Anonym bruker Skrevet 18. juni 2012 #1 Skrevet 18. juni 2012 X'n min, som jeg nylig har flyttet fra, har en uvane jeg absolutt ikke liker. Han lyver folk rett opp i ansiktet, han skjuler ting bevisst, han gjør ting bak ryggen på de han er glad i, han bryter alle løfter han gir, dette er sårende for oss han gjør det mot. Dere er med så langt? Jeg håper det... Vel... Når man tar opp dette med han, så skjer en av disse: Han fornekter hva han har gjort. Han prøver å unnskylde det med å si "Det er ikke løgn, for jeg gjorde det ikke for å være slem". Selvom man står med bevis mot han, fornekter han det. Her kommer eksempler: Han lover på tro og ære å ikke fortelle om en spesiell ting til noen, likevel gjør han det. Han lover å fortelle deg en viss ting, men lar likevel være, for som han selv sier "han trodde ikke det var noen vits". Han gjør stikk motsatt av det han blir bedt om. Selv småting som overhode ikke er noen vits å lyve om lyver han om likevel, til de folka han faktisk burde være mest ærlige mot, som kjæreste, foreldre, sjefen sin og barna sine. Det går helt tydelig ikke inn på han at dette er sårende når det gjentar seg og gjentar seg gang på gang i årevis. Gjennomsnitt 1-2 ganger hver uke. Alt fra løgn om hvem han har møtt/skal møte, når han er ferdig på jobb, hva han har brukt penger på, lyver om at han har satt over penger han skylder, dager og klokkeslett, til så tåplige ting som hva han handlet på butikken.... Jeg fatter ikke hvorfor han holder på sånn. Har hørt han lyve flere ganger til foreldrene sine om akkurat de samme tingene. Han mener altså at når han lyver, så er det ikke løgn, for han gjorde det ikke for å være slem. Han gikk ikke bak ryggen på noen, han bare tenkte ikke over hva han gjorde. Han brøyt ikke løftet han ga deg, for han tenkte ikke at det var sånn ment. Dere som fortsatt henger med nå, hva syns dere? Jeg føler jo at alt dette er løgn og uærlighet, samme gjør hans foreldre. Barna er ennå så små at jeg vet ikke helt hvor mye de skjønner, annet enn at de blir såra når han igjen og igjen ikke holder det han lover. Men han gir seg pokkern ikke! Hvordan skal man klare å samarbeide med en sånn person i de neste 18 åra? Minste barnet vårt er ennå ikke født en gang... Håper på noen fornuftige svar, kanskje noen ser dette med andre øyne siden dere ikke er direkte berørt av hans tull... Beklager evt skrivefeil og dårlig formuleringer, bare spør om noe er uklart, så skal jeg prøve å forklare på nytt.
Anonym bruker Skrevet 18. juni 2012 #2 Skrevet 18. juni 2012 Det høres ut som han trenger hjelp.. Men han må jo klare å innse det selv da.. Lystløgner er en sykdom..
Anonym bruker Skrevet 18. juni 2012 #3 Skrevet 18. juni 2012 Stakkars deg sier jeg...tror ikke det er så mye å gjøre med slike forbanna udugelige mannfolk. Ser ut som han stiller seg totalt uforstående til hvordan verden virkelig er og hva den forventer av han, og ikke minst menneskene rundt han forventer av han. Han lager sin egen versjon av hva som er riktig og galt, og ser ikke at alle andre synes tankegangen hans er helt feil.... Men altså, aner ikke hvilket råd jeg skal gi deg....søk hjelp, ett eller annet sted mener jeg....
Anonym bruker Skrevet 18. juni 2012 #4 Skrevet 18. juni 2012 Svigerbroren min juger så han trur det selv.. hadde han gjort ett innbrudd der han ble filmet hadde han likevel nektet for at det er han som hadde gjort det.. jeg tror eksen din er i den samme bobla egentlig!! Jeg tror kanskjeb at det er enklere å høre det fra andre som ikke er glad i han eller har noe spesielt forhold til han?? trur du han kanskje innser det da?? jeg syns veldig synd på deg... for er ikke gøy å være i ett samme rom som en person man ikke vet om juger eller ikke!! lykke til
Anonym bruker Skrevet 18. juni 2012 #5 Skrevet 18. juni 2012 Hei dere, og takk for svar Godt å høre at det ikke er jeg som overreagerer da... Noen ganger når vi har tatt opp dette med han (vi som han har løyet til altså), så har han tilogmed sagt at vi "fabrikerer opp løgner", hva nå han mener med det... Jeg prata med x'n hans, hun andre han har barn med, og hun fortalte meg akkurat de samme opplevelsene med han hun også. En lettelse kanskje at det ikke bare er meg han gjør det til. Men det er forbaska sårende, og jeg gruer meg sånn til babyen vår og den ufødte skal komme til meg super-såret fordi han har gjort det samme til dem... Hva gjør jeg da? Hvordan forklarer jeg dette? Hvordan trøster jeg dem ift dette? Mange ganger har jeg tenkt (de verste hormondagene mine), hva faen har jeg gjort galt for å fortjene dette fra han hele tiden... Men så har jeg sett og hørt at han gjør dette mot flere andre også, og det har vært min lille trøst, selvom det ikke gjør lyvingen hans noe bedre likevel. Jeg bare er så lei av å aldri kunne stole på han, og gruer meg til han en dag knuser våre to små med samme oppførsel... Samtidig forstår jeg ikke at han ikke forstår hva han gjør... Og hjelp vil han ikke ha, han trenger jo ikke det, for i hans øyne så gjør han jo ikke noe galt :/ Nytter vel ikke "tvinge" han på noen måte til å innse det heller... Igjen, takk for svar
Anonym bruker Skrevet 18. juni 2012 #6 Skrevet 18. juni 2012 Svigerbroren min juger så han trur det selv.. hadde han gjort ett innbrudd der han ble filmet hadde han likevel nektet for at det er han som hadde gjort det.. jeg tror eksen din er i den samme bobla egentlig!! Jeg tror kanskjeb at det er enklere å høre det fra andre som ikke er glad i han eller har noe spesielt forhold til han?? trur du han kanskje innser det da?? jeg syns veldig synd på deg... for er ikke gøy å være i ett samme rom som en person man ikke vet om juger eller ikke!! lykke til Hei Har prøvd å få andre til å snakke med han. Bl.a mine foreldre, en kamerat av han og to forskjellige på familievernkontoret. Da sitter han og "jatter med" de, er helt enig i alt de sier, lover bot og bedring. Så kommer vi hjem, og han er sitt gamle igjen... Så han lyver på en måte om lyvinga si også da... Og han lyver om hva han faktisk mener. Han "ombestemmer" seg hele tiden ift store valg, som hvor man skal bo, hvorvidt man vil ha flere barn eller ikke, hva han er enig i og ikke ift barneoppdragelse osv... Enten så tenker han ikke igjennom valgene før han svarer, eller så svarer han det han tror motparten vil høre, og så angrer han etterpå (tror jeg da...)... Uff, jeg er bare så lei... HI
moota m storebror&lillebror Skrevet 18. juni 2012 #7 Skrevet 18. juni 2012 Som en annen har nevnt er han nok en lystløgner og har drevet med dette så lenge at han tror det er en del av virkeligheten. Jeg var også sammen med en som var lystløgner og han løyg om alt!! Ikke bare at han bodde hjemme hos foreldrene, som i hans versjon var at han eide huset men de bodde der pga en vannlekasje. Men alt fra hvor masse han tjente i timen, hvor han hadde vært, hvilken vei han tok, hva han hadde spist. Alt!! Men de forstår det ikke selv og ser det ikke selv, derfor går det ikke an å foreslå at de trenger hjelp. Jeg vet ikke hvordan man takler slike mennesker. Jeg gjorde det slutt når jeg fikk bevis på bevis og fikk nok. Heldigvis bor han langt unna og jeg har kun fått noen få smser i ettertid som jeg heldigvis kan smile av for jeg vet at alt bare er oppspinn. Føler med deg som må forholde deg til en slik person, og i alle fall når det er barn i bildet!
Anonym bruker Skrevet 18. juni 2012 #8 Skrevet 18. juni 2012 Har ingen råd til deg, dessverre. Vil bare si at du er ikke alene.. Hilsen en som må dobbeltsjekke alt.
