Dere som har tre barn ;)

[Anonym bruker]

Hvor stor alders forskjell har dere på barna? Hva mener dere er "perfekt" mellomrom? Jeg har en gutt på snart fem og en jente på snart tre. Veldig glad for at de er tette men noen dager skulle jeg ønske det gikk litt lenger tid i mellom de no har det begynt å dirre litt i eggene mine med tanke på en liten spire igjen. (ikke bare litt men veldig mye) jenta på snart tre er meget sjalu, sta og bestemt. Jeg er redd for at det skal bli verre om jeg venter for lenge men samtidig som jeg tenker at det kanskje vil være bedre? Hun er veldig mamma jente (jeg må være ute av huset eller sove før faren får hjelpe henne med noe som helst, han får ikke smøre på en brødskive om jeg kunne ha gjort det) hun er meget trassete. I går fikk begge barna beskjed om å gå på rommet og leke å bruke litt tid på å tenke på noe de hadde gjort og hun nektet så da tok faren henne og bærte henne inn og alt hun sier er ahr E det muuuulig..........! Hehe bare elsker trass :-/ er redd det skal være verre for henne og måtte dele meg med enda en og en som gjerne vil trenge meg mer (amming) jo lenger vi venter. Jeg skulle og egentlig ønske at det var det som skulle til for å få henne til å knytte seg mer til far noe hun aldri har villet gjort. Hun var ikke ett år en gang før hun begynte å slå pappa hvis han så på henne. Hun var åtte mnd når hun slengte seg bak over hvis han løftet henne eller noe. Slitsomt men 3 barnet ønsker vi <3 ble litt mye og langt men kanskje det finnes noen i samme situasjon som har fått tredje og kan komme med erfaring lov å håpe

 

Takk for alt av svar !!

 

 

[Mummy to 3 little boys]

Jeg har tre gutter.

Feb 2005

Apr 2009

Juni 2012

 

Første 2 har litt over 4 år mellom de og jeg synes det var litt for mye!! Men nå har jeg 3år mellom de yngste of over 7år mellom eldste og yngste mannen. 7 år er for mye..... men 3år er ikke helt problem fri heler..... 3åring har mye suttring og er veldig bråkete, men han elsker å se på babyen spesielt når han er våkent.

 

Det har altid vært mye krangling mellom første menn, men mitt 7åring har roed seg ned siden babyen var født og er en veldig stolt stor bror. Vet ikke hvor mye han kommer til å leke med minste broen hans, men han leker veldig mye med 3åringen. Noen ganger er de litt for barnslig for han og han oppføres som en 3åring selv........

 

Synes det er ingen perfekt alders forskjel mellom søskene, men jeg håper at disse 3års mellom alderene skal hjelper brorene til å leke bedre og ikke krangle så mye.

 

Minste mann er veldig rolig, og så mye lettere en større brodrene sine.

 

Lykke til !!!!

[På'n igjen!]

Hei!

 

Har en baby på 2 mnd. De to eldste er 3 (nylig fylt) og 5 (for noen mnd siden). 3-åringen har blitt litt baby igjen etter å ha vært veldig selvstendig, men ikke mer mammadalt (hun er både trassete og mammadalt som din, selv om hun ikke er fullt så avvisende til pappa, kan ofte rope på ham når hun har slått seg eller om jeg blir litt sint på henne...). 3-åringen har ikke vært spesielt sjalu, men hun hadde en periode med barnehagenekt (hylte ved levering og gråt en del også i løpet av dagen, pluss nektet å spise i bhagen). Dette har gitt seg nå.

 

5-åringen er bare stolt og flink storebror. De to eldste leker masse sammen og har stor glede av hverandre, er også avlastende for meg. Jeg har hørt at 3-årsalderen er den verste med tanke på sjalusi, så da kan det jo godt hende at det er perfekt å starte prøving for dere nå? Ville i alle fall ikke ventet for lenge, tror jeg, minstemann blir da så veldig mye yngre og får mindre kontakt med de to andre. En 4-åring kan man forklare til for i større grad enn en 3-åring, og du har ikke den veldige trassen (forhåpentligvis...).

