Er dere produktive på jobb?

[Anonym bruker]

Arbeidsplassen min er relativt stor med flere hundre ansatte, i det offentlige. Den enkelte arbeidstaker kan forsvinne litt i mengden dersom man går inn for det, særlig i min yrkesgruppe. Jeg har jobbet her over flere år nå. Jeg opplever det som et problem at en del av mine kolleger benytter seg av dette og bruker store deler av dagen på kaffe, røykepauser og slarv, arbeidsmengden er litt liten sett i forhold til hvor mange ansatte vi er på min avdeling. Jeg har forsøkt å overse det og konsentrert meg om å ikke bli som "dem", men det er så fryktelig irriterende når noen kan sluntre unna stort sett alt, komme sent, gå tidlig og gjøre minst mulig. Jeg tror sjefen min har gitt opp å gjøre noe med det, han har for liten innsikt i hva vår yrkesgruppe egentlig gjør og tar det for god fisk når de forteller ham at de allerede har altfor mye å gjøre og nye arbeidsoppgaver ikke er aktuelt.

 

Jeg passer ikke inn på denne plassen, og jeg tror ingen kan greie å bryte disse mønstrene som de har laget seg over altfor mange år. Det er bare så irriterende når noen heller vil tvinne tommeltotter eller spille bubbleshooter i arbeidstida enn å gjøre noe nyttig!

 

Nå kan dere forresten murre litt med meg, for disse sitter på stussen, gjør minst mulig og hever skattepengene deres

 

Spøk til alvor - er det ingen andre som har opplevd dette? Finnes det muligheter for forbedring uten at man må være den som sier ifra om at det ikke er greit, og dermed gjør seg til tidenes minst likte kollega?

[Anonym bruker]

Dytt...

[Anonym bruker]

All ære for initiativet, men her gjør du ikke annet enn å slite ut deg selv med å ergre deg over noe du ikke kan kontrollere.

 

Dersom offentlig sektor skal bli effektive må det komme ovenfra gjennom endrede rammebetingelser og strammere styring.

 

Dersom du ikke trives bør du heller søke små, private bedrifter, der er ofte tempoet høyere.

[geitemarken]

Jeg kjenner så altfor godt denne problemstillingen. For det meste bryr gjør jeg jobben min (og vel så det) og forsøker å bry meg minst mulig om hva andre voksne folk gjør. Men noen ganger rasler jeg med sablene og sir fra høyt å tydelig på personal rommet. En sjelden gang går jeg til sjefen når jeg ser at det går for langt.

Som sagt er folk voksne og bør ta ansvar av seg selv, men noen har altså ikke arbeidsmoral eller arbeidsetikk. Tror ikke folk ser ned på meg for at jeg sier ifra, men respekterer meg for at jeg tar i et tak og at det jeg sier i fra om er det hold i.

Blir nok desverre slik på store arbeidsplasser. Tror også det handler om at folk blir lite sett av ledelsen og får lite cred og har derfor ikke noe å strekke seg etter.

[Anonym bruker]

Redd for at du sliter deg ut og/eller blir syndebukk om du prøver å endre på dette.

 

Men jeg prøvde noe lignende en gang i en bedrift som var halvoffentlig eid. Det jeg gjorde var at jeg tok det opp indirekte på møter som vi hadde tidvis. Snakket om at jeg ser at "vi" gjør sånn og sånn, men at jeg trodde at "vi" kunne gjøre det bedre og mer interessant for oss selv hvis vi gjorde sånn og sånn - og at det da ville fristille tid som vi kunne bruke på sånn og sånn som vi ellers ikke hadde tid til......

Jeg fikk til en del endringer i hvert fall, men viljen var ikke den største blant mine kolleger, men pga måten jeg la det frem kunne de ikke protestere for mye siden sjefen ble glad for å høre meg si det...

 

Vil du ta det enda mer konkret så be sjefen i et møte om å følge bedre med, ha en form for rapporteringsplikt ift de oppgavene dere har og tidsbruken dere har - da blir det tydelig hvor mye tid man bruker på ting.

 

En gang jeg hadde vondt i ryggen en periode sa jeg til de andre at jeg gikk meg en tur på 15-20 minutter midt i arbeidstiden. Da fikk jeg sure tilbakemeldinger om at jeg ikke kunne gjøre sånn i arbeidstiden. Da sa jeg (visste at døren til sjefen var åpen og at hun hørte det) at jeg ikke røyker og ikke drikker x antall kopper kaffe om dagen, noe som betyr at jeg ikke bruker 5-15 min hver time på å være ute og røyke eller på vei ut, eller for å hente kaffe og stå og prate i kantina. Sa at selv om jeg tok meg 15 minutter "fri" så var det uansett mindre tid enn de brukte på alle sine pauser, og jeg tross mine 15 minutter "fri" de dagene faktisk jobbet mer enn de andre.

Tiden røykerne og kaffe-kose-praterne brukte på å røyke og slarve gikk drastisk ned etter min lille utblåsning!

 

Om det er verdt å ta kampen er det bare du som kan avgjøre. Slike som deg trengs i det offentlige!!!!!!

Men ikke gjør det om du blir "taperen"!