Anonym bruker Skrevet 18. juni 2012 #9 Skrevet 18. juni 2012 Har ingen råd til deg, dessverre. Vil bare si at du er ikke alene.. Hilsen en som må dobbeltsjekke alt. Trist å høre at vi er flere... Hvor lenge har du holdt ut? Jeg holdt ut i to år bare, selvom jeg burde gått for lenge siden... Jeg vet at mange opplever dette, så jeg hadde håpet noen har noen gode råd. Jeg må også dobbeltsjekke alt, gjerne trippelsjekke det også... Men da får jeg slengt tilbake at jeg er en spionerende psykopat som skal kontrollere alt han gjør... Så jeg vet ikke hva jeg skal gjøre jeg... Har så lite lyst til å forholde meg til han, men jeg må jo pga barna... Og jeg lurer på hvordan i all verden jeg skal forklare dette for barna, og trøste dem på best mulig måte når de opplever dette selv... HI
Den perfekte mor, påan igjen Skrevet 18. juni 2012 #10 Skrevet 18. juni 2012 å bryte løfter er ikke å lyge, ei heller å unnlate å si noe. å ombestemme seg er heller ikke det samme som å lyge. Men selv om han ikke mener å såre noen er en løgn uansett en løgn! Meningen bak spiller ingen rolle. Men når du får han til å avgi et løfte så vær sikker på at han forstår hva det innebærer, og at du forventer at han gjør det han skal. Jeg vet ikke hvordan man behandler lystløgnere, men tillit er noe man gjør seg fortjent til. Så lenge han fortsetter ville jeg ha vært ærlig å sagt det rett ut, at du lyger om alt mulig, og jeg tror ikke på deg lenger. Skal jeg tro det trenger jeg både bevis og vitner, for du er ikke troverdig. Oppsøk psykiater å gjør noe med det før ingen andre heller tror deg.
Anonym bruker Skrevet 18. juni 2012 #11 Skrevet 18. juni 2012 å bryte løfter er ikke å lyge, ei heller å unnlate å si noe. å ombestemme seg er heller ikke det samme som å lyge. Men selv om han ikke mener å såre noen er en løgn uansett en løgn! Meningen bak spiller ingen rolle. Men når du får han til å avgi et løfte så vær sikker på at han forstår hva det innebærer, og at du forventer at han gjør det han skal. Jeg vet ikke hvordan man behandler lystløgnere, men tillit er noe man gjør seg fortjent til. Så lenge han fortsetter ville jeg ha vært ærlig å sagt det rett ut, at du lyger om alt mulig, og jeg tror ikke på deg lenger. Skal jeg tro det trenger jeg både bevis og vitner, for du er ikke troverdig. Oppsøk psykiater å gjør noe med det før ingen andre heller tror deg. Du har rett der, de tingene du nevner er ikke løgn, men det går vel under uærlighet og tillittsbrudd? Jeg syns ihvertfall det uansett er like sårende som direkte løgn. Han lyver jo bevisst, og han velger å holde ting skjult og å bryte avtaler/løfter bevisst. Jeg har sagt det så uendelig mange ganger til han at jeg ikke tror han lenger, at han må vise over lengre tid at han forteller sannheten osv. Men han fortsetter i samme spor uansett...Så da kan jeg aldri stole på han... Hjelp er han ikke villig til å oppsøke, da han mener han ikke lyver og er uærlig... HI
Anonym bruker Skrevet 18. juni 2012 #12 Skrevet 18. juni 2012 Har ingen råd til deg, dessverre. Vil bare si at du er ikke alene.. Hilsen en som må dobbeltsjekke alt. Trist å høre at vi er flere... Hvor lenge har du holdt ut? Jeg holdt ut i to år bare, selvom jeg burde gått for lenge siden... Jeg vet at mange opplever dette, så jeg hadde håpet noen har noen gode råd. Jeg må også dobbeltsjekke alt, gjerne trippelsjekke det også... Men da får jeg slengt tilbake at jeg er en spionerende psykopat som skal kontrollere alt han gjør... Så jeg vet ikke hva jeg skal gjøre jeg... Har så lite lyst til å forholde meg til han, men jeg må jo pga barna... Og jeg lurer på hvordan i all verden jeg skal forklare dette for barna, og trøste dem på best mulig måte når de opplever dette selv... HI Jeg har holdt ut i rundt ti år, men nå er det slutt. Det er mange andre ting som ligger til grunn for det, riktignok. Lyvingen har jeg holdt ut av den grunn at jeg konfronterer ham med det og han er ikke i stand til å forsvare seg når jeg kniper ham, han blir helt satt ut, i motsetning til din eks. Derfor har han blitt mye mer forsiktig med hva han sier til meg. Jeg ville ha forholdt meg så lite som mulig til ham og heller fokusert på å la barna forstå at hos deg har de et trygt hjem og voksne de kan stole på, og heller tatt slagene fra eksen din etterhvert som de kommer. Det virker ikke som han av din er av typen som vil forandre seg, så det er noe barna dine vil måtte forholde seg til uansett så lenge de har kontakt med faren. Lykke til!
