede.. Håpløse meg
Gjest -ia- Skrevet 19. juni 2012 #2 Skrevet 19. juni 2012 Hvis du finner et svar på det, vil jeg gjerne vite det... :_(
Anonym bruker Skrevet 19. juni 2012 #3 Skrevet 19. juni 2012 Trodde ikke jeg skulle oppleve en form for kjærlighetssorg siden det var jeg som gjorde det slutt.. Blæææ! HI
Anonym bruker Skrevet 19. juni 2012 #4 Skrevet 19. juni 2012 Tenk på alt det negative han gjorde og grunnene til hvorfor du gjorde det slutt. Prøv å heller søke opp nye, spennende mannfolk
Lykken_er_tre Skrevet 19. juni 2012 #5 Skrevet 19. juni 2012 Hva med å bare ta tiden til hjelp? Er jo ikke en øyeblikkelig løsning, men det er det som har virket best for meg...om typen er så dust at han sletter deg fra facebook siden sin og prøver å finne en ny på datingsider så sier det noe om modenheten hans.... Slapp av , lag en kopp te og les noen spennende bøker. Det er sommer og masse kjekke mannfolk der ute så før du vet ordet av det så husker du ikke navnet hans engang;)
Anonym bruker Skrevet 19. juni 2012 #6 Skrevet 19. juni 2012 Takk alle sammen! Ja vet jeg skal ta tiden til hjelp, men litt av problemet mitt er faktisk at jeg har kastet bort masse tid på en som viste seg å være en dust.. Han registrerte seg på datesider lenge før det ble slutt for å si det slik. åååh, dømmekraft KOM til meg!
Gjest -ia- Skrevet 19. juni 2012 #7 Skrevet 19. juni 2012 Og vær glad at dere ikke har felles barn. Du slipper å ha han i livet ditt. Vi tok avgjørelsen sammen som et par, om å beholde barnet vårt og leve sammen. Da jeg var i uke 13 dumpet han meg på telefonen, og bor nå på andre kanten av landet, 2 timers flytur unna. Han har på en måte bestemt min skjebne, at jeg blir alenemor, uten at det har noen konsekvenser for han. Og i verste fall må jeg forholde meg til han resten av livet. Sørger veldig over familien jeg har mistet. Dette er en person jeg trodde jeg kjente godt, og som har vært min beste venn og kjæreste og samboer i 2 år. Snakk om å kaste bort tid på en dust! Så trøst deg med at det kunne vært verre - mye verre....
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå