slankeoprasjon siste utvei?

[Anonym bruker]

Noen som har prøvd alt og foretatt seg operasjon?

[Anonym bruker]

Slankeoperasjon er ikke noen løsning.

 

Hvis du syns det er vanskelig å disiplinere deg, spise på faste klokkeslett, spise lite, se for deg å spise med halvannen times mellomrom (eksakt! Med alarm på mobilen for ikke å forsømme det!), spise et halvt eller kanskje et helt knekkebrød hver gang - i årevis?

 

Jeg kjenner to som har tatt den operasjonen. Hun ene drev med det jeg beskrev over, nazi-disiplin på kosten etterpå. Hun andre sleit med enormt mye smerter, oppkast, tarmslyng o.l. etterpå. Dette er ingen snarvei til lykke!

[Anonym bruker]

Slankeoperasjon garanterer bare 15 kg nedgang. Fikk vite det av en venninne som hadde gått flerårig kurs før operasjonen. Hun er ekstremt opptatt av kosthold i ettertid, spiser sunt og ofte, og må ta B-12 sprøyter flere ganger i året.

 

Hva med å bli ekstremt opptatt av kosthold UTEN å måtte ta sprøyter resten av livet? Vi som er slanke må også passe på hva vi putter i munnen daglig, de fleste er ikke født med skyhøy forbrenning!

Jeg tenker på hva jeg putter i munnen til enhver tid, og holder meg slank av den grunn. Har en tendens til å ese ut i graviditetene, da jeg gir litt f. Så jeg vet hvor behagelig det er å slippe å tenke på det..

[Anonym bruker]

Jeg tok operasjonen i 2008 og er veldig glad jeg gjorde det! Jeg har fått et mye bedre liv etterpå. Nei, det er ingen enkel utvei, og det skal ikke gjøres før en har prøvd alt annet, men det er til hjelp for mange. Det var styr med maten det første året etter operasjonen, og kroppen var sliten av stor vektnedgang. Men siden da har det normalisert seg og kroppen fungerer som vanlig igjen. Må ta mer vitamintilskudd og jevnlige blodprøver, men det er også det eneste jeg merker nå så mange år etter. Pluss at jeg har hatt litt ekstra oppfølging nå i graviditeten for å se at babyen vokser og får det den skal ha. Og det gjør den.

[Anonym bruker]

Hva med å prøve å få et "skreddersydd" opplegg på kosthold?

Det eneste som funker er å bruke flere kalorier enn man spiser.

 

Jeg hadde en del babykilo å bli kvitt, da jeg la på meg 20 kg under graviditeten + at jeg hadde noen kg for mye i utgangspunktet. Nå har jeg sluttet å amme, og 1.Juni begynte jeg med følgende:

1. Ingen godteri, brus eller kaker

2. Bytte ut sukker med Stevia (i kaffe og på havregryn etc)

3. Spise iallefall et måltid om dagen bestående hovedsaklig av grønnsaker (salat eller suppe). Utrolig hvor mye man kan spise av dette.

4. Spise minimalt med poteter og pasta (ca 1 gang i uka)

5. Bytte ut vanlig brød med pumpernikkelbrød.

6. Drikker vann istedet for andre ting (kaffe drikker jeg da..)

7. Trener Zumba 1-2 ganger i uka + 10-15 minutter Pilates hjemme 4-5 ganger i uka (mens jeg leker med baby på gulvet)

 

 

Med dette har jeg gått ned 4kg alt. Jeg er veldig fornøyd med dette og nå når jeg har kommet over "kneika" med hodepine pga sukkermangel går det helt greit. Man må bare ha tid til å planlegge.

Som hjelp har jeg en app på tlf som heter Noom, hvor jeg kan loggføre hva jeg spiser og ca antall kalorier jeg har spist for å se hvor mye jeg har igjen å spise for daglig.

Jeg skal ligge på ca 1500 kcal. Jeg spiser ca 4-5 ganger om dagen.

