Hvor mye er det vanlig at en kommende far engasjerer seg?

[Anonym bruker]

Jeg har et barn på 6år fra tidligere, som jeg var alene med fra gravididteten var et faktum. Jeg kan enda huske hvor sårt det var å gå gravid den gang, ingen som kjente på magen, fortalte meg at jeg fortsatt var fin, så på barnevogner og kjøpte søte små bodyer. Var med på ultralyd, snakket om navn, og tok var på meg. Jeg var så misunnelig på alle venninnene mine som hadde fedre som stilte opp, og gjorde stas på dem.

 

Nå venter samboeren og jeg vårt første barn sammen, og sannsynligvis er dette siste gang jeg går gravid. ønske om et barn, var høyest fra samboeren sin side.

Også denne graviditeten føler jeg meg helt alene. Alt av innkjøp er det jeg som gjør, han har ikke kjøpt et par sokker engang.

Det er alltid jeg som nevner babyen først, og det samboeren min kommenterer aldri magen, kjenner på spark, eller forteller meg at jeg fortsatt er nydelig.

 

Det eneste som engasjerer han er navnevalg. Alle mine forslag er homofilt, og uaktuelle iflg han. Jeg har ønske om Andreas eller Matthias.

Helt vanlige navn vel?

 

Jeg har de siste ukene hatt veldig vondt i rygg og beina, men er likevel i full jobb. Jeg er helt kjørt når jeg kommer hjem om dagene, og vil bare legge meg på sofaen og sove til dagen etter.

Jeg er full i hormoner, og de er på sitt verste når jeg er sliten.

Jeg har flere ganger sagt direkte til han "nå er jeg veldig sliten om dagen, kan du være så snill å hjelpe meg litt ekstra fremover", "kan du kjøre til barnehagen i morgen, så jeg kan sove 15minutter ekstra".

Og da gjør han det gjerne den dagen jeg ber om det, men dagen etter er det glemt, og jeg sliter meg totalt ut med husarbeid, middag, henting i bhg og trassete barn.

 

Jeg ser tilstadig vordrende fedre legge ut UL bilder på facebook, oppdatterer statuser om hvor mye de gleder seg. Jeg kjenner det sikker av sjalusi.

Min samboer har sagt de til nærmeste familie og venner. Og jeg har 2mnd til termin. Og ultralyden måtte jeg spørre flere ganger om han ble med på..

[sayonora]

Det er nok ikke uvanlig at mor engasjerer seg mye mer enn far, det er jo vi som går rundt og bærer på barnet, og som "kjenner" det. Selv om det er noen fedre som selvsagt også er kjempeengasjert!

Det kan nok forandre seg veldig når barnet er født

 

Når det gjelder se på vogner, handle klær o.l. så er det veeeldig mange menn som ikke kan fordra å gå i butikker, mer enn de absolutt må. Vi kvinner koser oss jo som regel og kan gå i butikker i timesvis!

 

Jeg har også en mann som ikke er engasjert på samme måte som meg, men jeg vet jo at han er veldig glad for det kommende barnet, og han tar mye hensyn til meg og min helse nå. Men barnet blir ikke "virkelig" for mange menn før de fysisk kan se det selv tror jeg

Det ordner seg nok

[Anonym bruker]

Mannen min var helt lik, han var med på ultralyd men ellers snakket han lite om svangerskapet og var lite opptatt av både mage og utstyr. Jeg følte meg veldig alene.

 

Men mannen min har tatt igjen med renter etterpå, han er en super pappa som stiller opp 110% for ungene. Har en engels tålmodighet, aldri blir sliten eller lei, alltid har med seg ungene og er den som kjører, henter, hjelper og ordner hele tiden.

 

Jeg har valgt å få fire barn med denne superpappaen som overhodet ikke er til hverken støtte eller hjelp i svangerskapet, så det er håp

[Anonym bruker]

Pappan til mine barn engasjerte seg ikke så voldsomt han heller de to gangene jeg gikk gravid. For meg så var ikke det noe sårt, han var slik bare. Han sa selv det ble så rart å kjenne spark på babyen i magen min, han klarte ikke å få den følelsen han så jeg fikk hver gang jeg kjente noe i magen min og det syns han var litt sårt så da ville han heller la være.

Han var med på ultralyd til første barnet, begge gangene vi måtte det. Sistegang måtte vi på sykehuset siden vi ble påkjørt, så babyen måtte sjekkes ut. Det var vel først da det gikk helt opp for han at han skulle bli pappa snart. Men han tok lite like på magen min etter det.

 

Andre gang var det likedan, men han tok med storesøster mye mer på ting enn han hadde gjort før jeg ble gravid. Han tok med seg storesøster på overnatting hos besteforeldre noen helger slik at jeg kunne sove lenge og slappe av.

 

 

Jeg har fått meg ny mann, han var vist veldig overivrig når ex'en hans gikk gravid. Han var med på alt, kjente nesten alle spark og i det hele tatt. Hun sa at han var ganske så slitsom de to gangene hun gikk gravid. Og jeg er igrunn glad jeg ikke skal ha flere barn, for jeg vet at jeg hadde klikket om han skulle dinglet rundt meg i 9mnd.

[Anonym bruker]

HI, er du meg? :-)

[magpie]

jeg tror også det er nokså vanlig at pappaen ikke er like engasjert som mammaen i svangerskapet. Mannen min kjøpte ingen bodyer eller sokker til babyen og pratet generelt ganske lite om det kommende barnet men det var ikke sårt for meg, han var ikke avvisende heller. Og han ble med på ultralyd og vognbutikk Jeg hadde vel også sett for meg mye magestryking og slikt, men er ikke alle menn som er sånn. Og som noen andre her har opplevd, så ble han også super engasjert med en gang babyen var kommet ut og var fantastisk støtte under fødselen også.

 

Så ikke vær så lei deg, det ordner seg nok!

[Gjest UndrendeUllteppe]

Mannen min var helt lik, han var med på ultralyd men ellers snakket han lite om svangerskapet og var lite opptatt av både mage og utstyr. Jeg følte meg veldig alene.

 

Men mannen min har tatt igjen med renter etterpå, han er en super pappa som stiller opp 110% for ungene. Har en engels tålmodighet, aldri blir sliten eller lei, alltid har med seg ungene og er den som kjører, henter, hjelper og ordner hele tiden.

 

Jeg har valgt å få fire barn med denne superpappaen som overhodet ikke er til hverken støtte eller hjelp i svangerskapet, så det er håp

 

Signerer denne, det var/er likedan her han virket ikke særlig interessert, ville ikke lese bøker jeg kjøpte eller noen ting. Men han har vært en fantastisk pappa, engasjert og deltakende. Tror dette er ganske vanlig!

Endret 16. juni 2012 av UndrendeUllteppe

[Anonym bruker]

tror ikke du er alene om dette nei.

min mann snakket lite om magen og baby,

begge mine svangerskap var mannen opptatt av sitt.

men mannen var utrolig flink til å hjelpe meg når ejg hadde vondt eller om ejg var sliten. han var utrolig hjelp,.

han pratet lite om babyene.

 

jeg prøvde å engasjere mannen til det beste. han var med på ultralyd, han var på med på alt jeg ville ha han med på,. ikke vond å be.

 

prat med han. spør om du kan få litt mer avlastning, så du ikke sliter deg helt ut.

[.....oceana......]

Tror ikke du er alene om å ha det slik. Mannen min tok mange bilder av magen min,kosamed den - kjøpte klær,bitte små tøffler,sokker.bukse. Og han engasjerte seg når vi skulle kjøpe vogn,bilsete sykkel osv..... Han var også med på ultralyd også,men var jo ikke alle han var med på, og det var helt greit.

 

En værdens beste mann og pappa ))

[Anonym bruker]

tror ikke du er alene om dette nei.

min mann snakket lite om magen og baby,

begge mine svangerskap var mannen opptatt av sitt.

men mannen var utrolig flink til å hjelpe meg når ejg hadde vondt eller om ejg var sliten. han var utrolig hjelp,.

han pratet lite om babyene.

