Er bare sammen pga barnet.

[Anonym bruker]

Jeg har ikke følelser for han lengre. Vi fungerer sammen, me krangler en del.

 

Hadde jeg hatt råd så skulle jeg ha skaffet meg og jenta vår ei leilighet/hus, men det går ikke enda.

 

Det har vært MYE sykdommer og styr etter fødselen på både meg og henne(hun er nå 2 år) og jeg er enda sliten!!!Vil bare ha en helg alene, en dag eller noe, det har jeg aldri hatt...men mest av alt vil jeg ha en stund bort fra han:( han har så mye baggasje og jeg takler det snart ikke mere.... jeg synes alt er et styr:(

 

Jeg gråter hver dag og vet ikke helt hvordan jeg skal gjøre det, jeg eier ikke annet enn noe interiør(han eier hus og bil)....sparekontoen er borte pga uventet utgifter.....

Jeg jobber fullt og har utbetalt alt mellom 14-15000 i mnd...det må vell gå på et vis?:S

 

Uff måtte bare få det ut:(

[Anonym bruker]

Kanskje litt på siden, men reagerte bare på lønnen din. Lurer på hva du jobber som siden du jobber fullt og har såpass lite utbetalt? (Ikke ment for å være frekk eller noe)

[Anonym bruker]

butikkmedarbeider....noen ganger har jeg 17.000,men det spørs jo hvor mye overtid jeg har.

[Mamma_til_2]

Ta en helg bort fra alt, han klarer jenta og huset, null problem, kanskje dere begge får litt perspektiv på ting da, dra bort med en venninne, dra til en slektning eller bare dra bort alene!

 

Når du da kommer hjem så setter dere dere ned og prater åpent om alt så ordner det seg kanskje.

 

MEN om det ikke gjør det så ikke vær sammen pga barnet, det er ikke bra for jenta, hun merker at mamma og pappa ikke trives sammen og at mamma gråter og er trist er heller ikke bra for henne!

[Dorrimor ♂♂]

Uff, dette må være vanskelig for deg! D første som slår meg er at alt du har vært gjennom gjør at du er veldig sliten og at du derfor er mer sårbar til å se negativt på alt og ser bare de negative sidene hans. Du sier han har mye bagasje? Er dette noe du har kunnet levd med tidligere? Har du alltid gått m en usikkerhet når d gjelder forholdet, eller hadde dere det veldig bra før dere fikk barn? Jeg ville bedt om en liten time out jeg, tatt meg en helg bort fra alt og pleid meg selv mens han passer barn og hus. Så ville jeg tenkt meg grundig om. Ofte får oppmerlsomet mot alt som er negativt oss inn i en vond spiral hvor vi fokuserer på alt som ikke er bra, spesielt om vi er slitne. Vi tåler dårligere baggasje partneren skulle hatt og d får oss nedstemt. Jeg ville også tenkt over om jeg hadde vært litt deprimert. Kanskje har du mild/moderat depresjon? D å gå å være sliten kan føre til at msn utvikler d. Samtidig er d jo litt som m høna og egget; er d vanskeleg tanker rundt dette m samboeren som gjør at du er trist og lei, eller er d det at du er trist og lei som gjør til at du fokuserer mye på dette? Hvis du kommer fram til at du ikke orker et liv m han er d sikkert bedre å gå, m jeg ville tenkt meg om, pratet ut m han, ev snakket m familievernkontoret. Og DA, hvis jeg var sikker på at jeg ikke hadde blitt lykkelig m han igjen, ville jeg gått fra han. Man skal ille leve ulykkelig i et forhold, d tror jeg er verre for barna enn at foreldrene går fra hverandre. Og d finnes alltid en løsning. Kanskje kan du få avdragsfritt lån, alememprbidrag , kanskje kan foreldrene dine hjelpe litt? D ordner seg på en eller annen måte! M jeg føler med deg, må være forferdelig å gå rundt å ha d sånn. M som sagt; jeg ville begynt m å funnet ut om forholdet virkelig er over, eller om d er d at du er sliten og lei som er årsaken til alle disse vonde følelsene! Lykke til, håper du finner ut av d! Og en stor klem på veien!!