Hvor er de vanlig dødlige mammaene?

[Anonym bruker]

Jeg leser ofte tråder om foreldre som diskuterer barnehage og skole fordi dette er noe som er interessant og aktuelt for meg pr dags dato.

Men kommer ofte over alle som skal ha barna sine hjemme til de 3 år før barnehagestart. Altså all ære til de som har økonomi til det, jeg og min mann har god utdanning. en har master og den andre baclorgrad og er i full jobb. Vi eier et hus og har to biler. Vi har et barn fra før av og dette er andre gangen. Vi har ikke økonomi til å ha barn nr 2 hjemme lengre enn permisjonstiden som er tillatt.... Føler at vi må ha utrolig dårlig råd når jeg ser alle som nesten "kjemper" iallefall snakker om at de skal iallefall ha barna så og så lenge hjemme.

Er dere i jobb fra før av? damer som ikke jobber eller jobber delvis taper jo på pensjonen så det synger etter om man tilltater seg å gå "hjemme" for lenge.

Er det noen sjeler som befinner seg på dib som er i vår situasjon eller er de ikke på slike forum??

[Anonym bruker]

Jeg jobber 100%, har styreverv og hobby som jeg tjener mellom 5 og 6 tusen årlig på. Har vært alenemor i flere år før jeg traff samboer, og klarte meg helt uten OS eller annen støtte, annet enn utvidet barnetrygd, som alle får siden den ikke er behovsprøvd. Fortsetter å jobbe fullt også nå etter at jeg flyttet sammen med ny mann. Ikke har jeg black design eller noe sånt stil hjemme, driter fullstendig i interiør, er ingen husmor som vasker rundt 24/7 og baker cupcakes, skrur jevnlig på bil og er med ungene på trening og fritidsaktiviteter. Har to oppegående, sosiale og skoleflinke unger som ikke viser tegn til skade grunnet "for lite" kontakt med mor som følge av full plass i SFO og barnehage.

[Gjest Sekretøsa]

Jeg har 2, men går for nr 3 om ikke lenge... Da tenker jeg å ha litt ulønna permisjon, til ungen er sånn ca 15-16 mnd. Men 3 år?? er du gal, sånt har vi da ikke råd til....

[Anonym bruker]

Alenemor her med et barn. Når ungen min var baby måtte jeg i jobb allerede da hun var 9 mnd gammel, pappa'n hennes og jeg bytta på vaktene våre til hun var 15 mnd gammel, men jobbet fulltid begge to. Den dagen jeg får en baby til skal jeg nok i jobb igjen når barnet fyller et år, det er jo helt normalt? Kjenner faktisk veldig få som er hjemme til barnet er langt over et år, uavhengig av økonomi.

[TPK]

Ja, jeg er ganske vanlig og dødelig! Hadde 10,5 mnd perm med førstemann og skal ha rett under 10 mnd denne gangen. Med fedrekvote og ferie blir det bhg-start ved hhv 16 og 14 mnd.

 

Vi kunne sikkert tatt oss råd til å ha barnet hjemme lenger, men da hadde vi måttet endret livsstilen ganske mye + jeg synes det var deilig å begynne i jobb igjen! Akkurat passe lang perm for min del. Ikke alle som eeelsker å være hjemme med barn heller, selv om det selvsagt ikke betyr at man elsker barnet noe mindre.

[Anonym bruker]

Vi har ikke mye penger, jeg tjener vel 250.000,- i året og mannen 450.000,- Vi har hus, to biler og båt, pluss fire barn som skal ha både mat, klær og utstyr. Så her lever vi på ganske stramme budsjetter.

 

Jeg har likevel vært hjemme ekstra med alle barna, de har vært minst 1,5 år når de har begynt i barnehage. To av dem er født i januar, da har jeg vært hjemme til august.

 

Vi har fått det til ved å begynne spare så fort testen har vist positivt, da har vi satt av mellom 10 og 20 % av lønna. Så har vi strammet inn på alt som strammes inn kan, vi trenger ikke kjøpe klær hver måned, gå ut og spise, handle interiør, reise på dyre ferier osv. Så har vi gjerne hatt et års avdragsfrihet på lånet, spart alt av feriepenger, skattepenger, bursdagspenger osv denne perioden. Sagt opp alt av abonnementer, handler litt billigere julegaver, droppet bursdagsgave til hverandre osv osv.

 

På den måten har vi klart oss på oppsparte midler pluss kontantstøtte de månedene vi har utvidet permisjonen. Er jo snakk om en prioritering, skulle vi levd helt som vanlig hadde ikke vi heller hatt råd til å utvide permisjonen.

[Anonym bruker]

Jeg er vanlig dødelig, og det er ikke aktuelt å ha barnet hjemme til det er 3år. Pga økonomi og at jeg hadde blitt sprø av å gå hjemme hver dag. Her jeg bor så er det ingen andre hjemme om dagen, alle er jo på jobb. Jeg trenger i tillegg å snakke med folk som ikke snakker om bæsjebleier og barnas siste utvikling.

[LillaGorilla♥♥]

Mannen tok ulønna perm med jentungen så hun var 16 mnd når hun begynte i bhg, men 3 år?? Hadde ikke vært mulig her i gården, og dessuten sannsynligvis ganske kjedelig for ungen iom at det ikke finnes andre unger på hennes alder som er hjemme på dagtid.

[Den perfekte mor, påan igjen]

De fleste av oss er her Eldstemann begynte i barnehagen da han var 2,5, men vi jobbet som vanlig. Begge jobber skift og turnus, og med litt hjelp av besteforeldre gikk det fint rundt. Unge nr 2 begynte da hun var 1.

 

Man kan ikke få i både pose og sekk. Man kan ikke få dyre biler, hjem tatt ut av interiørblader, god tid med barna og til parforholdet, osv uten å ofre noe. For vår del ble det turnus, som gjorde at vi fikk ugunstige arbeidstider og så hvernadre lite, men vi fikk hjemmet til å gå rundt på en smidig og fin måte.

[Anonym bruker]

Jeg var alene da jeg fikk småen. Jeg kunne gått hjemme og levd på overgangstønad i tre år, men vet du hva, jeg sendte han i bhg da han var 9 mnd for å skaffe meg utdannelse. Er ferdig med studiekompetansen nå og skal starte på ingeniørutdanning til høsten. Har ikke et pøkk dårlig samvittighet for det heller.

[Gjest Heartbroken]

Jeg har hatt ulønnet permisjon til begge barna begynte i barnehagen da de var ca to år. Etter det jobbet jeg redusert siden vi ikke hadde lyst til at de skulle ha lange dager i bhg.

 

Vi bor på 'landet' og har hverken høye boutgifter eller mye lån generelt, så økonomisk har det aldri vært problematisk med redusere lønninger. Mannen har vel tjent mer en gjennomsnittet disse årene.

 

Jeg er klar over at jeg har mistet mange pensjonspoeng, men det er et bevisst valg jeg har tatt for å kunne følge barna våre opp på den måten vi har syns var viktig.

 

Nå venter vi en liten til høsten, og denne gang blir det far som bli hjemme til minsten er ca to år, rett og slett fordi han mener at det nå er 'hans tur' til å kose seg hjemme og ha fine dager

 

Helst kunne jeg hatt lyst å tatt permisjonen selv, men jeg innser jo at man bør dele på godene.

 

Og jeg anser meg selv som en vanlig, dødelig mamma, som velger det som passer vår familie best.

[Anonym bruker]

Men det er jo helt naturlig. At de som har råd til å være hjemme og er veldig opptatt av det liker å lage tråder der de diskuterer dette.

 

Mens oss som (skrekk og gru) sender ungene våre i bhg etter endt permisjon ikke gidder å sitte i innlegg etter innlegg og legge ut dårlig økonomi og hvor dårlige foreldre vi er.

 

Capice?

[Anonym bruker]

Men det er jo helt naturlig. At de som har råd til å være hjemme og er veldig opptatt av det liker å lage tråder der de diskuterer dette.

 

Mens oss som (skrekk og gru) sender ungene våre i bhg etter endt permisjon ikke gidder å sitte i innlegg etter innlegg og legge ut dårlig økonomi og hvor dårlige foreldre vi er.

 

Capice?

 

Men da mener du altså at det er et dårligere valg, det å sende ettåringer i barnehagen? Siden du mener at de som gjør det er dårligere foreldre?