Et liv forbi

[Babykilo]

Det smalt noe voldsomt i stuevinduet, jeg bort for å se. En stor fugl, tror det er due, gikk rett i vinduet og lå i spasmer. Blod sprutet rytmisk opp på rekkverket på verandaen og den gapet med nebbet. Så stillhet. Bare blodstriper, og en død fugl. Og fjær på vinduet.

 

Jeg gråt. Syns det var fryktelig. Så fort kan det skje, liksom. :-(

[Gjest amandine]

Livet er urettferdig. For alle, inkludert duer.

[Gjest sug lut]

Huff. Små og skjøre er vi alle til syvende og sist...

[Gjest Mentha & Junior]

Stakkars lille fugl. Trøsten er at det antakelig gikk så fort at den knapt fikk med seg hva som skjedde.

 

En påminnelse om livets nådeløshet, og en tankevekker om å stoppe opp og lukte på blomstene i løpet av en dag.

[Gjest Ziva]

Ut og flå den, nydelig middag. Så sant det ikke er en kebabdue (bydue).

Men synd den døde nå for den har mest sansynlig unger enda.

[Babykilo]

Ha ha ha... Godt å få ting i perspektiv. Personlig syns jeg sjøldaue dyr skal forbli uspiselig av mennesker...