Anonym bruker Skrevet 19. juni 2012 #1 Skrevet 19. juni 2012 Men mannen sier nei. Vi har to som jeg er utrolig glad for, men håper dette ønsket om et tredje barn forsvinner snart hvis han ikke ombestemmer seg da. Noen som har vært i samme situasjon? Forsvant det intense ønsket om flere etterhvert?
Anonym bruker Skrevet 19. juni 2012 #2 Skrevet 19. juni 2012 Nei, det gjør ikke det, og jo flere år som går jo mer vil du angre på at du ikke fikk fler... Utfordringen er å ikke bli bitter på mannen, du må rett og slett jobbe hardt med deg selv for å skyve dette ønsket lengst mulig vekk fra bevisstheten. Jo mer du tillater deg selv å tenke på det, jo større vil savnet bli. Du må rett og slett ta et valg, skal jeg leve resten av livet lykkelig med denne mannen må fokuset mitt på ønsket om et nytt barn flyttes. Du må fokusere på det du er takknemlig for, de barne du har, at du har en flott mann og far til dem osv. Begynn å glede deg til barnebarna istedenfor å tenke på det barnet du ikke får. Har akkurat snakket med min tante om dette, hun er nå 58 år gammel og ganske bitter over at hun ikke fikk alle de barna hun ønsket seg...
Heihånåerdetjuligjen Skrevet 19. juni 2012 #3 Skrevet 19. juni 2012 Jeg har vært i samme situasjon ja. Jeg ønsket meg en tredje, og sistemann. Mannen var veldig steil, og ville overhodet ikke. Han har til dags dato enda ikke ombestemt seg, og nå er jeg helt over ønsket om en baby til;-) Nå har det gått så lang tid, at det vil bli som å starte helt på nytt igjen. Det har jeg ikke lyst til lenger. Så for min del har det gradvis gått over ja:-)
Anonym bruker Skrevet 19. juni 2012 #4 Skrevet 19. juni 2012 Takk for råd anonym. Håper jeg også endrer mening etterhvert slik som deg, Kari Mari. Ønsker jo selvsagt aller mest at han ombestemmer seg, men tviler jo egentlig veldig på det.
Heihånåerdetjuligjen Skrevet 19. juni 2012 #5 Skrevet 19. juni 2012 Jeg ønsket også lenge at han ville ombestemme seg, og her nylig spurte han plutselig om jeg fremdeles ønsket en tredjemann. Hadde passet min lille nevø som er baby, og det var faktisk mannen min som var mest øm i hjertet med lillemann rundt. I et svakt øyeblikk kunne han nok ønsket et lite nurk til akkurat DA. Ikke på sikt:-) Svaret mitt var ganske umiddelbart nei. Jeg kunne virkelig ikke tenke å ha en baby igjen. Nå har vi forholdsvis store barn, som klarer seg fint selv i mange situasjoner. Jeg kjenner at jeg virkelig ikke orker å starte på nytt:-) Det er en god følelse. Har flere venner som har bestemt seg for en tredjemann, ei god stund etter nr 2. Tror det var litt sånn " åh, så godt vi egentlig hadde det.....Nå begynner alt på nytt igjen..." Og et par venninner har fått en sistemann med et medfødt syndrom.....
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå