Vil dere ha "velloppdragne" barn?

[Anonym bruker]

Dert vil egentlig ikke jeg. Jeg vil ha barn som kan og tør å kjempe og slåss for å få det slik de vil og som hverken er redde for å heve stemmen eller svare tilbake om de føler seg uretferdig behandlet.

 

Selvfølgelig ønsker jeg at de skal være empatiske og fornuftige også, men heller litt for bråkete og frampå enn underdanige og lydige!

[Anonym bruker]

Jeg vil ha barn som er selvstendige, har egne meninger og tør å stå for dem, men som er høflige, snille, medmenneskelige, empatiske og som har en god dose god gammeldags folkeskikk

[Anonym bruker]

Det er jeg som er HI av det andre innlegget som jeg regner med at du refererer til. Selv om barna mine er høflige og veloppdratte betyr det definitivt ikke at de er underdanige. De har begge en sterk rettferdighetssans og tør å si fra om de føler seg urettferdig behandla.

De gangene dette har hendt er de gangene jeg har sett de skikkelig sinte. Det er forøvrig sjelden barna mine blir sinte.

(Ja, de er ganske like i personligheten også).

[Gjest Siklerotte]

Å være veloppdratt er da ikke synonymt med Å ikke ha selvbestemmelse, eller Å si nei hvis man blir urettferdig behandlet.

[Anonym bruker]

Lykkelege barn står vel øverst på ønskelista.

Liker at barna er snille og greie og empatiske, at dei tek omsyn til andre og deira følelser.

Synest at det er viktigare enn at dei kan ete fint med kniv og gaffel. Men gode manerar er ikkje å forakte.

[Mrs Smith]

Jeg har tre barn. Eldste var veldig aktiv da han var liten , ematisk og alt det der, men en liten Emiltype som ofte havnet i ''bråk', nå er han verdens roligste og fornuftige. Nr 2 er sjenert og rolig og noen ganger skulle jeg ønske at hun var litt mer frempå, hun har vilje, men får den ikke alltid frem i ulike situasjoner.. Siste virker sånn midt på treet, rolig til tider , men kan også vise sterk vilje.

 

 

Det jeg vil frem til er at vi er alle forskjellig, og det blir litt dumt å sitte på sin høye hest og tro at MITT barn er selve prototypen på idelabarnet. Høflighet kan læres ja, men personligheten er man født med, så har vi de som har diagonoser som ADHD etc.. Skal vi se på disse barna som slem og hoppere en selv om de er litt 'bråk' rundt de til tider... Tolleranse er en god egenskap :-)

[Anonym bruker]

For å sette dette på spissen, uten å ha lest innlegg du kanskje refererer til i følge et svar her.

 

Jeg har et barn som er narkoman, har ADHD og mer til, men som er veloppdragent, sosial, snill og høflig overfor alle og enhver. Til og med politiet sier dette om ungen min, som jo så klart har hatt mye med ungen å gjøre.

 

Jeg har også flere barn, og alle blir oppfattet som veloppdragne og høflige, men aldri kuet. Kun gode og selvstendige, slik eldste også blir oppfattet, om man kjenner litt mer enn ruspersonen der.

 

Dette henger ikke sammen med underdannighet. Det henger sammen med å vite hva som kreves i sosiale settinger av normal høflighet, og å vite hvor de kan brytes og hvordan.

 

Jeg er selv høflig når det trengs, og jeg kan fint gi beskjeder til andre på en høflig og normal måte. Man trenger da ikke glefse til andre for å få frem sin mening! Dette betyr ikke at jeg ikke sier fra, men det har mer med måten man har lært å si fra på. Slik jeg har lært mine barn

[Lettie]

Dert vil egentlig ikke jeg. Jeg vil ha barn som kan og tør å kjempe og slåss for å få det slik de vil og som hverken er redde for å heve stemmen eller svare tilbake om de føler seg uretferdig behandlet.

 

Selvfølgelig ønsker jeg at de skal være empatiske og fornuftige også, men heller litt for bråkete og frampå enn underdanige og lydige!

 

Så om du får et barn som bare ER lydig, så ringer varsellampene hos deg?? Regner med du er samme som svarte på det andre innlegget, jeg har svart deg der. Synes det er flott at du er fornøyd med hvordan dine barn er, men merkelig at du trekker de konklusjonene du gjør

Barnet mitt har en flott utvikling, det bare ligger ikke til han å grine for å få viljen sin.

[Anonym bruker]

Hvem vil vel ikke ha veloppdragne barn? Kan noen her inne si med hånden på hjertet at de ønsker ett barn som ikke er veloppdratt?

[Anonym bruker]

Dert vil egentlig ikke jeg. Jeg vil ha barn som kan og tør å kjempe og slåss for å få det slik de vil og som hverken er redde for å heve stemmen eller svare tilbake om de føler seg uretferdig behandlet.

 

Selvfølgelig ønsker jeg at de skal være empatiske og fornuftige også, men heller litt for bråkete og frampå enn underdanige og lydige!

 

Så om du får et barn som bare ER lydig, så ringer varsellampene hos deg?? Regner med du er samme som svarte på det andre innlegget, jeg har svart deg der. Synes det er flott at du er fornøyd med hvordan dine barn er, men merkelig at du trekker de konklusjonene du gjør

Barnet mitt har en flott utvikling, det bare ligger ikke til han å grine for å få viljen sin.

 

Jeg har ikke svart i den andre tråden, selv om det var den som fikk meg til å tenke på dette. Barna mine er langt fra perfekte og med eldste jobber jeg faktisk for at hun skal bli mer "uoppdragen". Hun er etter min mening for regeltro og forsiktig med å hevde sin rett. Det er selvfølgelig ofte veldig behaglig og gir masser av positive tilbakemeldinger fra lærer og venners barn, men jeg ser det som et problem at hun har vansklig for å klage og si fra om ting hun ikke liker. Derfor jobber vi med det.

I mitt vokabular er ikke et vell oppdrat barn nødven velloppdragent.

 

Jeg tror barn som er flinke til å hevde seg og kreve retten sin stort sett kommer lengre og blir lykkligere enn de som har lært at de skal være flinke og snille hele tiden, og at det er målet. Derfor ønsker jeg heller litt opprør fra mine barn. "Snill og flink" er bra å være, men det er ikke nødvendig vis det viktigste.

HI

[Lettie]

Dert vil egentlig ikke jeg. Jeg vil ha barn som kan og tør å kjempe og slåss for å få det slik de vil og som hverken er redde for å heve stemmen eller svare tilbake om de føler seg uretferdig behandlet.

 

Selvfølgelig ønsker jeg at de skal være empatiske og fornuftige også, men heller litt for bråkete og frampå enn underdanige og lydige!

 

Så om du får et barn som bare ER lydig, så ringer varsellampene hos deg?? Regner med du er samme som svarte på det andre innlegget, jeg har svart deg der. Synes det er flott at du er fornøyd med hvordan dine barn er, men merkelig at du trekker de konklusjonene du gjør

Barnet mitt har en flott utvikling, det bare ligger ikke til han å grine for å få viljen sin.

 

Jeg har ikke svart i den andre tråden, selv om det var den som fikk meg til å tenke på dette. Barna mine er langt fra perfekte og med eldste jobber jeg faktisk for at hun skal bli mer "uoppdragen". Hun er etter min mening for regeltro og forsiktig med å hevde sin rett. Det er selvfølgelig ofte veldig behaglig og gir masser av positive tilbakemeldinger fra lærer og venners barn, men jeg ser det som et problem at hun har vansklig for å klage og si fra om ting hun ikke liker. Derfor jobber vi med det.

I mitt vokabular er ikke et vell oppdrat barn nødven velloppdragent.

 

Jeg tror barn som er flinke til å hevde seg og kreve retten sin stort sett kommer lengre og blir lykkligere enn de som har lært at de skal være flinke og snille hele tiden, og at det er målet. Derfor ønsker jeg heller litt opprør fra mine barn. "Snill og flink" er bra å være, men det er ikke nødvendig vis det viktigste.