 

Jeg sier ikke at dette funker for alle, men for meg er det løsningen, og synes det er kjempemoro å se at vekta går nedover og at det blir romsligere i buksene

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Jeg er slankeoperert. Gikk ned 50 kg. og har nå gått opp noen kg. igjen. Det er helt normalt.

MEN det er en del bakdeler. Man må ta B12 sprøyte hver 3. mnd. resten av livet. Må ta kalktabeletter, multivitaminer og jerntabeletter resten av livet også. Man må hele tiden tenke over hva man putter i munnen.

Dette er bare de "lette" bakdelene. Det finnes dusinvis med problemer du kan få etter operasjonen.

Selv har jeg fått problemer med humkommelsen, jeg blir fort stresset og føler at det meste er kaos når det egentlig ikke er det. Blir fortere sint pga. det stresset jeg for det meste har i meg.

 

Jeg sier aldri til noen at dem skal operere seg. Anbefaler derimot og sjekke grundig opp mot fordeler og bakdeler og vurdere skikkelig. Gjerne snakke med noen som ble operert for en stund tilbake.

 

Bare en som ikke er operert kan påstå at dette er en lettvindt løsning. Det er det på ingen måte. Jeg har vært heldig som ikke har fått de store plagene, men de jeg har er brysomme nok. Den store gevinsen, at jeg har gått ned i vekt, er jeg jo kjempe fornøyd med. Og jeg er kjempe glad for at jeg ikke har fått større problemer enn jeg har. Men føler at leger og alt vet for lite om dette egentlig. Hva vet dem om langtidsvirkningen av operasjonen? Hvordan blir det for oss opererte etter 30-40 år, får vi noen komplikasjoner da?

Jeg angrer ikke, men skulle ønske det ble stillt litt mer fokus på dette.

[Anonym bruker]

Jeg tok GBP for litt over to år siden. Den beste avgjørelsen jeg noen gang har tatt for egen helse, familien etc.

 

Jeg prøvde alt og ingen ting nyttet! (å nei jeg ga ikke opp etter kort tid slik noen da helt sikkert klarer å påstå) En operasjon er ikke en lettvindt løsning. Det vitner om uvitenhet å prestere å si. Det er hardt for kroppen å gå ned så mye som mange gjør på kort tid. For min del tenker jeg at dette slitet er for en kort periode i livet, for å oppnå en stor helsemessig gevinst for resten av livet;) Jeg gikk ned 47 kg på 11 måneder og hadde da en BMI på 21.

 

Jeg tar B12 sprøyte hver 3. mnd men alle andre tilskudd klarer jeg meg uten. Mange tar kalsium, jern osv, men prøvene mine er helt fine så jeg trenger ikke ta det.

 

Jeg har også hatt veldig tett oppfølging nå igjennom svangerskapet med tanke på veksten til barnet. Men det er jo bare veldig fint med tett god oppfølging. Ekstra ultralyder er jo også bare koselig for både meg og pappaen. Alt har vært fint med barnet hele veien. Og her sitter jeg med en nyfødt flott baby;)

 

Kan anbefale deg forumet for vektopererte: www.vektoperasjon.no Der ligger det masse info fra folk som er opererete. Her ligger det historier både fra de med komplikasjoner og solskinnshistoriene.

 

Skaff mest mulig informasjon og gjør deg opp din egen mening om hva som er riktig for deg. Bare du vet hva som er riktig for nettopp deg.

 

Jeg gikk mange runder med meg selv før jeg bestemte meg, men for meg er det den beste investeringen i eget liv/helse jeg noen gang har gjort. Skulle bare gjort det før!

[Anonym bruker]

Ja, en slankeoperasjon kan være en løsning! Jeg blir kraftig provosert over de svar du får - og holdninger generelt ute i samfunnet - som dreier seg om at operasjon er unødvendig, "skummelt", og lettvint.

