Nabo med svigers - erfaringer??

[Anonym bruker]

Vi vurderer å kjøpe nabohuset til svigers. Vi har et godt forhold og de er skjønne og forsiktige mennesker.. Men har jo hørt uttrykket: "venner mister man av å besøke dem for sjelden eller for ofte", så jeg er jo litt skeptisk

 

Det blir en vei mellom oss og vi vil ikke se hverandre verken fra veranda eller hage, men selvfølgelig fra vinduer og fra gårdsplassen..

 

De ønsker oss som naboer, det var de som tipset oss.

 

Noen med erfaringer?

[Anonym bruker]

Jeg og min mann bodde i kjellerleiligheten til svigers de første årene vi var samboere. Det gikk helt fint det, helt til vi fikk vårt første barn. Da kjente ikke svigermor sin besøkelsestid lenger og stod i døra både sent og tidlig, hun respekterte ikke privatlivet vårt lenger og jeg følte meg som allemannseie bare fordi jeg hadde fått baby.

Da syns jeg ikke det gikk så bra lenger og det gjorde nok at hvertfall jeg utviklet et dårligere forhold til henne. Og har det enda, snart 4 år senere. Vi flyttet etter et år. Da til en annen kant av landet, og det var trolig til det bedre, vi trengte rett og slett litt avstand. Når har vi flyttet nærmere igjen. Svigermor hadde svært gjerne sett at vi flyttet til deres by, men det kommer aldri til å skje og hun kan for det selv.

 

Er du sikker på at svigers respekterer privatlivet deres så er det vel bare å gå for det. Men det kan altså endre seg....

[Gjest Tullmusa83]

Hvordan er svigers. Er de troende til å komme busende inn daglig. Spionere på dere. Eller vil de oppføre seg som hvis dere bodde lenge unna å komme på besøk i ny og ne? Bare være lett tilgjengelig hvis dere skulle trenge barnevakt plutselig. Med gode svigerforeldre ser jeg ikke noe problem, men ville ikke likt å ha ppappa så nært.

[PeppaPig]

Har bodd 4 mnd i kjellerleilighet til svigerforeldrene mine og det var 4 mnd for lenge

 

Jeg har et godt forhold til svigerforeldrene mine og de er veldig hyggelige mennesker, men det ble litt for tett for både meg og mannen min. Istedenfor å bli behandlet som de voksne menneskene vi er så ble vi sett på som barn som ikke kunne ta egne avgjørelser, og privatlivet vårt ble ikke respektert.

 

Som de andre sier over her, dersom du tror at svigers kommer til å komme og gå som de vil uten å respektere deres privatliv så ville jeg valgt et annet hus.

[moota m storebror&lillebror]

Hadde aldri gått med mine svigerforeldre i alle fall!

De er koselige folk, og veldig behjelpelige med barna. Men jeg vil ha dem på en avstand så gjør at jeg også får fred. Jeg skal leve resten av livet med dem og må rett som det er svelge noen kameler for at det skal gå knirkefritt.

 

Men det er egentlig ikke bare svigers, ville heller bodd ved siden av dem enn min far hvis det var valget

[Anonym bruker]

Vi er nabo med svigers, og de er supre mennesker....men naboforholdet gjorde seg bedre med tre meter høy thuja hekk. Er ikke noe allright og alltid se hva de andre driver med, eller at de alltid kunne se alt vi drev med.

[Anonym bruker]

De har flere barnebarn, og døtrene, som svigermor har et nært forhold til, bor på samme sted som oss og de er ofte sammen.. De er fantastiske besteforeldre, men jeg føler at de setter pris på alenetid også, så jeg frykter ikke at de skal stå på døra i tide og utide bare for å se barnebarna..

 

Hadde vi vært de eneste med barn hadde jeg vært mer skeptisk. Hadde også vært skeptisk til å bo i samme hus, men her er det snakk om to eneboliger med både hage, hekk og vei mellom.. Meeen, vil jo gjerne at det skal være gjennomtenkt.

 

Huset er perfekt da. Drømme, drømme..

