Jeg er så lei meg

[Anonym bruker]

At jeg aldri lærer at det ikke er lurt å knytte seg til folk og tro at de er ens venner. P.g.a ting i min oppvekst så er jeg nok ekstra sensitiv. Får alltid høre at jeg alltid tar meg av alle andre og at jeg passer på at andre har det bra. Men desverre er det nok ingen av dem som tenker noe særlig på meg tror jeg.

Var på jobbfest og alle heiv seg inn i biler og reiste avsted, og borte var de. Der sto jeg helt alene igjen, tror aldri jeg har følt meg så lite verdt noen gang jeg.

Så nå synes jeg litt synd på meg selv

[Gjest Antarctica]

De kan jo være dine venner selv om de er litt ufølsomme, småfulle og glemmer å spørre om du har skyss?

 

Jeg tror du er følsom pga din bakgrunn, og kanskje tolker du mer negativitet inn i en tankeløs episode.

 

Hvis du tør, kan du klare å si det til en av dem du kjenner best på jobben, og si at det var litt leit å bli stående igjen? Sannsynligvis vil vedkommende si "Auda, det la jeg ikke merke til, så dumt av oss! Unnskyld!"

[Anonym bruker]

Må si at det var råttent gjort av de andre! Da hadde jeg blitt kjempe skuffet og lei meg!

Sender deg en varm klem, så får du trøste deg med at du får nok en mye bedre dag i morgen enn mange andre

[Anonym bruker]

Jeg har det litt som deg (og det er det ikke noen som tror), og jeg har funnet ut at jeg under oppveksten på ene siden ikke burde synes, så hvis jeg gjorde meg selv "usynlig" så ble det ikke trøbbel - på den andre siden var jeg alltid på tilbudssiden og stilte opp for alt og alle - både for å unngå trøbbel og også i håp om at hvis jeg behandlet andre slik jeg ønsket å bli behandlet, så ville de behandle meg fint... uten at det skjedde.

Jeg begynner å lære meg å ta mer plass og bli mer synlig. Det merkelige er at folk respekterer mer en person som sier nei enn en person som alltid stiller opp....

 

Så heretter må du nok begynne å ta den plassen du fortjener - ellers er det ingen som gir den til deg. Sett deg inn i biler slik at du ikke risiker å stå igjen, si fra at "det skulle jeg gjerne gjort, men det passer dessverre ikke". Skill mellom når folk spør deg om hjelp fordi de faktisk trenger hjelpen og når de kun spør fordi du "alltid er der og alltid sier ja - det er jo så lett å spørre henne, hun sier alltid ja". Begynn å si nei til småting som ikke betyr noe særlig for andre (det er ikke så vanskelig å si nei til), deretter må du etter hvert sette grenser for deg selv.

Jeg har brent meg stygt flere ganger på dette, og det har kostet meg to jobber og ca en million til sammen Jeg var den som var altfor snill og lett å utnytte - og nei, jeg er ikke dum, men jeg trodde f.eks. at det ville bli satt pris på at jeg reddet den ene bedriften, men i steden for ble jeg etterpå presset ut.

 

Jeg jobber fremdeles med saken. Jeg hadde f.eks. i dag sagt ja til å stille opp på noe som i realiteten ville betydd tre timer gratis arbeid. Men så ble ting endret og det ville tatt over fem timer av tiden min - da sa jeg fra at jeg ikke kunne stille opp likevel fordi det tok for mye av min tid. Jeg syntes det var vanskelig, men fikk full forståelse for det, ingen sure miner.

 

Ikke la folk ignorere deg slik lenger - gjør deg selv synlig, ta DIN plass! Du fortjener DIN plass, men du må selv gjøre deg synlig! Det er en treningssak, og etter hvert blir det lettere.

Bestem deg for at dette ALDRI skal skje igjen - da har du faktisk lært noe kjempeviktig av denne kvelden i steden for at den bare gjør deg trist. (selv om jeg forstår følelsen etter å ha vært i lignende situasjoner ofte før, og det er vondt).

Tenk at i kveld var det som skulle til for å "vekke" deg slik at du kan forhindre at det skjer igjen.

 

Klem

[Anonym bruker]

De kan jo være dine venner selv om de er litt ufølsomme, småfulle og glemmer å spørre om du har skyss?