 

Dagens operasjoner kan ikke på noen måter sammenliknes med de prosedyrer som foretatt for noen år siden. Medisinsk utvikling har sørget for at de komplikasjoner man så før nå er redusert/eliminert. Operasjonen og tiden etterpå er i dag for de fleste ikke full av komplikasjoner. Helsegevinsent er ENORM!

 

Når det er snakk om operative inngrep for å bedre helse - uansett hvilke plager det dreier seg om - så gjøres en nøye vurdering av risiko opp mot helsegevinst. Et keisersnitt er faktisk forbundet med stor risiko, men vi er i dag så vant med denne type operasjon at noen kvinner nærmest truer til seg keisersnitt.

 

For overvektige som har levd en stund og slitt med overvekt over tid, så blir det bare dumt å komme med råd om "mindre kcal inn enn du bruker", "trene mer og spise mindre", osv osv osv - til det kjedsommelige! Dette er da noe alle vet, og som 99,9 % av alle overvektige har prøvd UTALLIGE ganger.

 

Vi som jobber med overvektsproblemet i helsevesenet vet at alle statistikker arbeider mot slankere, i løpet av en femårsperiode vil over 98 % av alle som slanker seg mye ha gått opp til utgangsvekt + litt mer. Dette vet vi altså med sikkerhet. Som det ser ut i dag så er det KUN kirurgi som gir livslang, god behandling for fedme.

 

En annen ting som provoserer meg kraftig er de som mener at man ikke skal bruke penger på fedmekirurgi fordi dette er noe man har påført seg selv!! Om vi ikke skal bruke penger på dette, så skal vi heller ikke bruke penger på lungekreft, KOLS, ekstremt mange krefttyper da disse er kostholdsrelaterte selv om pasienten er slank, hjerte-kar sykdommer, eller andre lidelser som du selv har påført deg (og om man tenker seg om så vil dette utgjøre enormt mange plager). Vi skal heller ikke redde noen som går seg bort i fjellet, skader seg under utflukter, basehopp e.l. Blir du innblandet i en bilulykke der du får ansvar/skyld skal du heller ikke ha behandling gratis, om du så ligger med brukne bein og hjerneskade.

 

Overvekt/fedme er klassifisert som sykdom, og det er da en selvfølge at de som får denne diagnosen skal behandles på best mulig måte!

[Gjest Antarctica]

Syns alle her tvert imot sier at det IKKE er lettvint. At det ikke løser grunnproblemene, om hun f eks sliter med at mat erstatter følelser, har sukkeravhengighet el.lign. Det er en aller siste utvei, og for noen har det mange, mange uheldige konsekvenser.

[Anonym bruker]

For noen tror jeg operasjon er redningen, men en sunn lisvsstil og vilje til og leve sundt og trene må ligge inni hodet FØR man opererer seg. En slankere kropp i seg selv er IKKE nok til og holde på vekta. Man har jo oppnådd det utallige ganger fØr, eller hva?

 

Noen tror at en liten magesekk vil fØre til at man slutter og spise for mye, fordi man blir så fort mett,- men problemet er jo at man i utgangspunktet ble fet fordi man spiste mer ETTER man ble mett. Siden magesekken er elastisk så går det fint og utvide den etter en operasjon også. En jeg kjenner som ble operert for et par år siden sa at tilbakefallsprosent etter den type operasjon han tok var 70% var overvektige etter 5 år!! Det er enormt mye, og da er man garantert og være medisinsk avhengig resten av livet uansett, fordi man ikke få i seg nok nØdvendige næringsstoff via maten.

 

OppfØlging etter operasjonene er alfa og omega, men desverre også basert mye på egne valg og egen innsats i etterkant. Man må jobbe for å komme seg til en god psykolog og ernæringsfysiolog, desverre er mange ernæringsfysiologer optatt av dette fordi de selv har slitt eller sliter med forhold til mat...(jeg kjenner 3 som har den utdanninga, alle er og/eller har vært fryktelig opptatt av mat og kropp....) og psykologer er ikke ofte flinke nok til og jobbe "riktig" med slike typer pasienter.

