Sosial angst og sommeravslutning i bhg

[Anonym bruker]

Og ikke nok med det, men så må alle foreldrene ta med seg "noe godt å spise" som alle skal dele på. Huff, kjenner at jeg får vondt i magen av bare tanken på at jeg må lage noe å ta med. Tenk om jeg lager noe som ingen liker osv. Ting som egentlig skulle vært hyggelig blir bare til et mareritt når man sliter med denne angsten.

[Anonym bruker]

Føler med deg, har det nemlig på samme måte.

 

Synes slike tilstelninger egentlig er helt forferdelige, men man må jo bare stille opp for barnas skyld!

 

Kan du ikke bare lage foccacia eller noe annet enkelt? Det liker vel de fleste, både barn og voksne. :-)

[Anonym bruker]

Uff, så trist at du føler det sånn.

Ikke bekymre deg for maten, det er klart de andre liker maten din!

 

Jeg er ikke så glad i sånne settinger selv, så jeg skjønner tanken. Det som dessverre skjer med meg er at jeg blir litt sjenert i sånne situasjoner, snakker ikke til noen andre enn mannen min, barnet og de ansatte. Og hvis noen andre prøver å starte en samtale så kan du være sikker på at jeg klarer å ta livet av den samtalen fordi jeg er kjedelig og elendig på small talk.

 

Kommer til å følge med på denne tråden og håper noen har gode råd.

[Dorrimor ♂♂]

Vi hadde sommerfest i går og d jeg la merke til er at d er litt kaos på slike fester; barn springer rundt, foreldre etter dem etc. D jeg vil m dette er at folk ofte har nok m seg selv og at d egentlig er et fåtall som sitter stille og prater hele tia. Hva om du er den som løper etter barnet ditt, er m han/henne i sandkassa etc så slipper du å forholde seg til foreldre HELE tia. Forstår godt at dette er vanskelig, sosial angst har ho en tendens til å overskygge alt. Synes d er tøft av deg å i det hele tatt stille opp når du sliter m det! Og jeg vet d er lett å si, m de andre kommer ikke til å legge så mye merke til hva akkurat du tar med deg. M hvis du tenker på d ville jeg tatt tipset til hun over.

 

Så lurer jeg på om du har gått til behandling for angsten din? D finnes behandligsmetoder som har dokumentert stor virkning.

 

Var kanskje ikke så mye hjelp dette, ville egetlog bare ønske deg lykke til!

[Anonym bruker]

Du kan kjøpe noe, hvis det å lage noe er et problem. Kjøp to poser med kangrifler (eller hva det heter) og legg i en skål.

[cheni]

Kjøp en pose hatting rundstykker, ha på noe godt pålegg og pynt litt med grønnsaker. Hiver meg også på hun som skrev at du bare kan fotfølge ungen din, jeg hater selv å småprate med folk jeg ikke har noe forhold til

[Gjest Dotto]

Forstår veldig godt hva du mener, sleit med denne angsten selv. Har egentlig angsten enda, men nå tenker jeg annerledes. Før, ( for bare 1 mnd siden, faktisk ), så sa jeg aldri hei til noen, bare sa hei tilbake når folk sa det til meg. Om folk var stresset når de skulle levere barna sine, og ikkje enset meg og sa hei, jo da var jeg sikker på at de ikke likte meg, synes jeg var teit osv..

 

MEN, så skrev jeg om dette her inne, og fikk ett helt enkelt råd! Smil bredt og si hei! Jeg prøvde dette, og selv om jeg fremdeles har litt angst, så går det mye bedre. Jeg er den yngste moren i barnehagen, og har alltid følt at folk har sett litt ned på meg, siden jeg er ung, alenemor osv, men nå føler jeg at de ser litt bedre på meg. Nå går jeg ikke med hodet ned i telefonen og surrer, nå går jeg med hevet gode, ser folk i øynene, smiler og sier hei, og sier hei til barna deres. Jeg føler meg faktisk litt mer ovenpå når det er jeg som sier hei først, føler at jeg ligger på "lik linje" med de andre mødrene i barnehagen.

 

Jeg er ikke flink til å holde samtaler gående med folk jeg ikke kjenner, men det håper jeg er noe som kommer etterhvert.

 

Hev hodet, smil og si hei, så skal du se at ALT blir mye bedre!

 

Og, kos deg på sommerfest

[Gjest Dotto]

OG, når det kommer til maten. Lag noe du synes er godt, og når du skal levere det, så spøker du enten med maten, eller så lyver du litt. Dette gjør jeg alltid, jeg kan stå hjemme i flere timer å bake, og når jeg kommer dit, så sier jeg bare at jeg klaska ihop noe styr osv..

 

Vet ikke hvordan du tenker, men jeg tenker hvertfall sånn at det er bedre at de andre ikke får vite at man har jobba mye med maten osv, for da er nederlaget såå mye større om maten ikke er god.

[Anonym bruker]

Man må rett og slett bare gjøre det. Eneste måten og komme seg delvis bort fra det..Angsten kommer aldir helt bort, men man må bare tenke på "det verste som kan skje":..Prøv og se for deg worst case scenario....Som regel så er det ikke så ille

 

Ta meg som et eksemper; Når jeg får angst blir jeg syk. Føler meg influensasyk og med en snikende omgangssyke kommende....Det verste som kan skje er besvimelse (pga influensa, høy feber ol), oppkast/diare eller noe sånn på den sosiale tilstelning..Men hva er det verste som kan skje da,- alle ser jeg ER syk, og jeg kan dra hjem..Og det er jo HJEM jeg vil være, så da blir det egentlig noe positivt.