 

HI

[Major HotLips Houlihan]

Vi er nabo med svigers og søstera til mannen min - tre hus tett i tett her et det ingen som blander seg oppi naboenes gjøren og laden med mindre man blir involvert av dem, enkelt og greit og vi har det veldig fint

[Anonym bruker]

Er nok noe med det å sette klare grenser. Her bor vi rett ved foreldrene til min kommende mann, vi bor i kårboligen på gården til svigerfar (samboeren skal overta gården om noen år, da bytter vi hus, etter svigers sitt ønske)

 

Første tiden hadde svigermor det med å "løpe ned" døra vår, vi hadde allerede to barn da.

Jeg og min kommende mann satte oss ned med dem og forklarte at enda vi bodde på samme gård, så trengte de ikke stå på døra vår i tid og utide, vi inviterte hverandre eller ringte å spurte om det passet med besøk, på lik linje som før vi flyttet til gården. Svigers godtok dette med en gagn, var nok noe surmuling over det, men de forholdt seg til det vi sa.

Når vi valgte å gjerde inn deler av det som var vår hage (store grønne busker som skjermet deler av hagen) så syntes svigermor dette var veldig smart, og de gjorde det samme året etter, da har vi stort fellesareale på resten av gården, også har vi private hager, hvor de andre ikke trenger å komme inn, kun når de inviteres

[Anonym bruker]

Bodde nabo med svigers i 4 år!!!!!!!!!!!!!!!!!! ALDRIG MERE sier jeg bare.

[Anonym bruker]

Ta deg en prat med svigermor og hør hvordan dere vil løse dette med naboforholdet. Slik at dere begge er klare på at dere ikke skal renne dørerne til hverandre ned, eller snoke på hva den andre gjør.

 

Det med å ringe på døra når de kommer, har dere besøk så kan de heller komme innom en annen gang. Og det samme gjelder de. Vær beviste på at ungene deres ikke skal gå bort dit hele tiden, og hvertfall ikke om det har vært diskusjoner og krangler hos dere. Veldig fort at ungene går til besteforeldre om de ikke får vilja si hjemme.

 

Jeg har bodd med mine foreldre og det har gått veldig bra. Vi hadde en etasje hver så vi gikk ikke oppå hverandre. Og vi var beviste på at vi ikke skulle gå oppå hverandre.

[Honningmelon]

Jeg har bodd tett på svigermor, og det gikk helt fint. Kunne faktisk ønske vi gjorde det fortsatt pga at ungene elsket det. Nå bor vi tett på svigerfar, og det er heller ikke noe problem ettersom han er en særing og vi ikke ser så mye til han.

[Anonym bruker]

Ta deg en prat med svigermor og hør hvordan dere vil løse dette med naboforholdet. Slik at dere begge er klare på at dere ikke skal renne dørerne til hverandre ned, eller snoke på hva den andre gjør.

 

Det med å ringe på døra når de kommer, har dere besøk så kan de heller komme innom en annen gang. Og det samme gjelder de. Vær beviste på at ungene deres ikke skal gå bort dit hele tiden, og hvertfall ikke om det har vært diskusjoner og krangler hos dere. Veldig fort at ungene går til besteforeldre om de ikke får vilja si hjemme.

 

Jeg har bodd med mine foreldre og det har gått veldig bra. Vi hadde en etasje hver så vi gikk ikke oppå hverandre. Og vi var beviste på at vi ikke skulle gå oppå hverandre.

 

Ja, det første både jeg og svigermor sa da de tipset oss var at "det er greit å ha noen naboregler, så kom det sikkert til å gå veldig bra". Vi bor i gangavstand nå, og de ringer alltid på døra og går heller ikke inn hvis ikke jeg sier de kan komme inn. De blir stående i gangen til jeg sier "kom inn i stua" for eksempel... Vi er også ganske like, ingen av oss har det ekstremt ryddig og de er ikke verken bedrevitere eller noen som har glemt hvordan det var å være småbarnsforeldre... Men nå har vi heller ikke bodd så nærme dem før, så man vet aldri..

 

HI

[Anonym bruker]

Bodde nabo med svigers i 4 år!!!!!!!!!!!!!!!!!! ALDRIG MERE sier jeg bare.

 

Uff da

Hvorfor det?

 

HI

[Anonym bruker]

Jeg har bodd tett på svigermor, og det gikk helt fint. Kunne faktisk ønske vi gjorde det fortsatt pga at ungene elsket det. Nå bor vi tett på svigerfar, og det er heller ikke noe problem ettersom han er en særing og vi ikke ser så mye til han.

 

Godt å høre! Kan tenke meg det blir stooor stas for barna her ja, de ELSKER besteforeldrene sine!