 

Jeg tror du er følsom pga din bakgrunn, og kanskje tolker du mer negativitet inn i en tankeløs episode.

 

Hvis du tør, kan du klare å si det til en av dem du kjenner best på jobben, og si at det var litt leit å bli stående igjen? Sannsynligvis vil vedkommende si "Auda, det la jeg ikke merke til, så dumt av oss! Unnskyld!"

 

Men de la merke til det, jeg kunne jo bare ringe til en taxi

[Anonym bruker]

Må si at det var råttent gjort av de andre! Da hadde jeg blitt kjempe skuffet og lei meg!

Sender deg en varm klem, så får du trøste deg med at du får nok en mye bedre dag i morgen enn mange andre

 

Takk, synes og det var dårlig gjort. Alle maste om at jeg skulle bli med videre, men når det kom til stykket var det ikke plass til meg Jeg hadde ALDRI latt noen stå igjen alene.. Jeg er så skuffa og føler meg som null og niks

 

HI

[Anonym bruker]

Jeg har det litt som deg (og det er det ikke noen som tror), og jeg har funnet ut at jeg under oppveksten på ene siden ikke burde synes, så hvis jeg gjorde meg selv "usynlig" så ble det ikke trøbbel - på den andre siden var jeg alltid på tilbudssiden og stilte opp for alt og alle - både for å unngå trøbbel og også i håp om at hvis jeg behandlet andre slik jeg ønsket å bli behandlet, så ville de behandle meg fint... uten at det skjedde.

Jeg begynner å lære meg å ta mer plass og bli mer synlig. Det merkelige er at folk respekterer mer en person som sier nei enn en person som alltid stiller opp....

 

Så heretter må du nok begynne å ta den plassen du fortjener - ellers er det ingen som gir den til deg. Sett deg inn i biler slik at du ikke risiker å stå igjen, si fra at "det skulle jeg gjerne gjort, men det passer dessverre ikke". Skill mellom når folk spør deg om hjelp fordi de faktisk trenger hjelpen og når de kun spør fordi du "alltid er der og alltid sier ja - det er jo så lett å spørre henne, hun sier alltid ja". Begynn å si nei til småting som ikke betyr noe særlig for andre (det er ikke så vanskelig å si nei til), deretter må du etter hvert sette grenser for deg selv.

Jeg har brent meg stygt flere ganger på dette, og det har kostet meg to jobber og ca en million til sammen Jeg var den som var altfor snill og lett å utnytte - og nei, jeg er ikke dum, men jeg trodde f.eks. at det ville bli satt pris på at jeg reddet den ene bedriften, men i steden for ble jeg etterpå presset ut.

 

Jeg jobber fremdeles med saken. Jeg hadde f.eks. i dag sagt ja til å stille opp på noe som i realiteten ville betydd tre timer gratis arbeid. Men så ble ting endret og det ville tatt over fem timer av tiden min - da sa jeg fra at jeg ikke kunne stille opp likevel fordi det tok for mye av min tid. Jeg syntes det var vanskelig, men fikk full forståelse for det, ingen sure miner.

 

Ikke la folk ignorere deg slik lenger - gjør deg selv synlig, ta DIN plass! Du fortjener DIN plass, men du må selv gjøre deg synlig! Det er en treningssak, og etter hvert blir det lettere.

Bestem deg for at dette ALDRI skal skje igjen - da har du faktisk lært noe kjempeviktig av denne kvelden i steden for at den bare gjør deg trist. (selv om jeg forstår følelsen etter å ha vært i lignende situasjoner ofte før, og det er vondt).

Tenk at i kveld var det som skulle til for å "vekke" deg slik at du kan forhindre at det skjer igjen.

 

Klem

 

Jeg tar alltid hensyn, får dårlig samvittighet hvis ikke alle har det bra, tar hensyn til andre og hjelper andre hele tiden. Det er sånn jeg er av natur, men jeg skjønner at jeg nok er lett å tråkke på. Kommer nok til å late som ingenting til mandag, men noe gikk i stykker i meg i kveld Jeg er redd for at andre skal synes synd på meg og trekker meg heller unna.

Uff, ille at en så liten ting skal skal gjøre meg så utrolig lei meg

[Gjest UndrendeUllteppe]

Om du later som ingenting, tillater du jo at de tråkker på deg. Jeg ville sagt fra, at jeg syntes det var dårlig gjort.