Siste prioritet..

[Anonym bruker]

Andre her som kommer sist i mannens/samboerens prioriteringer?

samboeren jobber borte hele uka, er hjemme fra fredags efta til søndags kveld, han prioriterer da først ungene, og det er jeg overlykkelig for.

 

Men så kommer hans familie, om de trenger han eller noe, så stiller han opp, spør ikke meg om noe først eller noe. Etter de kommer hans vennekrets, samme som med familien, så kommer hobyen hans, om han har igjen tid. Etter det så kommer jeg. Når han er sliten, trøtt og lei, og har lettere for å glefse, enn å være "i forholdet".

 

Føler jeg går tom for energi nå, lei av å kjempe for forholdet, når jeg ser ut til å være den eneste som kjemper. Har prøvd å prate rolig med han om det, har hevet stemmen om det, har truet med å gå fra han, hull respons, null bedring. Når jeg nevner å flytte, så sier han at da får det bli uten ungene, for han skal ikke være foruten de, ikke noe forsøk på å vise at han vil ha meg eller noe.

 

Hvorfor jeg holder fast på forholdet? Si det, er ikke sikker selv lenger, men jeg elsker han jo.. Vel, jeg elsker den han var hvertfall.

[Anonym bruker]

Andre her som kommer sist i mannens/samboerens prioriteringer?

samboeren jobber borte hele uka, er hjemme fra fredags efta til søndags kveld, han prioriterer da først ungene, og det er jeg overlykkelig for.

 

Men så kommer hans familie, om de trenger han eller noe, så stiller han opp, spør ikke meg om noe først eller noe. Etter de kommer hans vennekrets, samme som med familien, så kommer hobyen hans, om han har igjen tid. Etter det så kommer jeg. Når han er sliten, trøtt og lei, og har lettere for å glefse, enn å være "i forholdet".

 

Føler jeg går tom for energi nå, lei av å kjempe for forholdet, når jeg ser ut til å være den eneste som kjemper. Har prøvd å prate rolig med han om det, har hevet stemmen om det, har truet med å gå fra han, hull respons, null bedring. Når jeg nevner å flytte, så sier han at da får det bli uten ungene, for han skal ikke være foruten de, ikke noe forsøk på å vise at han vil ha meg eller noe.

 

Hvorfor jeg holder fast på forholdet? Si det, er ikke sikker selv lenger, men jeg elsker han jo.. Vel, jeg elsker den han var hvertfall.

 

Har vært der, og skal aldri i en slik situasjon igjen.

 

Kanskje dere kan prøve familievernkontoret?

[Anonym bruker]

 

Har vært der, og skal aldri i en slik situasjon igjen.

 

Kanskje dere kan prøve familievernkontoret?

 

Jeg har prøvd å foreslå det, men han sier at han heller går fra meg, enn å la andre blande seg inn i våre problemer, så han vet jo tydeligvis at det er et problem, men han vil vist bare ikke gjøre noe med det.

 

Hi.

[Odine!]

Hvordan kan han ha barna hvis han jobber borte hele uka?

[Anonym bruker]

Hvordan kan han ha barna hvis han jobber borte hele uka?

 

Husk at du kan få enetimer på familievernkontoret. Så kan du legge frem problemet og få det dokumentert, til senere bruk. Godt å ha noen i ryggen i en barnefordelingssak.

 

Og ja, hvordan skal han klare å ha ungene når han er på jobb hele tiden, skal de være med han? Hadde spurt hvordan han skulle fått dette til å gå rundt.

 

Hadde tatt ungene med meg og reist

[Anonym bruker]

Hvordan kan han ha barna hvis han jobber borte hele uka?

 

Han kan gå tilbake til sin forige jobb uten problemer, hos sin bror, da jobber han normale arb. dager, han er fortsatt på prøve i ny jobb, har igjen 2 mnd med utprøving før det avklares om han får jobben og i såfall vil ha jobben, er et ganske så krevende arbeid, derfor er det 3 mnd til 6 mnd prøving, også kan man si fra seg stillingen om han blir tilbydd den. Hans bror holder av hans stilling så lenge, så han går rett tilbake til sin forige jobb om han ikke får denne, eller føler det blir for mye for han.

 

Hi.

[Anonym bruker]

Husk at du kan få enetimer på familievernkontoret. Så kan du legge frem problemet og få det dokumentert, til senere bruk. Godt å ha noen i ryggen i en barnefordelingssak.

 

 

Joda, men målet mitt er jo å få igang igjen det forholdet vi hadde, ikke å gå ifra han og krangle om unger. Så kan ikke si dette er noe jeg har stor interesse av. Han sier jo at han vil være i forholdet, og at han elsker meg, så det er ikke slik at jeg sitter alene om ønsket om et fortsettende forhold, men jeg er alene om å mene at han sist prioriterer meg, eller hvordan man skal formulere det.

 

Hi.

[Anonym bruker]

Husk at du kan få enetimer på familievernkontoret. Så kan du legge frem problemet og få det dokumentert, til senere bruk. Godt å ha noen i ryggen i en barnefordelingssak.

 

 

Joda, men målet mitt er jo å få igang igjen det forholdet vi hadde, ikke å gå ifra han og krangle om unger. Så kan ikke si dette er noe jeg har stor interesse av. Han sier jo at han vil være i forholdet, og at han elsker meg, så det er ikke slik at jeg sitter alene om ønsket om et fortsettende forhold, men jeg er alene om å mene at han sist prioriterer meg, eller hvordan man skal formulere det.

 

Hi.

 

<Jeg har prøvd å foreslå det, men han sier at han heller går fra meg, enn å la andre blande seg inn i våre problemer, så han vet jo tydeligvis at det er et problem, men han vil vist bare ikke gjøre noe med det.>

 

 

Altså han ser at dere har ett problem, men han vil ikke gjøre noe med det.

Hvis han VIRKELIG elsker deg, så gjør han alt som står i sin makt for at dere skal få det bedre. Også å la andre blande seg i deres problemer!

[Baby Bliss]

Mulig at dette er et skikkelig dårlig råd, men har du prøvd å la ham smake sin egen medisin?

 

Nedprioriter ham! Prioriter ungene, din familie og dine venner før ham... Finn på ting uten ham! Kanskje han da skjønner litt mer av hvordan du føler det?

 

Men for all del, dette kan jo også gjøre vondt verre, så hvor godt råd det er vet jeg ikke... det var bare det første jeg tenkte!

 

Lykke til!!

[Anonym bruker]

Altså han ser at dere har ett problem, men han vil ikke gjøre noe med det.

Hvis han VIRKELIG elsker deg, så gjør han alt som står i sin makt for at dere skal få det bedre. Også å la andre blande seg i deres problemer!

 

Joda, det kan jo hende du har rett her, men han har sine grunner for å si/føle dette. Han har et barn fra tidligre forhold, og "grunnen" til at de endte opp fra hverandre, mener han var pga fvk. Betyr ikke dermedsakt at han fortsatt har følelser for henne eller noe, men lurer på om det kan være det som ligger bak.

 

Jeg har ikke spurt om muligheten for å gå i parterapi hos psykolog eller noe, da jeg merker jeg kvier meg, for om jeg får samme reaksjon da, så vil jo det bety at han ikke bryr seg om forholdet går til helvete. Men jeg må vel bite i det sure eplet, høre med han om det er en mulighet eller ikke.

 

Er det ikke det, så blirdet jo fort vanskligere, for vi alene, klarer ikke å løse opp i dette, ikke så lenge jeg er heldig om jeg får 10 minutter med han iløpet av den tiden han er hjemme. Hadde han bare ikke jobbet slik han gjør nå. Men denne jobben han prøver ut er MYE bedre betalt, og vårt felles ønske om at jeg kan jobbe kun 50-60% hadde vært lettere, for økonomien hadde vært romsligere, jeg jobber jo ikke fullt nå heller, jobber 80%, men vil gjerne ha enda mer tid til unger og hjem, og med en slik jobb, er det fullt mulig, og vi kan leve livene våre til det fulle, etter begges ønske.

Men trodde aldri det skulle gi slikt utfall på forholdet

 

Hi.

[Anonym bruker]

Jeg skjønner at du elsker han og vil fikse det og ikke gå fra han.

 

Men se litt på fakta også

Han er borte 5 dager i uka og av de to han er hjemme har han ikke tid til deg, han velger å henge rundt med alle andre en deg.

 

Om man elsker noen og ikke ser de på lange stunder om gangen, ønsker man da ikke å tilbringe tid med de til kos, til samtale og til sex?

 

Du har gjort det du kan for å si hvordan du føler det men han gidder ikke å forandre på noe og syntes ikke det er et problem for han.

Jeg ville i den situasjonen måtte anta at denne mannen elsker meg ikke mer, han er ikke engang veldig glad i meg for han savner meg tydeligvis ikke i hele tatt.

 

Og den trusselen om at han skal ha barna kommer han ikke langt med.

Han bruker den ene tingen han vet at han kan holde mot deg rett og slett.

Med at han jobber borte 5 dager i uken vil det regnes at du har hatt hoveddelen av omsorgen for dem i forholdet, selv om han plutselig skulle velge å bytte jobb.

 

Men du om han har mulighet for å bytte å kunne jobbe vanlige arbeidstider og komme hjem hver kveld til samboer og barn, hvorfor har han valgt å være borte 5 dager i uka?

Han prioriterte dere bort der.

Han har valgt dere bort ca. 20 dager per mnd som det er og uten å faktisk måtte det. For om han lett kan gå tilbake til gammel jobb antar jeg det ikke var for pengas skyld han tok denne jobben.

 

Det høres ut for meg som om han er lei av familielivet og velger å leve slik han selv vil. Han har tydeligvis ikke lært noe fra sitt første brudd. Og å skylde på FVK for bruddet sier at han bare nekter å innse at han har en rolle i det.Om du snakket med exen hans spørs det ikke om hun kunne fortelle at han var slik mot henne også.Men så fint det må være å få hele uka "fri" fra å være familiefar, og gjøre som man vil i helga, Mens du passer på unga når det ikke passer han å ha de med seg slik at han kan gjøre alt han vil. Du er jo en alenemor med en far som kommer på samvær i helgene

Kanskje du skulle prøve å lage planer for bare deg en helg eller to slik at når han kom hjem så gir du han unga og sier din tur å ha de, jeg kommer hjem søndagskveld så er her til du skal på jobb igjen.

Da kan du finne på noe gøy, kose deg og ikke sitte hjemme å føle deg som siste prioritet og er du heldig så får han øynene opp for hvordan det er uten deg og faktisk savner deg og vil tilbringe tid med deg.

For står du sist på hans prioriteringsliste og han ikke ser problemet med det så la han føle hvordan det er å stå nederst på din.

 

Jeg håper at ting ordner seg for deg, jeg håper at han ser lyset og finner ut at du er verdt å bruke tid på, verdt å prioritere og verdt å kjempe for å beholde.

Og hvis det ikke skjer så håper jeg at du enten finner styrken til å sende han på dør eller finner en måte å leve lykkelig slik det er nå.

[Anonym bruker]

Jeg skjønner at du elsker han og vil fikse det og ikke gå fra han.

 

Men se litt på fakta også

Han er borte 5 dager i uka og av de to han er hjemme har han ikke tid til deg, han velger å henge rundt med alle andre en deg.

 

Om man elsker noen og ikke ser de på lange stunder om gangen, ønsker man da ikke å tilbringe tid med de til kos, til samtale og til sex?

 

Du har gjort det du kan for å si hvordan du føler det men han gidder ikke å forandre på noe og syntes ikke det er et problem for han.

Jeg ville i den situasjonen måtte anta at denne mannen elsker meg ikke mer, han er ikke engang veldig glad i meg for han savner meg tydeligvis ikke i hele tatt.

 

Og den trusselen om at han skal ha barna kommer han ikke langt med.

Han bruker den ene tingen han vet at han kan holde mot deg rett og slett.

Med at han jobber borte 5 dager i uken vil det regnes at du har hatt hoveddelen av omsorgen for dem i forholdet, selv om han plutselig skulle velge å bytte jobb.

 

Men du om han har mulighet for å bytte å kunne jobbe vanlige arbeidstider og komme hjem hver kveld til samboer og barn, hvorfor har han valgt å være borte 5 dager i uka?

Han prioriterte dere bort der.

Han har valgt dere bort ca. 20 dager per mnd som det er og uten å faktisk måtte det. For om han lett kan gå tilbake til gammel jobb antar jeg det ikke var for pengas skyld han tok denne jobben.

 

Det høres ut for meg som om han er lei av familielivet og velger å leve slik han selv vil. Han har tydeligvis ikke lært noe fra sitt første brudd. Og å skylde på FVK for bruddet sier at han bare nekter å innse at han har en rolle i det.Om du snakket med exen hans spørs det ikke om hun kunne fortelle at han var slik mot henne også.Men så fint det må være å få hele uka "fri" fra å være familiefar, og gjøre som man vil i helga, Mens du passer på unga når det ikke passer han å ha de med seg slik at han kan gjøre alt han vil. Du er jo en alenemor med en far som kommer på samvær i helgene

Kanskje du skulle prøve å lage planer for bare deg en helg eller to slik at når han kom hjem så gir du han unga og sier din tur å ha de, jeg kommer hjem søndagskveld så er her til du skal på jobb igjen.

Da kan du finne på noe gøy, kose deg og ikke sitte hjemme å føle deg som siste prioritet og er du heldig så får han øynene opp for hvordan det er uten deg og faktisk savner deg og vil tilbringe tid med deg.

For står du sist på hans prioriteringsliste og han ikke ser problemet med det så la han føle hvordan det er å stå nederst på din.

 

Jeg håper at ting ordner seg for deg, jeg håper at han ser lyset og finner ut at du er verdt å bruke tid på, verdt å prioritere og verdt å kjempe for å beholde.

Og hvis det ikke skjer så håper jeg at du enten finner styrken til å sende han på dør eller finner en måte å leve lykkelig slik det er nå.

 

Bruddet med eksen hans er eksen sin feil i lengden, hun var utro i 3 av 4 år de var sammen. Hun er nå forlovet med han hun var utro med..

 

Når det gjedler jobben, så var det en felles avgjørelse, om han tar denne jobben fast, så flytter vi oppover, så vi ser han på eftaen også, men arb.plassen hans er såpass langt unna for oss nå, så han må bo der mens han er på jobb, siden han var usikker på om dette er en jobb han vil kunne klare, så fant vi dette som en god løsning, ingen av oss viste vel at det ville bli slik i forhold til forholdet vårt, så den får vi dele skyld på, siden vi tok et felles valg. Jeg vet jeg vil kunne trives på den plassen, jeg har venner der, og min bror. Men jeg har fortsatt jobben min her vi er bosatt, om han tar denne jobben, så kommer jeg til å si opp jobben min her, men først når jeg er sikker på at jeg har jobb der oppe, eller så går jeg for studie, er hvertfall ikke aktuelt å flytte opp dit uten noe å gjøre i det heletatt.

 

Det med hans feilprioriering når han er hjemme er eneste problemet vårt, men nå som det har pågått i 4 mnd, så starter det å bli for mye for min sin del. Og jeg prøver jo å få han til å se det samme som meg, men hittil sier han at dette valget tok vi sammen, og jeg kunne ikke da forlange at han skulle sitte bom fast med meg og ungene hele helga, men det er jo stor forskjell på hele helga, og det å vie meg annenhver helg, eller kvelden på lørdag eller søndag.

 

Barna våre er 2 og 3,5 år, og på alle de årene, har det bare vært positivt for oss, helt til denne jobben. Den er bedre tjent, og valget om den er jo så jeg skal få mere tid, jeg vil egentlig studere, men om jeg skal få gjort det, og ha tid til familien, så må han ha høyere inntekt.

 

Hi.