Har ingen venner her jeg bor - er ikke meg selv lenger.

[Anonym bruker]

Flyttet til byen her for cirka 1,5 år siden nå. Har prøvd å bli kjent med nye folk/bor i en liten by og synes det er veldig vansklig å få gode venner. Har to barn, jobber for det meste hjemme, trener litt innemellom. Har maange gode venner, alltid vært utadvent og sosial.

 

Siden jeg flyttet hit, har jeg prøvd å få nye venner vært hyggelig med de jeg har blitt kjent med, foreslått å finne på ting men virker til å bli avist en del. Vet ikke hvorfor. Selvtilliten er på bånn, jeg føler ikke jeg er meg selv lenger.

 

Ser sjeldent mine gode venner, merker dette har gjort myye med meg:-( Vurderer nesten å flytte tilbake, men det blir veldig vanskelig og egoistisk for mann og barna mine.

 

Noen her i samme situasjon eller vært igjennom noe lignende?

[Gjest Sekretøsa]

Det vet jeg alt om! Jeg bodde først 5 år et sted jeg fant noen få venner, men de glei bort når jeg fikk barn. Så flyttet jeg til en annen by hvor jeg ikke kjente noen, og ble bare kjent med et par foreldre i barnehagen. hun ene er jeg fortsatt venn med.

Ble så lei at jeg flyttet tilbake til hjembyen, så nå er jeg tilbake til mine gamle venner. har ikke fått noen nye....

 

Hvor bor du da?

[Anonym bruker]

Bor i Sverige.

[Gjest Sekretøsa]

Bor i Sverige.

 

Åh, litt langt for meg desverre...men håper du finner noen å bli venn med:)

[lengter daler ned i skjul...]

Hvor i sverige bor du?

[Anonym bruker]

ååh, jeg skal flytte til Gjøvik, kjenner ingen, kun sambo som har gamle kamerater der....grugleder meg

[mrsrogaland.]

Jeg har det helt likt. Flyttet til andre siden av landet, hvor samboeren min er fra. Har nå bodd her i et år, og enda ikke fått andre venner, enn min samboers og hans familie. Jeg også har alltid vært sosial og hadd mye venner. kjenner meg igjen i følelsen av å ikke kjenne seg igjen. Man mister litt av seg selv og selvtilitten synker.

 

Trives veldig godt her. har en herlig mann, en nydelig sønn, fin leilighet og trivelig svigerfamilie. Men savner jenteturer på byen, cafe, venner å dele hverdagslivet med. Ikke de få gagene i året jeg drar hjem til mitt hjemsted. Savner å ha MITT liv, uten for mannen min sitt. Har enda ikke funnet nøkkelen til hvordan man gjør det.

 

Har også tenkt tanken på å flytte tilbake, men slår det fra meg. Vi har barn her, etablert og kan ikke bare stikke tilbake. Men mange ganger vil jeg. Fordi jeg trives med mine gamle venner. Virker som d som bor her fra før av har nok med sine egne liv og venner, og ikke like åpen for å stifte nye bekjentskaper.

 

Det som slår meg er at det virker som vi er veldig, veldig mange her inne som også har det slik. Så viktig å ikke føle seg mindre enn andre, eller alene. For vi er flere

[Anonym bruker]

Jeg har det helt likt. Flyttet til andre siden av landet, hvor samboeren min er fra. Har nå bodd her i et år, og enda ikke fått andre venner, enn min samboers og hans familie. Jeg også har alltid vært sosial og hadd mye venner. kjenner meg igjen i følelsen av å ikke kjenne seg igjen. Man mister litt av seg selv og selvtilitten synker.

 

Trives veldig godt her. har en herlig mann, en nydelig sønn, fin leilighet og trivelig svigerfamilie. Men savner jenteturer på byen, cafe, venner å dele hverdagslivet med. Ikke de få gagene i året jeg drar hjem til mitt hjemsted. Savner å ha MITT liv, uten for mannen min sitt. Har enda ikke funnet nøkkelen til hvordan man gjør det.

 

Har også tenkt tanken på å flytte tilbake, men slår det fra meg. Vi har barn her, etablert og kan ikke bare stikke tilbake. Men mange ganger vil jeg. Fordi jeg trives med mine gamle venner. Virker som d som bor her fra før av har nok med sine egne liv og venner, og ikke like åpen for å stifte nye bekjentskaper.

 

Det som slår meg er at det virker som vi er veldig, veldig mange her inne som også har det slik. Så viktig å ikke føle seg mindre enn andre, eller alene. For vi er flere

hvor bor du?

[mrsrogaland.]

Bor i Rogaland. Sandnes. Hva med deg?