 

Dette virker jo veldig enkelt, men jeg har måtte jobbe mye med og tenke slik. Det er verst med store tilstelnigner der jeg kjenner flere godt, og resten "litt"..Der alle vet hvem jeg er mao..I sotre forsamlnger med BARE ukjente, så går det bra Men nå går det lettere for hver gang, for de riktige tankene kommer med en gang jeg begynner og grue for foreldrefesten eller bryllupet eller 40-årsdagen...Når jeg har kommet meg ivei, og "hilsefasen er over",- går det nå som regel helt greit

 

Det verste du kan gjøre er og unngå de sosiale tilstelnigner du kan...Oppsøk de heller, iallefall til du har kontroll over "anfallene",- for jeg tror ikke jeg blir kvitt de...Og nå er jeg åpen ovenfor nære venner og familie. At jeg er nervøs og sliter, og da blir alt så mye enklere..Jeg får mye tid til og forberede meg (tenker da med klær, hår osv), så jeg slipper ekstra angst pga dette iallefall. Får hjelp med barna,noen andre tar de osv...Lykke til

[Anonym bruker]

Jeg er også sjenert og takler ikke at andre ser på meg. Takler ikke å ha ordet i en stor forsamling. (Alt over 1 fremmed person!)

 

Jeg måtte på skoleavslutning forrige uke. Gruet meg hele dagen, og tenkte mest på å skippe det. Barnefar var på jobbreise så jeg måtte gå alene. Det jeg ikke liker er at jeg kjenner så få.. Og redd for at jeg blir sittende alene.

 

Jeg bestemte meg for å gå for barnets skyld. Jeg dro tidlig(30 min før) slik at jeg kom først og fikk velge plass selv. Heldigvis kjente jeg et par av foreldrene da barna er bestevenner og disse kom og satte seg hos meg puh!

Det var ikke så ille som jeg trodde, men pyton å sitte alene i 30 min mens aulaen sakte fyltes opp:P

[Tigerpote]

Du er da ikke nødt til å lage noe Ta med en iskake da vel. Det gjorde jeg med god samvittighet på 17.mai. Evt ta med et fruktfat! Del opp ananas, appelsiner, legg på drueklaser, jordbær og melom. Friskt og godt og ser lekkert ut!

 

Prøv å gi litt f.... Prøv å tenke at ikke alt er så farlig. Hva er det verste som kan skje egentlig? Min erfaring med slike tilstelninger er som noen nevner over at det er masse ståk og støy, og ingen aner da hvem som har tatt med hva! Jeg er som regel fullt opptatt av å følge med på hva barnet mitt gjør. Noen ganger har besteforeldrene vært med også. Ellers har jeg vekslet noen ord med andre foreldre og ansatte. Når man har barna felles har man alltid noe å snakke om Lykke til, det går så bra atte

[Anonym bruker]

Jeg har ikke sosial angst, men jeg syns alikevel slike ting er ubehagelig. Men det er nok ti ganger verre for deg. Men uansett jeg kan kjenne meg litt igjen i følelsen. Jeg føler meg veldig utenfor i slike tilstelninger og har opplevd at ingen har rørt maten jeg har tatt med, enda det har en typisk rett "alle" liker. Det var veldig nederlag å ta med retten hjem som jeg hadde brukt lang tid på å forbrede. Da følte jeg meg hvertfall liten og ubrukelig.

 

Nå på tirsdag skal barnet mitt ha skoleavslutning og jeg skal ha med en rett og det har blitt bestemt hvem som skal ha med hva, så vi får se hvordan det går da. Frykten er der som vanlig. Heldigvis skal min samboer være med for første gang. (han jobber så mye at han aldri har fått deltatt på eneste avslutning eller tilstelning med barnehage eller skole). Så nå slipper jeg å gå alene og det hjelper.

 

Jeg prøver bare å bite det i meg to ganger i året(juleavslutning og sommeravslutning). Kan ikke la være å gå, da hadde barnet mitt blitt knust.

Jeg synes nesten barnehagen var bedre, mindre formelt. Nå går barnet mitt på skolen og da skal alt være så mye større, bedre og ja vanskelig å forklare.

[Anonym bruker]

Dette går bra!

 

Jeg misliker også slike sammenhenger, men du trenger ikke egentlig å prate med noen, hvis du ikke vil. Du kan snakke med barnet ditt og følge etter barnet og la han/hun vise deg alt han/hun er opptatt av i barnehagen.

 

Når det gjelder mat, så kan du gjøre det helt enkelt: kjøp en pakke boller og ta på smør og geitost eller bak en helt enkel kake. Mange bruker slike Toroposer, og det synes ikke en gang at det er det som er brukt.

 

Jeg gruer meg også alltid veldig, men det har aldri gått så galt som jeg har fryktet! :-) Noen ganger har jeg pratet med noen andre foreldre, andre ganger har jeg bare vært opptatt med barnet mitt. (Det er veldig praktisk med små barn, for da kan man late som om man må være med dem hele tiden. Det er verre når man har en 4. klassing, for da er man faktisk nødt til å prate med noen andre foreldre...)