 

Fysiske resultat er alt for mange i starten, og de glemmer helt det psykiskes aspektet. Alle "godhistoriere" man hØrer om vellykkede resultat av operasjoner er gjerne fra 2-3 år etter operasjonen,- hvor alt enda bare er fryd og gammen. Så kommer hverdagen, lysten på noe godt, og igjen krav til at man greier og vise måthold i matveien, go få ræva opp av sofaen og trene. Og ikke minst, overflØdig hud.SOm kan gi selvtillitten en stØrre knekk enn hva overvekten gav, og man fØler alt har vært forgjeves. Man SER jo fortsatt ikke bra ut. Også blir man i itllegg skuffet fordi man ikke får dekt en slik operasjon uten videre, og hvis man får det dekt, må man vente i åresvis...Og man gir opp innen den tid kommer.

 

Noen gode råd man kan ta til seg (som jeg har fått en slankeoperert som gjorde dette for snart 10årsiden) er:

 

*Skaff deg stØtteapparat (psykolog, trener og ernæringsfysiolog på fohånd)

*IKKE heng på forum for nyoperert,- for mye...Det var skremmende mye snakk om " idag greide jeg endelig presse ned et wienerbrØd uten og få smerter/spy etc...) Mye dreide seg om og kunne spise "sØtsaker og god mat" igjen...

*begynn allerde når du vet slankeoperasjon er i boks, og spar til operasjon til fjerning av overflØdig hud.Noen trenger det ikke, da er det kjekt og ha,- men for de fleste vil de i lØpet av de neste 5-6 årene fØr det blir aktuelt med noe slikt bli nok på en slik konto at man kan ta opp et lite lån på resten, i beste fall, ha spart til og dekke alt...(100 000 må man vel regne med +/- alt etter hvor og hvor mye man må fjerne)

*ikke bruk ventetiden fra innvilget operasjon til gjennomfØring bli en "hvilepute" for og skikkelig skeie ut. Joda, man Må ned en viss antall kilo fØr operasjon, men hos noen gjØres dette med en intensiv pulverdiett i noen få uker fØr operasjon. I tiden FØR det, er det noen som bare glir helt ut..For nå er de "reddet uansett":.Forvandling bØr allerede ha begynt inni hodet, som sagt....

 

Huff, dette ble langt, og nok litt rotete. Og jeg har IKKE gjort noe sånn selv. Men kjenner noen som har det, og folk det er aktuelt for, og via disse sett oghØrt mange skjebner, samt "lest meg opp" litt. Men altså, tror slankeoperasjon for mange er en "quick fix", og mange blir overrasket over at de faktisk må yte en innsats selv etterhvert. Men jeg har tro på at det virkelig funker, om man vil og er redning for en del såfremt man har rett innstilling. Jeg Ønsker alle som skal gjennom dette lykke til, og håper virkelig at det blir verdt det.Det er et stort offer. En vellykket vanlig slankekur/diett gir i det minste rom for både medisinfritt liv, og et liv med plass til utskeielser..En vellykket slankeoperasjon gjØr ikke det. Så det er et tØft valg! Men ikke for alle.

[Anonym bruker]

Helt enig med #10, og legger bare til at i noen fylker må man gå på ernæringskurs med likesinnede over flere år(3 år) før man får operasjon. Dette fordi man skal klare seg selv etter operasjonen. Man skal ikke dytte i seg de store mengdene usunn mat etterpå, og det må prentes inn til mange..

 

Faktisk så er det på en måte tøffere å ta en slik operasjon enn det folk er klar over, men man får den første dytten pga operasjon da. Man Må gjøre noe.

Vet om en som var 200 kg, fikk operasjon, gikk opp til 200 kg igjen etterpå og krevde ny operasjon. Han hadde til og med tatt 3 årig ernæringskurs!

Så noen kan man ikke redde uansett..

