Angst for krangling.

[Anonym bruker]

Hvis man har angst for krangling... Hvor logisk er det da at man lyver slik at det skapes krangel, gjør dumme ting man vet resulterer i krangel, provoserer voldsomt i en diskusjon slik at det eskalerer over i krangel, og når krangelen er et faktum, nekter å stoppe når den andre sier det er nok slik at krangelen blir voldsomt værre?

 

Hvis man har angst for krangel, eller angst for noe generelt, er det ikke da mest vanlig og logisk å unngå å gjøre så man kommer i denne angstsituasjonen?

 

Eller er det jeg som ikke forstår helt? Isåfall, kan noen hjelpe meg å forstå?

 

[Anonym bruker]

Kjenner du noen som sier de har angst for krangel, men likevel legger opp til krangling?

 

Mannen min hater krangling, han har vokst opp med foreldre som regelrett sloss, skrek til hverandre så hele nabolaget hørte det, knuste ting, kastet ting etter hverandre, slo hverandre osv. Han har også en storebror med adhd som var direkte slem mot han og det var mye bråk og spetakkel i heimen.

 

Men mannen min er ikke konfliktsky likevel, han bare beholder roen og er som regel veldig saklig i en diskusjon. Blir han sinna, diskusjonen heter seg opp e.l. tar han rett og slett en time-out fra hele samtaler og går en tur ut i hagen e.l. Når alle er rolige kan diskusjonen fortsette. Har vært sammen med denne mannen i 15 år og vi har nærmest aldri kranglet, uenige er vi jevnlig, men vi har aldri skreket til hverandre e.l.

 

Mannen har også veldig lav tålegrense for krangel mellom barna våre, han vet det er normalt men han fikser ikke å høre på det, han må ta seg en tur i hagen jevnlig

[Gjest Antarctica]

Konfliktsky menn skaper mye konflikt. F eks ved å lyve og håpe det ikke blir oppdaget.

 

Eller som min eks, lyve, unnvike og bløffe i noen år, late som om alt er hunky dory, og så heller spare opp til en kjempekonflikt (les: skilsmisse) ca hvert 5. år

[Anonym bruker]

Hei dere, HI her.

Ja, min eks mener han har angst for krangling, og da kan jeg rett og slett ikke forstå hvorfor han selv helt åpenlyst, og ganske ofte også, bidrar til å lage krangel med de tingene jeg ramset opp.

 

jovisst må man være to for å krangle, absolutt, jeg er like kranglete jeg isåfall, men hvis han har angst for dette, hvorfor starter han krangel da, eller gjør ting han veet vil skape krangel?

 

jeg forstår det bare ikke...

jeg har hatt sosialangst og bussangst, jeg unngikk da de situasjonene som ville gi meg angst, helt til jeg fikk terapi for dette. Det er fortsatt innimellom hvor jeg unngår sosiale situasjoner, for å unngå angsten, men det er heldigvis sjelden nå.

Jeg vil jo tro da at de med andre typer angst også vil prøve å unngå angstsituasjoner? For angsten er jo ikke mye god når den setter i gang.

og han er ikke i terapi heller, så han skaper ikke krangel for å "øve seg" på å mestre det...