Herregud så veloppdratte barn jeg har :)

[Anonym bruker]

Jada, vet jeg skryter nå altså. Har en på 5 og en på 7, og de er så fantastisk flotte barn begge to! Merker stor forskjell på de og kompiser når de er på besøk, er mange frekke og uhøflige unger der ute. Vi får skryt om barna i barnehage, skole, fra besteforeldre og andre barn sine foreldre.

Alt går ut på at de er så høflige, rolige, fornuftige, ordentlige, smarte og empatiske barn.

Dog, overskriften er ikke helt riktig, det er nok ikke bare oppdragelsen som har gjort de sånn, det har sikkert hjulpet, men de har vært veldig rolige barn siden fødselen. Aldri opplevd trassalder heller!

[Magia]

Summen er konstant, sier alltid mannen til svigermor. Så du får nok igjen for alle de rolige årene i tenårene Hehe, neida.. Good for you! Hyggelig at barna dine er flotte barn

[Lettie]

Har en sånn her også. Slekter på far sin

[Anonym bruker]

Vet du... Jeg synes alltid det er litt skummelt med disse "veloppdratte" barna jeg. Klart du skal være stolt av at ungene er fornuftige, empatiske og høflige, men for det første tror jeg nok du er inne på noe når du sier at ungene har vært rolige fra fødslen av. Det er ikke sikkert det er din fortjeneste. For det andre ringer varselsbjellene mine når du sier at ungene ikke har hatt noe trass. Hvor er barnets vilje da?

 

Når gutten min ligger på gulvet og hyler så spyttet står rundt han, og jeg er i ferd med å telle til ti, så tenker jeg også inni meg.. Gud, så flott at han har all den viljen! Den vil ta han langt her i livet!! Han er verdens flotteste fyr likevel. Han er også fornuftig, empatisk, høflig, og ikke minst veldig sosial og ganske aktiv og humoristisk. Barna skal jo LEVE litt også, ikke bare være veloppdragne?

[Anonym bruker]

Min på 12 år har alltid vært en flott og høflig gutt som aldri har vært i trøbbel. Vi tenkte at vi hadde gjort en flott jobb som foreldre!

Men år etter år har vi hatt bursdagsselskap(ca 12 barn) der vi blir så overrasket over hvor flotte guttene er! Flotte, høflige, empatiske, skjønne gutter hele gjengen! Enten har vi vært heldige med selve klassen, eller så er alle så flotte. Alltids et par unntak, men de ble ikke bedt i bursdagsselskap til resten av klassen. Det lønner seg ikke å være bøllete.

[Mrs Smith]

Min på 12 år har alltid vært en flott og høflig gutt som aldri har vært i trøbbel. Vi tenkte at vi hadde gjort en flott jobb som foreldre!

Men år etter år har vi hatt bursdagsselskap(ca 12 barn) der vi blir så overrasket over hvor flotte guttene er! Flotte, høflige, empatiske, skjønne gutter hele gjengen! Enten har vi vært heldige med selve klassen, eller så er alle så flotte. Alltids et par unntak, men de ble ikke bedt i bursdagsselskap til resten av klassen. Det lønner seg ikke å være bøllete.

 

 

Å himmel, det eneste jeg greide å lese fra innlegget ditt er stakkars de TO barna som ble holdt utenfor, så trist !

[Anonym bruker]

Så fint, HI Ikke høre på de som mener dette er "galt", de må selvsagt finne en positiv grunn til at deres barn ikke er like "veloppdratte"

 

Man kommer langt i livet med disse flotte egenskapene du beskriver

[Lettie]

Vet du... Jeg synes alltid det er litt skummelt med disse "veloppdratte" barna jeg. Klart du skal være stolt av at ungene er fornuftige, empatiske og høflige, men for det første tror jeg nok du er inne på noe når du sier at ungene har vært rolige fra fødslen av. Det er ikke sikkert det er din fortjeneste. For det andre ringer varselsbjellene mine når du sier at ungene ikke har hatt noe trass. Hvor er barnets vilje da?

 

Når gutten min ligger på gulvet og hyler så spyttet står rundt han, og jeg er i ferd med å telle til ti, så tenker jeg også inni meg.. Gud, så flott at han har all den viljen! Den vil ta han langt her i livet!! Han er verdens flotteste fyr likevel. Han er også fornuftig, empatisk, høflig, og ikke minst veldig sosial og ganske aktiv og humoristisk. Barna skal jo LEVE litt også, ikke bare være veloppdragne?

 

Tro meg, det der har jeg hørt noen ganger. "stakkars barn", "understimulert" osv er ting folk sier når andre forteller om feks min sønn. Så møter de han og blir sjarmert i senk og lurer på oppskriften.