 

Men skal selvsagt være nøye på at barna ikke går inn og ut som om de bodde der...

 

HI

[Anonym bruker]

Hvordan er svigers. Er de troende til å komme busende inn daglig. Spionere på dere. Eller vil de oppføre seg som hvis dere bodde lenge unna å komme på besøk i ny og ne? Bare være lett tilgjengelig hvis dere skulle trenge barnevakt plutselig. Med gode svigerforeldre ser jeg ikke noe problem, men ville ikke likt å ha ppappa så nært.

 

De er skjønne, forsiktige mennesker, men klart at de har jo sagt ting i god mening som har vært en kamel å svelge for meg. Men hadde de ment det vondt hadde det så klart vært verre å takle.

 

De kunne aldri spionert på oss, det er jeg ganske sikker på. Både deres hus og huset vi evt skal kjøpe vil også ha hver sin hekk som vil vokse seg høyere med tiden, og det hjelper at det er en vei imellom.

 

De er alltid tilgjengelig som barnevakt. Kunne sikkert spurt de når som helst og de ville stilt opp, uansett. Siden jeg er gravid og har en kronisk sykdom hadde det jo vært en trygghet å ha dem så nær også når babyen kommer ...

 

HI

[Anonym bruker]

Har bodd 4 mnd i kjellerleilighet til svigerforeldrene mine og det var 4 mnd for lenge

 

Jeg har et godt forhold til svigerforeldrene mine og de er veldig hyggelige mennesker, men det ble litt for tett for både meg og mannen min. Istedenfor å bli behandlet som de voksne menneskene vi er så ble vi sett på som barn som ikke kunne ta egne avgjørelser, og privatlivet vårt ble ikke respektert.

 

Som de andre sier over her, dersom du tror at svigers kommer til å komme og gå som de vil uten å respektere deres privatliv så ville jeg valgt et annet hus.

 

Hadde nok ikke vurdert engang å bo i samme hus som dem (selvom de er skjønne mennesker) .. Nå blir det hver sin enebolig med hage, hekk, vei, hekk og hage imellom! Husene vil også ligge slik til at vi ikke ser rett på hverandre.

 

Tror de klarer fint å respektere vårt privatliv. Vi får heller ikke innsyn til hverandres stuer/kjøkken/veranda fra bakkenivå, det hjelper jo også

 

HI

[Anonym bruker]

Er nok noe med det å sette klare grenser. Her bor vi rett ved foreldrene til min kommende mann, vi bor i kårboligen på gården til svigerfar (samboeren skal overta gården om noen år, da bytter vi hus, etter svigers sitt ønske)

 

Første tiden hadde svigermor det med å "løpe ned" døra vår, vi hadde allerede to barn da.

Jeg og min kommende mann satte oss ned med dem og forklarte at enda vi bodde på samme gård, så trengte de ikke stå på døra vår i tid og utide, vi inviterte hverandre eller ringte å spurte om det passet med besøk, på lik linje som før vi flyttet til gården. Svigers godtok dette med en gagn, var nok noe surmuling over det, men de forholdt seg til det vi sa.

Når vi valgte å gjerde inn deler av det som var vår hage (store grønne busker som skjermet deler av hagen) så syntes svigermor dette var veldig smart, og de gjorde det samme året etter, da har vi stort fellesareale på resten av gården, også har vi private hager, hvor de andre ikke trenger å komme inn, kun når de inviteres

 

Så smart, og sikkert helt nødvendig når man bor sånn til. Her er jo hagene inngjerdet av hekk og det går en vei imellom eneboligene. Men det er noe i det å ta en prat og avklare hva som er greit for begge parter. Jeg vil jo gjøre det klart for mine barn også hva som er vår sone og hva som er besteforeldrenes sone..

 

HI

[Anonym bruker]

Vi er nabo med svigers og søstera til mannen min - tre hus tett i tett her et det ingen som blander seg oppi naboenes gjøren og laden med mindre man blir involvert av dem, enkelt og greit og vi har det veldig fint

 

Så supert å høre! Ja, det er sånn jeg tror det vil bli her også. Heldigvis er jeg og svigermor ganske like, hadde nok ikke vurdert å bo så nær de om f.eks de var veldig strikte og jeg er mer avslappa Nei, de er ganske avslappa og koselige

 

HI