 

Lykke til!

[Gjest Filifjonka]

Den perfekte aldersforskjellen er den barnas foreldre ønsker og takler :-). så enkelt, og så lite konkret.

 

Jeg har stor aldersforskjell på mine tre, ni år mellom den eldste og den yngste. Det er bare tull at "de ikke blir ordentlig søsken" og ikke kommer til å få kontakt.

 

Det kan godt hende de blir kjempegode venner, men det kan selvsagt også hende at de ikke får særlig god kontakt. Men dette er ikke kun basert på aldersforskjell! Det finnes søsken der ute som er tett i alder, og som nesten ikke snakker sammen i voksen alder, og som sloss som hund og katt gjennom barndommen. Det finnes søsken med stor aldersforskjell som er hverandres beste venn og støtte i voksen alder. Dette kan du ikke forutse. Og aldersforskjellen vil ikke være avgjørende.

 

Det du bør tenke på i forhold til stor aldersforskjell mellom søsken er at dere vil bli småbarnsforeldre i mange år. I mange år vil det også være stort sprik mellom barnas ønsker og interesser, for eksempel i forbindelse med besøk i familieparker, ferier, turer og slikt.

 

Dere vil måtte sjonglere barnehageavslutninger og -tilstelninger opp mot de eldre barnas fritidsaktivteter og skoletilstelninger. Mange ganger vil dere måtte dele dere, altså at de voksne blir med hver sine barn på forskjellige aktiviteter.

 

Bortsett fra dette har jeg syntes hele veien at det har vært helt supert med stor aldersforskjell. Og nå som den eldste har flyttet for å studere har jeg fortsatt igjen to hjemme, som ikke er altfor store og som fortsatt trenger meg ganske mye.

[Tordensky]

Venter førstemann nå, men kommer fra en stor søskenflokk. Vi har alle 3 år mellom oss og jeg syns det er den perfekte aldersforskjellen (ikke veldig liten og hjelpeløs lenger, men fortsatt en fin lekekamerat). Men kan jo ikke si annet om hvordan dette er for foreldrene enn at dette intervallet ble gjentatt 6 ganger, så det kan jo ikke ha vært så ille =P

[Anonym bruker]

Jeg har fire barn, 2,5 år mellom en og to, 3,5 år mellom to og tre, 1,5 år mellom tre og fire. Eldste var 7,5 år minste kom.

 

Trass, krangel og sjalusi kommer og går i en søskenflokk uansett hvor mange år det er mellom dem er min erfaring, og jeg tror ikke man skal tolke, analysere, dille og styre så mye. Det å få søsken er en helt normal og vanlig del av barndommen, ungene må rett og slett lære seg å takle det. Er forskjell på personligheten til barna, og alle takler ikke slike overganger like godt, men så lenge alle får oppmerksomhet, kjærlighet og trygghet vil det alltid gå seg til. Sånn er livet og de må lære seg å leve det

 

Jeg synes forresten dere har latt det gå altfor langt med å la 3åringen avvise far, dere lar henne jo bestemme dette selv og det er det ikke meningen et lite barn skal gjøre. Er det ikke greit at pappa smører skiven så får hun heller være uten skive mener nå jeg, selv om vi ikke trenger ta alle krigene i en fase med trass skal ikke et barn får kontrollere og bestemme over oss voksne.

Hva med å innføre annenhver dag, bare for å venne henne til at pappa også er en omsorgsperson i huset, pappa legger henne annenhver dag f.eks eller pappa smører første skiven og mamma nr to?

[Anonym bruker]

Bare et lite råd.......om ikke faren får smørre skiva til henne så får hun gå uten. Ikke la barna få styre heimen.

Blir nok noenkamper, men hva holder dere på med? Skal hun få forringe farens rolle slik? Skal hun få kontrollere å dirigere slik mår hun er tre?

Hvordan kommer det til å gå med tre brn i huset?