Hva ville dere gjort?

[Anonym bruker]

Har en samboer med et stort sinne.... Han har problemer med å styre seg når han blir sint og roper ofte til meg, bryr seg ikke om barna er der.... Vi har en datter på 2 år sammen og har et barn hver fra tidligere....

I dag ble han kjempesint når vi kjørte bil, han satt å så bak på datteren vår og bilen skjente ut mot autovernet, i ren refleks tok jeg mot rattet. Dette utløste et sinne som bare utviklet seg, han ropet til meg mens datteren vår gråt i baksetet. Etter en stund ble han helt stille resten av turen. Når datteren vår hadde lagt seg, sa jeg unnskyld for at jeg hadde tatt mot rattet, men at jeg ikke godtok at han ropte sånn til meg, og spesielt ikke foran barnet som ble redd. Han ble sintere og sintere, jeg var også sint, til slutt fulgte han etter meg når jeg var på tur ut for å røyke og sa at han skulle flytte når oppussingen var ferdig. Jeg gikk inn igjen for å komme unna han, og ikke stå å krangle ute så naboene hørte. Da tar han tak i jakken min under halsen min og dytter meg inn. Han forsøker å dytte meg ned på trappa sånn at jeg skal sette meg ned. Jeg spretter opp igjen og roper ikke rør meg, mens jeg gråter. Ble jo livredd, trodde han skulle banke meg. Han ga seg ikke, til slutt kastet jeg brusen på han og da stoppet han. Sa han skulle komme seg ut med en gang... Vet ikke hva jeg vil med dette, er helt skjelven... Han pakker nå og jeg vil ikke ringe noen før han er ute....

[Anonym bruker]

Jeg ville kastet han ut, og bedt han aldri mer vise seg. Så ville jeg kjempet med nebb og klør mot at han skulle ha samvær med barnet.

[dorri]

å herregud! Så tøff du er. Bra jobba. Godt du heiv han på hue og rævva ut. Lov meg at du aldri tilgir dette. Jeg har en venninne som ble dytta ned en trapp av kjæresten sin en gang. Hun tilga det. Han har banka henen flere ganger nå etter det.

De hadde vært sammen lenge og han hadde aldri rørt henne. Men plutselig ble han voldelig.

 

Jeg tror på det at når en mann har vært voldelig en gang, så vil han desverre gjøre det igjen.

 

Huff, jeg fikk helt vondt av deg nå. Håper han kommer seg ut fort som svint og at det går bra med deg. Skjønner du er skjelven.Men husk... DU GJORDE RETT I å HIVE HAN UT!

 

Du må ikke angre på dette om en uke når han komemr tilbake og sier unnskyld. For det kommer han til å gjøre.

 

Be strong! Ltkke til, og sender deg en gooooood klem <3

[Anonym bruker]

Takk.... Ja, jeg var vel tøff som gjorde det nå... Men så er det alt det praktiske i hverdagen som nå blir veldig vanskelig. Men jeg klarer det, har familie rundt meg! Er bare så sjokkert over at han faktisk gjorde det.... Hadde ikke trodd det..... Nå sitter jeg her i stua hvor gulv og lister er revet, hele kjøkkenet revet og veggene, nytt ikea-kjøkken flatpakket... Haha, må nesten le, skal jeg liksom bare begynne å lese sånne selvhjelpsbøker og lære meg å snekre??? Jaja, det går seg vel til. Takk for støtte.... Vet ikke helt det med å nekte samvær da, tror dere det er nødvendig utfra det jeg forteller her?

HI

[Anonym bruker]

Så bra at du tok tak i problemmet å løste det.

Oppussing den fikser du lett, man trenger faktisk ikke å være et geni eller ha baller mellom bena for å pusse opp litt.

Har du venner eller familie som har sett en hamer noen ganger før så ordner dette seg, dessuten så får du også utviklet noen nye evner i deg selv.. Dette blir fantastisk!!!!

[stinen ♀ ♂ ♂]

Fy søren du er tøff!! Vær stolt av deg selv, og for all del ikke begynn å tvile å avgjørelsen du tok! Begynner du å tvile på om du har gjort det rette, så vær rask med å skrive her for å be om råd;)

 

Dib-damene støtter deg!

 

Dette klarer du finfint =)

[Anonym bruker]

Hvor mye skal til før man anmelder mannen når han blir fysisk? Skjønner jo at jeg ikke kommer noen vei med det, og kommer nok ikke til å gjøre det... Tenker bare at jeg følte meg så utrolig liten i går når han holdt på, føler det som et overgrep, han følte seg nok stor og farlig og likte nok at jeg var redd. Det irriterer meg såååå at han skal slippe unna med det....

[Anonym bruker]

Anmeld han for æreskrenkelse? Om ikke annet kommer det godt med ved omsorgstvist.

 

All ære til deg og gratulerer med nytt og bedre liv som kommer.

[Gjest Mentha & Junior]

Jeg ville ringt familievernkontoret i morgen, og fortalt situasjonen, hvordan han har oppført seg og hva som har skjedd. Skriv det også ned, så du har det på papir, hver minste bit du kan komme på som han har gjort. Har du noen merker etter i kveld, så tar du bilde av de.

Jeg ville i det minste søkt om at han ikke skal få samvær alene med barna. Kan han være voldelig mot deg, og samtidig ikke bryr seg om at barna ser at han er sinna og brøler, så kan det vende seg mot de også en gang i et uheldig øyeblikk.

 

Jeg synes du er kjempetøff! Det krever guts å stå opp mot noe sånt, og du har handlet helt rett! Jeg er mektig imponert.

Som de andre sier her, ikke tvil på at du gjør det rette nå, og for guds skyld ikke ta han tilbake om han sier han er lei seg og vil gjøre det godt igjen. Hvis han virkelig vil ha dere tilbake og ha tilbake tilliten så må han gjøre seg fortjent til det - over tid. Lang tid.

Bor du i nærheten av Trondheim stiller jeg gjerne opp og hjelper med det praktiske, i den grad jeg kan

[Anonym bruker]

Får se hva jeg gjør.... Er ikke så veldig lysten på å starte krig med han heller, han er forsåvidt snill med barna, bare veldigveldig streng... Tror ikke han kan finne på å gjøre noe sånt mot de, han blir ikke sånn sint på de... Utenom min datter fra tidligere, men henne kommer han ikke til å ha noe mer med å gjøre...

Dette skjedde jo i går, i dag ringte jeg faren min og fortalte hva som hadde skjedd og at jeg nå satt i et hus som alt var revet ned i stue og kjøkken... Han skulle organisere hjelp til meg, snekkere og det hele... Han var bare redd jeg skulle ta han tilbake igjen etter hvert, det har nemlig skjedd før (men han har aldri vært fysisk mot meg da).... Vi har hatt et turbulent forhold helt siden jeg ble gravid med fellesen, og jeg har måttet forandre mye på meg selv for å holde han blid.. Han ser det ikke selv og sier alltid at alt er min feil, min feil at han blir sint for jeg provoserer han, min feil at han ikke kontrollerer sinnet sitt fordi jeg absolutt må diskutere videre på ting osv...

Alt hadde vært bra hvis bare jeg hadde gjort som han sa liksom

Jeg er trist fordi jeg har mistet han, trist fordi han gjorde det han gjorde og dermed gjør det umulig for meg å tilgi han! Jeg har fortalt det til familien min allerede i dag, fordi jeg er redd for hvordan jeg skal reagere dersom han kommer krypende med unnskyld... Det blir ikke så lett å gå i fella nå som alle vet... Ikke så lett.. Takk for støtte Dib-damer

[sayonora]

Så flink du har vært Lykke til videre, det kommer til å bli tøft, for du er jo garantert glad i han, selv om du ikke aksepterer det han har gjort. Har personlig erfaring med folk som har stort sinne, og det skal UTROLIG mye til, for at slike mennesker skal forandre seg for alltid. De kan klare det over kortere perioder for å overbevise noen og prøve å vinne tilbake tillit, men så kommer sinnet krypende igjen..

God klem til deg!

[Anonym bruker]

Han er fortsatt ute av huset, hurra og jeg skal på fest i kveld, har ordnet barnevakt... Deilig, skal bare kose meg og ikke tenke på noe stress

HI

[Anonym bruker]

Jeg tror at veldig mange problemer i forhold kan løses, gjerne med hjelp fra familievernkontor, og ved god kommunikasjon. Men når den ene plutselig oppfører seg slik at den andre blir redd på den måten du ble nå er det ikke håp lenger i mine øyne.

 

Man kan ikke leve godt i et forhold hvor man er redd partneren sin, redd for å si noe galt, redd for å gjøre noe galt, redd for å utløse et sinne som er ute av kontroll, som gjør at man er redd fordi partneren er sterk, mye sterkere enn en selv. Da kan det aldri bli et likeverdig forhold igjen.

 

Jeg tror du gjorde helt rett, denne mannen har ingen respekt for deg, og ingen kontroll på seg selv. Det er ingenting å satse på.

 

Bruk familie og venner, ta imot hjelpen du blir tilbudt og stable deg på beina. Dette klarer du, for du er en tøff jente. Lykke til!

[Pigalopp:-)]

Du har gjort det eneste rette! Du kan ikke ha en mann du er redd eller usikker på - livet hans er ikke mer verd enn ditt!

Utrolig tøff er du :-)