HI

 

Ok, tenkte du var samme damen

Min sønn har ikke blitt oppdratt til å være så snill og lydig, han bare er sånn av natur Han kan si fra og står ikke med lua i hånden bakerst i køen, men han er takknemlig, vennlig og har vel egentlig aldri skjønt at trass og gråt er noe å "bruke" for å få viljen sin. Han kan mase og mase, men blir ikke illsint om han ikke får en is om han har lyst på.. Hvis han er traseen går det veldig fort over, og det virker litt som han ikke gidder å krangle Han har alltid vært sånn..

 

Vi ventet lenge på å bli gravide og han var veldig etterlengtet, så han er ikke akkurat understimulert eller strengt oppdratt. Verken jeg eller mannen min er så veldig strenge eller flinke til å sette grenser, så han kunne godt blitt både bortskjemt og vanskelig å ha med å gjøre. Sønnen vår er rett og slett bare født med en snill personlighet

 

Et eksempel på hvordan han er fikk jeg akkurat nå. Han fikk noe godteri og pappan sa, sånn tullestrengt "men du må ikke gi til mamma, for da tar hun alt sammen!" Da løper sønnen vår bort til meg for å dele, gledesstrålende

[Den perfekte mor, påan igjen]

Dert vil egentlig ikke jeg. Jeg vil ha barn som kan og tør å kjempe og slåss for å få det slik de vil og som hverken er redde for å heve stemmen eller svare tilbake om de føler seg uretferdig behandlet.

 

Selvfølgelig ønsker jeg at de skal være empatiske og fornuftige også, men heller litt for bråkete og frampå enn underdanige og lydige!

 

Jeg kan ikke de to nødvendigvis er motsetninger?

 

Jeg vil ha barn som er høflige, hjelpsomme, empatiske, omsorgsfulle og selvstendige. Jeg vil at de skal kjempe for sine og andres rettigheter, men ikke krangle om alt. Jeg vil at de skal ha mot til å ta både seg selv og andre i forsvar dersom de opplever at noen blir urettferdig behandlet.

[Countess]

Et menneske som må heve stemmen for å få fram meningen sin er ikke nødvendigvis et barn mange vil omgås. Klart det er viktig å sifra om man ikke føler seg riktig behandlet, men det finnes andre fremgangsmåter enn dårlig oppdragelse.

Jeg skjønner mere nå hva du mener men det var pga et av de siste svarene dine. Man er nødt å hjelpe barna sine å overleve ute i verden, men man skal også godta den personen de utvikler seg som. Kanskje man skal la barna oppleve litt først..la dem kjenne på kroppen hva de vil og ikke vil ha, og hva som funker å gjøre me det.

Vi alle er forskjellige..la barna bli den personen de blir, gjøre egne erfaringer og feil basert på det menneske de er ment å bli.

Alt du kan gjøre er å være der på veien med konstruktiv støtte og veiledning. Kanskje det barnet ditt trenger ikkje er akkurat d samme som du trengte? Ingen tar skade av en god oppdragelse

[Gjest sug lut]

Problemet i dag er jo godt illustrert i hovedinnlegget - HI holder oppdragelse opp som motsetning til ryggrad og integritet, og legitimerer dermed uoppdragenhet hos alle foreldre som er for svake og for dovne til å gidde å oppdra ungene sine.

[Anonym bruker]

Jeg mener det viktigste er at barna vet hva som er annsett som riktig oppførsel, men at de også vet at de kan velge å se bort fra dette. Jeg ser ikke "oppdragelse" som motsettning til ryggrad og integritet. Derimot ser jeg til en viss grad "veloppdragenhet" (fra bokmålsordboka: oppdratt til høflig framferd, som opptrer fint og sømmelig ), til å stå i motsettning til dette.

Jeg legger vekt på å oppdra barna mine til selvstendige trygge og modige mennesker, men jeg legger ikke vekt på at de skal bli veloppdragne.

[Bustehue]

Ja, jeg vil ha et veloppdragent barn.

 

Et barn som hører og etterkommer beskjeder. Og som i de fleste tilfeller selv klarer å vurdere rett og galt selv.

 

Et barn som ikke hyler ut når han føler seg urettferdig behandlet eller er uenig på andre måter, men sier ifra på en ordentlig måte.

 

Et barn som med tiden blir en fornuftig voksen.

[Anonym bruker]

Veloppdragne barn ja, kuet og underdaning nei..

Jeg er ingen tyrann i min barneoppdragelse og de er alle født med sin egen personlighet, ikke alle har en personlighet som passer min 100 %, men det var da dog heller aldri meningen å klone meg selv. Jeg styrer dem i riktig retning med tanke på normal folkeskikk ut i fra kravene i dagens samfunn.

 

Folk som roper og mangler impulskontroll i diskusjon og ueninghet med andre, ler jeg bare av, de er i mine øyne patetisk og burde ha lært seg å ordne opp på sivilisert måte allerede fra barnsben av...

[Rivjernet]

Dert vil egentlig ikke jeg. Jeg vil ha barn som kan og tør å kjempe og slåss for å få det slik de vil og som hverken er redde for å heve stemmen eller svare tilbake om de føler seg uretferdig behandlet.

 

Selvfølgelig ønsker jeg at de skal være empatiske og fornuftige også, men heller litt for bråkete og frampå enn underdanige og lydige!

Ja takk, begge deler!

 

Ps.

Man kommer seg ikke langt her i livet uten oppdragelse. Poden får ikke jobben som banksjef hvis han sitter å piller nese på julebord..

[Ooops I did it AGAIN]

Har ikke lest alle svar, men hvorfor må det ene utelukke det andre?

Synes du alle som har 'kommet seg fram" her i verden er uppdragne da?

 

Mine barn blir oppdratt til å være høflig og ha en god posjon folkeskikk, men også å tørre å si sin mening

[Anonym bruker]

Jeg vil ha barn som kan stave ordet "veloppdragne". Og så vil jeg selvsagt at de skal være nettopp veloppdragne. Ser ikke at det skal stå i noen kontrast til å stå opp for seg selv.

[Anonym bruker]

Jeg vil ha barn som kan stave ordet "veloppdragne". Og så vil jeg selvsagt at de skal være nettopp veloppdragne. Ser ikke at det skal stå i noen kontrast til å stå opp for seg selv.

Jeg lærte nå hvordan akkurat det ordet staves i løpet av tråden da

 

HI

[Lettie]

Det står jo faktisk litt om dette på Klikk i dag: http://www.klikk.no/foreldre/familieliv/article765217.ece

 

Nå er det vel sikkert individuelt hva man legger i "veloppdragne barn", men mitt barn er i alle fall en populær lekekamerat fordi han er en vennlig gladgutt og tilpasser seg de andre. Han er empatisk og harmonisk. Har aldri opplevd at han er frekk mot andre voksne, tar seg til rette hos andre osv. Tror f.eks den 3 år eldre nabojenta ikke hadde giddet å leke med han dersom han var frekk, grinete og tok det som en selvfølge å leke med hennes leker, osv (hun har masse leker, er enebarn ) Nå derimot er hun på døra hver dag for å leke med han, enda han er så mye yngre. Han leker like gjerne med store og små, jenteleker og gutteleker.

 

Jaja, dette ble mye skryt av sønnen min Han er herlig da, jeg er utrolig forelsket i den lille krabaten som har lært mamma´n og pappa´n sin så utrolig mye! <3

[hval12]

Nja, det er vel best med blanding. Litt snill og litt trassig er best. Man må jo være litt trassig og politisk og iblant, ikke bare snill nikkedukke som er enig hele tiden. Vis det skal være narturlig så er det best med både snill og trassig.

[Alva♂️♂️♂️♀️]

Jeg vil ha barn som vet når de skal oppføre seg pent, vise godvilje og ellers holde kjeft rundt det de måtte tenke inni seg (hater folk som absolutt må si sin mening bare for å si sin mening når det måtte være, ubedt, uten å tenke på hva andre måtte føle), og samtidig aldri er redd for å ta vare på sin egen integritet eller forsvare andre som ikke klarer å forsvare seg selv. Får jeg dette til er jeg godt fornøyd

[Bustehue]

Ja, jeg ønsker å oppdra barnet mitt vel og dermed få et veloppdragent barn