Jeg trenger deres mening om dette;

[Anonym bruker]

Jeg har vært sammen en manipulerende fyr i mange år. Jeg visste at jeg ble manipulert, likevel ble jeg. Etter over ti år klarte jeg å bryte ut, og jeg har lenge gått og ikke ant om det finnes "senskader" av dette.

 

Det gjør det...dessverre.

 

Jeg har truffet en ny mann. Magefølelsen min sier at han er en veldig ålreit fyr. Han virker genuint interessert i meg, og vil gjerne treffe meg så mye som mulig. Jeg føler at han er oppriktig...men...

 

hodet mitt sier vær forsiktig. Det er ikke mye som skal til før han sier en bitteliten ting som mine "følehorn" fanger opp og tolker negativt. De er på vakt og på hugget etter den minste lille ting som kan minne om en oppførsel der sannheten ikke akkurat regjerer.

 

Sånn som i kveld. Jeg hadde bedt han hit for første gang..på en middag og for å hjelpe meg med noen greier. Han sa ja til dette her om dagen, og jeg planla middag, var ute og handlet og sa til og med til barna at han kom. Så i dag spurte jeg om han kom i morgen...dobbeltsjekket avtalen vår, men da sa han nei..han foretrakk lørdagen, som også allerede var planlagt. Og da var tankegangen i mitt hode igang;

 

Det er han som har "mast" på å komme innom her, møte foreldrene mine, sier at barn er ikke hindring osv. Og så fikk han muligens kalde føtter. Eller det var fordi han har jobbet myyye denne uka og skulle hjem til fotball-VM...eller, eller, eller....

 

Uansett..enhver minste lille ting er jeg på vakt for...automatisk. Jeg gjør ikke noe for det, kroppen min reagerer av seg selv. Jeg merker at jeg blir anspent og nervøs og får kortere lunte. Jeg vet at jeg overreagerer, men kan ikke hjelpe for å tro at denne fyren er kun ute etter litt moro i noen uker fremover...

 

Jeg føler meg ødelagt innvendig, tør ikke stole på andre, er sikker på at alt som fortelles meg, stort sett er løgner og ting de sier for å oppnå noe.

 

Så..jeg ønsker ikke å bruke tid og krefter på dette. Men klarer ikke å la være. Og mens det står på, så blir jeg litt avvisende...mot han. Stakkars...akkurat som om han har gjort noe galt.

 

Hva skal jeg gjøre? Bør jeg fortelle han om dette...?

[Mamma til tre gutter]

Ja fortell han. Da vet han og ting kan bli enklere.. Og kanskje du skulle fått hjelp , prat med noen som kan fikse opp i tankegangen din.. Ikkje missforstå meg , mener ikkje å være frekk.. Men av og til så trenger man litt mer hjelp av profesjonelle... Masse lykke til..