 

jeg prøvde å engasjere mannen til det beste. han var med på ultralyd, han var på med på alt jeg ville ha han med på,. ikke vond å be.

 

prat med han. spør om du kan få litt mer avlastning, så du ikke sliter deg helt ut.

 

å dele på husarbeid er ikke avlastning. Det er deling av byrdene i et forhold! Ja, det er synd på HI at hun er så sliten, men hun sliter seg frivillig ut med husarbeid mens gubben gjør nada. Jeg hadde satt hardt mot hardt og sa at det IKKE er greit å overlate all husarbeid til dama når begge jobber fulltid. Det blir jo verre enn på 50-tallet der kvinnene BARE gjorde all husarbeid. Jeg hadde heller ikke mast på mannen om å bli med på ultralyd flere ganger, hadde han sagt nei eller "hæ" eller noe lignende første gang, så kunne han like greit la være, hans tap det der.

[Anonym bruker]

Mulig jeg tolker innlegget ditt litt feil, men aner jeg at du er en tanke martyr? Litt sånn, "neivel, når du ikke ser hvor sliten jeg er og ikke bryr deg, så gjør jeg like godt alt selv". Og den eneste det går ut over er deg selv. Menn er ikke tankelesere, du må rett og slett fortelle han det hver dag. "Jeg er sliten, du tar oppvasken. Jeg skal slappe av i dag og bare ruge baby."

 

Menn er ikke like engasjerte i babyen som vi kvinner er før babyen kommer ut. De får ikke samme forhold til den som vi. Det er helt naturlig. Mannen min er verdens beste pappa, og var og er veldig hensynsfull overfor meg, men han klarte ikke å være superengasjert før ungene kom ut.

[Gjest <3Barn&Engler<3]

Første svangerskapet mitt, så var samboeren ekstremt opptatt, leste pappabøker (og gravidbøker) var med på så mange kontroller som han kunne, lå og koste magen hele tidnen, tok gravid bilder for hver mnd for å kunne sammenligne osv osv. Så mistet vi i uke 21, vi begge var knust.

Ble gravid igjen 6 mnd etter (planlagt) da oppdaterte han på FB "bolle i ovnen, heves i 9 mnd" også var han med på 3 ultralyder (var inne til UL hver mnd, fra jeg var 2 mnd på vei) også var han med for å signere farskapet hos helsesøster. Han rørte ikke magen min før vi var like ved termin, nevnte lite av svangerskapet osv osv.

3 svangerskapet var nok så lik nr 2, men han var kun med på ordinær UL.

 

Tror nok mange menn distanserer seg fra svangerskapet, og står "klar til arbeid" når fødselen er i gang. Samboeren min har rett og slett brent seg på å være for ivrig, og sliter fortsatt stort med tapet av ungene våre. Nå har vi blitt enige om at det ikke blir flere unger, vi ønsket oss 3-4, men han sier han ikke klarer flere svangerskap, han er konstant redd for både meg og ungene, og fødselen er et mareritt, for han får ikke ta over smertene mine eller noe. Men han elsker ungene sine høyere enn alt annet, gjør masse med dem, det meste av barnestell tar han de 3 dagene han er hjemme i uken.

 

Får håpe samboeren din er slik også, en som distanserer seg litt fra svangerskapet, fordi han er redd for at noe skal hende deg eller ungen, eller fordi han finner det så vanskerlig å sette seg inn i svangerskapet.

Fortell mannen hver dag hva han må gjøre, så du får avlastning, menn generelt (om du er gravid eller ei) pleier å være litt mer "pytt pytt" innen husarbeid osv, og de er ikke gode på å forstå at om du ber om avlastning, så gjelder det hver dag, ikke bare den dagen du sier ifra.

[mrsrogaland.]

Min kjæreste var helt fantastisk, smurte magen min med olje, leste bøker, var med på alle ultralyder og nå når ungen er kommet tar han minst like stor del som meg