Anonym bruker Skrevet 18. juni 2012 #13 Skrevet 18. juni 2012 Har ingen råd til deg, dessverre. Vil bare si at du er ikke alene.. Hilsen en som må dobbeltsjekke alt. Trist å høre at vi er flere... Hvor lenge har du holdt ut? Jeg holdt ut i to år bare, selvom jeg burde gått for lenge siden... Jeg vet at mange opplever dette, så jeg hadde håpet noen har noen gode råd. Jeg må også dobbeltsjekke alt, gjerne trippelsjekke det også... Men da får jeg slengt tilbake at jeg er en spionerende psykopat som skal kontrollere alt han gjør... Så jeg vet ikke hva jeg skal gjøre jeg... Har så lite lyst til å forholde meg til han, men jeg må jo pga barna... Og jeg lurer på hvordan i all verden jeg skal forklare dette for barna, og trøste dem på best mulig måte når de opplever dette selv... HI Jeg har holdt ut i rundt ti år, men nå er det slutt. Det er mange andre ting som ligger til grunn for det, riktignok. Lyvingen har jeg holdt ut av den grunn at jeg konfronterer ham med det og han er ikke i stand til å forsvare seg når jeg kniper ham, han blir helt satt ut, i motsetning til din eks. Derfor har han blitt mye mer forsiktig med hva han sier til meg. Jeg ville ha forholdt meg så lite som mulig til ham og heller fokusert på å la barna forstå at hos deg har de et trygt hjem og voksne de kan stole på, og heller tatt slagene fra eksen din etterhvert som de kommer. Det virker ikke som han av din er av typen som vil forandre seg, så det er noe barna dine vil måtte forholde seg til uansett så lenge de har kontakt med faren. Lykke til! Hei igjen, og takk for lykkeønsking. Det samme til deg Det er flere årsaker her også til at jeg valgte å gå. X'n min har også begynt å bli mer forsiktig med hva han forteller meg, men det har jeg tolket som at han gjør for å holde det skjult istedet. Jeg syns ikke det er noe bedre egentlig. Ja, barna mine må forholde seg til dette etterhvert, jeg bare vet ikke helt hvordan jeg skal støtte/trøste dem best mulig, og hvordan jeg skal forklare dette for dem når det kommer opp i dagens lys for dem. HI
Anonym bruker Skrevet 18. juni 2012 #14 Skrevet 18. juni 2012 I kveld har han gitt meg et "svar" på hvorfor han lyver... Jeg vet ikke om jeg skal le eller grine, eller om jeg skal ta det som et tegn på at han innrømmer lyvinga... Han går til terapeut for sinnemestring, og denne terapeuten har visstnok sagt at han lyver fordi han har angst for krangling. 1. Løgn SKAPER krangling. 2. Hvis han vet at det han gjør/ikke gjør er så ille at han må lyve om det, så bør han kanskje la være å gjøre/begynne å gjøre det som er riktig da, så han ikke trenger å gjøre noe "fy fy" og så lyve om det etterpå. 3. Er dette bare tull, eller sier en terapeut faktisk slike ting? Jeg ser virkelig ikke logikken i hvorfor han skal lyve om han har angst for krangel, da bør han vel unngår å gjøre ting som kan skape krangel da eller? Nei, nå gir jeg opp snart.... Noen som har synspunkter? HI
Den perfekte mor, påan igjen Skrevet 18. juni 2012 #15 Skrevet 18. juni 2012 han kan nok ha et poeng. Det kan ha startet med å lyve for å unngå krangling. Bedre med en hvit løgn enn å såre folk, og hvis du vet de blir sinte kan en løgn være en enkel utvei. Så har det kanskje eskalert og blitt en uvane. At han ikke lenger tenker over hvorfor, men lyver helt automatisk. Det er jo en god start å vite hvorfor, men hvordan endre på det? Det er jo uholdbart for alle parter at det er slik.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå