Hvordan komme seg ut av et sort hull..?

[Anonym bruker]

Har en datter på 1,5 som jeg forguder, samboer, leilighet, jobb jeg er fornøyd med osv, og er ca 25 på vei med nummer 2!

 

Jeg burde være kjempe happy, og alt er på overflaten fint og flott.. Men jeg føler at jeg graver meg stadig dypere ned i et sort hull. Er mye trist, sinna, lei meg, frustrert og alle andre mulige negative følelser..

 

Er at dette hormoner? Eller hva skjer?

 

Er så lei av å ha det sånn..

Klarer ikke å snakke med samboer om det, for da blir vi bare sånn 'unnskyld, det var min feil' begge to, og så klarer vi liksom ikke å sn alle om ting ordentlig. Samtidig som jeg føler at han tror mine reaksjoner bare skyldes at jeger sliten og hormonell, og at det dermed er enklere og bedre å skygge banen..

 

Vanskelig å si hva jeg prøver å få ut av dette innlegget.. Vet det er umulig å komme med råd når jeg er så vag. Men litt av poenget er vel at jeg er så forvirret over egne følelser og reaksjoner, at jeg ikke klarer å sette ord på det.. Så dette er kanskje et forsøk på å få litt klarhet i det..

 

Sorry damer.. Teit innlegg, men nå er det i hvert fall skrevet.. Her jeg sitter alene i stua. Samboer har lagt seg, men jeg orker ikke tanken på å legge meg ved siden av han.. For da skal vi kose, si unnskyld og så er alt greit til neste runde..

 

 

[Gjest UndrendeUllteppe]

Kanskje du skal fortsette å skrive, for å øve deg på å sette ord på tankene dine. Og kanskje du skal snakke litt med jordmor eller lege om dette? Uansett om det er hormonelt eller ikke, er det jo fælt å gå sånn. Og det kan kanskje bli lettere da å snakke med samboeren din?