Kjenner og ei i familien som var 160 kg, fikk operasjon og det første hun gjorde da hun kom hjem fra operasjonen var å åpne colaflaska og dra fram smågodtet. Nei, hun har ikke gått ned, nå flere år siden..

[sunlove]

Hei:Jeg trenger kontakt med noen som har vært igjen en slankeoprasjon.Jeg driver med det valget..skal jeg gjøre det eller ikke..trenger kontakt med noen som kan svare på mine spørsmål ang.den oprasjonen.Noen som kan dele sine erfaringer.Noen der ute som kan ta kontakt med meg??

[Anonym bruker]

Hei:Jeg trenger kontakt med noen som har vært igjen en slankeoprasjon.Jeg driver med det valget..skal jeg gjøre det eller ikke..trenger kontakt med noen som kan svare på mine spørsmål ang.den oprasjonen.Noen som kan dele sine erfaringer.Noen der ute som kan ta kontakt med meg??

Hva lurer du på da? Har ikke tatt operasjon, men jobber med disse pasientene.

 

Anonymous poster hash: 343e3...ef3

[sunlove]

 

Hei:Jeg trenger kontakt med noen som har vært igjen en slankeoprasjon.Jeg driver med det valget..skal jeg gjøre det eller ikke..trenger kontakt med noen som kan svare på mine spørsmål ang.den oprasjonen.Noen som kan dele sine erfaringer.Noen der ute som kan ta kontakt med meg??

Hva lurer du på da? Har ikke tatt operasjon, men jobber med disse pasientene.

 

Anonymous poster hash: 343e3...ef3

 

Jeg lurer på hvordan mennesker er etter oprasjonen..hvordan folk føler seg,smerter+++

[Anonym bruker]

 

 

 

Hei:Jeg trenger kontakt med noen som har vært igjen en slankeoprasjon.Jeg driver med det valget..skal jeg gjøre det eller ikke..trenger kontakt med noen som kan svare på mine spørsmål ang.den oprasjonen.Noen som kan dele sine erfaringer.Noen der ute som kan ta kontakt med meg??

Hva lurer du på da? Har ikke tatt operasjon, men jobber med disse pasientene.

 

Anonymous poster hash: 343e3...ef3

Jeg lurer på hvordan mennesker er etter oprasjonen..hvordan folk føler seg,smerter+++

Noen får komplikasjoner, noen blir reoperert pga blødning og tarmlekkasje, andre er i fin form og har lite smerter. Her jeg jobber, må du opp av senga alt mens du ligger på intensiv. Utreise er 2 postoperative dag hvis alt går greit. Mange går ned masse i vekt, mange legger på seg igjen alt etter noen år. Man må være flink resten av livet. En svensk studie har vist at slankeopererte har større risk for å bli alkoholikere, vet ikke om dette er undersøkt i Norge.

 

Anonymous poster hash: 343e3...ef3

[sunlove]

Jeg har hørt om at folk går opp igjen,..men man hører alltid om solskinnshistoriene.Jeg lurer på om noen som har tatt oprasjonen anbefaler det jeg.Om det er vert det..Hører mange sier at hele livet bare dreier seg om mat og mat og atter mat.

[<3 2G <3]

Min mor og flere kvinner i slekt/familie har gjort dette. Mamma er den som er "sykest". Hun må spise hver tredje time ellers får hun hodepine. Ikke sultfølelse og mister matlysten lett. Mange spiser "normalt" men i mindre mengder men ikke hun... Hun maser veldig om hva hun kan og ikke kan spise. Har fjernet galleblæren så tåler dårlig feit mat.

Mye smerter etter operasjon. Jeg hadde vel fått operasjon om jeg ville, men når jeg ser hvor trasig mamma er så tviler jeg masse. Problemene en har i forhold til mat forsvinner ikke. Det er mye psykisk som må jobbes med også. Jeg er trøstespiser så om jeg ikke fikser det problemet hjelper det ikke hvor liten magesekken er.