Huff! Den helvetes legginga!!!!!!!

[Anonym bruker]

Nå kjenner jeg at jeg er litt sur altså. Har ei på snart tre som er umulig å legge uten at hun skal trasse og skrike i en evighet først!

Hun har brukt å legge seg i halv 7-7 tiden, men da kunne hun holde på med trassingen til langt på natt. Så utsatte jeg leggetiden hennes til at vi begynner med kveldsstellet halv 8 og legger henne, og da forkortet trassanfallet seg til bare en halvtime. Utrolig deilig!

Men i går ble hun helt umulig igjen. Det gikk fint å legge henne, men så våknet hun etter noen timer og begynte å lage et skikkelig helvete! Det begynte med sutring og jeg vil ha-mas, så begynte trassgråten og etter noen timer var gråten helt forferdelig. Uansett hvor mye jeg trøstet og prøvde å roe ned, så begynte det igjen så fort jeg gikk ut døra.

Problemet er at hun vekker babyen når hun holder på sånn, så da har jeg plutselig to som gråter og nekter å sove, de holder hverandre våkne med gråtingen.

Jeg kan jo ikke bare la babyen ligge å gråte og være redd for å legge meg ned i senga sammen med treåringen heller, for det er det eneste som funker for at treåringen skal legge seg ned og sove uten trassanfall.

 

Jeg får nesten ikke sove lenger, for det blir det ikke tid til.

Treåringen er også veldig krevende når hun er hjemme på dagtid. Hun har ikke forstått hvordan lukkefunksjonen på kjeften fungerer, så skravla går i et sett, og så er det disse trassanfallene som kommer hele tiden.

 

Jeg får ikke gått unna for å trekke pusten og telle til ti, for hun følger etter meg hele tiden og maser. Så ting bare bygger seg opp inni meg. Til og med når jeg endelig sovner så er hun der i drømmene mine og maser og gnåler og trasser.

 

Tror det største problemet er at hun ikke forstår ting så godt. Hun forstår veldig enkle ting, men om hun foreksempel gjør noe galt og trenger tilsnakk, så virker det ikke til at hun skjønner en ting. Dette er vel problemet med leggingen også til tider. Våkner hun etter noen timer, så forstår hun det ikke når jeg sier at det fortsatt er natt og at hun må sove.

Hun hang litt etter med å begynne å prate også, men det løsnet seg litt da hun begynte i barnehagen. 2 1/2 år var hun vel når folk begynte å forstå ord hun sa, men hun er fortsatt ikke så tydelig når hun snakker, og det kommer ikke lange setninger, og man kan ikke ha samtaler med henne. Spør noen om hvor gammel hun er eller hva hun heter, får de ikke respons. Ei heller om de spør hva hun gjør på, osv. Hun virker rett og slett til å være i sin egen verden og sier bare ting sånn som det passer henne.

 

Jeg trenger gode tips til hvordan jeg kan få henne til å sovne av seg selv. Jeg har ikke mulighet til å ligge sammen med henne i senga til hun har sovnet.

Hadde vært så utrolig deilig om det bare var en liten stund av dagen hvor jeg kunne få litt fred og stillhet!

Lurer også på om hun er for liten til at jeg kan bekymre meg for at hun ikke forstår så mye. Hadde kontakt med helsesøster på grunn av det før, men hun sa seg til slutt fornøyd, men dette var for et halvt år siden.