Samværs forelder-ikke noe ansvar overhode?

[Anonym bruker]

Jeg er så innmarri lei av tull rundt samvær. BF har samvær hjemme hos oss to ettermiddager i uken og ca annenhver lørdag, det er avtalen. Men han svimser så mye rundt, er borte halve året og nå i kveld sente jeg han en melding å spurte om han kommer som avtalt i morgen. Pleier ikke å spørre til vanlig, men han var syk forrige uke og var ikke her da så bare for å høre om han var frisk. Men neida, da hadde han dratt utenlands og kommer ikke tilbake før om 2 uker.

Synes virkelig han kunne sagt fra(uten at jeg må spørre, det er tross alt i morgen han skulle vært her). Greit nok at han har samvær hjemme hos meg og noen av mine planer går i vasken når han ikke dukker opp, men ungene er jo så store nå at de blir skuffet når han ikke kommer! Synes så synd på størstemann som lurer på hvorfor han ikke kommer..

 

Skal det være så enkelt? Bare fraskrive seg alt ansvaret og komme akkuret når det passer han? Det er ikke første gangen det har skjedd og blir neppe den siste. Snoka på FB og da såg jeg han skal være borte i hele august..

[Gjest Antarctica]

Du får be han ta dem med i august, da! Så får de seg en ferie og du litt avlastning!

[Anonym bruker]

Eneste sanksjonsmulighet man har er å søke økt bidrag på bakgrunn av faktisk samvær. Bortsett fra å "true" med det, og å gjøre det, så har man ingenting man skulle ha sagt.

Samværforeldre kan gjøre som det passer dem når det gjelder samvær, og mangel på sådan, med eget barn.

[Kliko]

Nei man får desverre ikke gjort noen verdens ting. Man får ikke en gang meldt samværsforeldren til barneværnet, uten å sette skylda på seg selv. Håpløst.

 

Så med andre ord kan egentlig samværsforeldren gjøre akkurat hva han/hun vil, uten noe som helst konsekvenser. Hurra for norske lover og regler ( i hvertfall når det gjelder dette!!)

[Anonym bruker]

Jaa, var det jeg egentlig visste..blir bare så irritert noen ganger! Kunne i det minste sagt fra(eller sa fra dagen før da JEG spurte om han kom da..). Synes det er dårlig overfor ungene og meg å bare dukke opp når det passer seg, for da skal han sannelig kreve sin rett og nåde meg om det ikke passer da, makan! Klart han skal få treffe dem, men de har sluttet å spørre etter han og bryr seg ikke om han er borte...sikkert like greit tenker jeg.