 

Jeg tar ingen kreditt for at jeg har en snill unge, men kjenner jo jeg blir litt stolt og glad når søskenbarna hans maser og hyler etter mer godteri, mens sønnen min ikke enser godteposen engang og er mer opptatt av å studere en meitemark osv. Han har heller ikke hatt noen trassalder, selvom han kan være både trassen og sta innimellom. Allikevel får jeg alltid høre at han er en drøm å passe, lydig og godhjerta.

 

Vi som har snille barn må vel også få lov til å skryte av de uten at varsellampene ringer hos andre?? Var en annen tråd her om vi som har barn som ikke kommer hjem fra bhg dekket av møkk, og da var det ei som kommenterte at hu var glad hennes barn kom hjem dekket av møkk for da var de lykkelige. Fint for henne, men mitt barn er da like lykkelig selvom han hopper over vanndamen istedet for å stupe med hodet oppi først.

 

Pappan og hans søsken var akkurat sånn de også som små. De har klart seg bra i livet, både sosialt, karrieremessig og med egen familie. Ingen av de er noen tøfler eller fjotter som ikke har egenvilje, men de er nok hakket mer positive og herlige mennesker enn mange andre.

 

Folk er forskjellige, også fra fødselen av. Sånn er det bare :-)

Endret 12. juni 2012 av Lettie

[Anonym bruker]

Min på 12 år har alltid vært en flott og høflig gutt som aldri har vært i trøbbel. Vi tenkte at vi hadde gjort en flott jobb som foreldre!

Men år etter år har vi hatt bursdagsselskap(ca 12 barn) der vi blir så overrasket over hvor flotte guttene er! Flotte, høflige, empatiske, skjønne gutter hele gjengen! Enten har vi vært heldige med selve klassen, eller så er alle så flotte. Alltids et par unntak, men de ble ikke bedt i bursdagsselskap til resten av klassen. Det lønner seg ikke å være bøllete.

 

 

å himmel, det eneste jeg greide å lese fra innlegget ditt er stakkars de TO barna som ble holdt utenfor, så trist !

 

Klart du så det, men nå legger ikke jeg ut grunnene til at disse barna er slik som de er heller. Så du kan synse, men du vet ikke. å bruke kyss, klapp og klem går ikke i dette tilfellet.

[Lettie]

Min på 12 år har alltid vært en flott og høflig gutt som aldri har vært i trøbbel. Vi tenkte at vi hadde gjort en flott jobb som foreldre!

Men år etter år har vi hatt bursdagsselskap(ca 12 barn) der vi blir så overrasket over hvor flotte guttene er! Flotte, høflige, empatiske, skjønne gutter hele gjengen! Enten har vi vært heldige med selve klassen, eller så er alle så flotte. Alltids et par unntak, men de ble ikke bedt i bursdagsselskap til resten av klassen. Det lønner seg ikke å være bøllete.

 

Så flott å høre!! Sønnen min går i bhg, men både barna på avdelingen hans og nabobarna her er jo bare såå høflige og snille. Blir så sjarmert av de, spesielt bestekompisen til sønnen min i bhg. 4 år og bare sååå omsorgsfull, empatisk og en gledesspreder rett og slett. Hvis sønnen min er lei seg når jeg henter han, kommer denne bestekompisen bort og gir han en klem og et stort smil. *smelt*

Endret 12. juni 2012 av Lettie

[Anonym bruker]

Vet du... Jeg synes alltid det er litt skummelt med disse "veloppdratte" barna jeg. Klart du skal være stolt av at ungene er fornuftige, empatiske og høflige, men for det første tror jeg nok du er inne på noe når du sier at ungene har vært rolige fra fødslen av. Det er ikke sikkert det er din fortjeneste. For det andre ringer varselsbjellene mine når du sier at ungene ikke har hatt noe trass. Hvor er barnets vilje da?

 

Når gutten min ligger på gulvet og hyler så spyttet står rundt han, og jeg er i ferd med å telle til ti, så tenker jeg også inni meg.. Gud, så flott at han har all den viljen! Den vil ta han langt her i livet!! Han er verdens flotteste fyr likevel. Han er også fornuftig, empatisk, høflig, og ikke minst veldig sosial og ganske aktiv og humoristisk. Barna skal jo LEVE litt også, ikke bare være veloppdragne?

 

Tro meg, det der har jeg hørt noen ganger. "stakkars barn", "understimulert" osv er ting folk sier når andre forteller om feks min sønn. Så møter de han og blir sjarmert i senk og lurer på oppskriften.

 

Jeg tar ingen kreditt for at jeg har en snill unge, men kjenner jo jeg blir litt stolt og glad når søskenbarna hans maser og hyler etter mer godteri, mens sønnen min ikke enser godteposen engang og er mer opptatt av å studere en meitemark osv. Han har heller ikke hatt noen trassalder, selvom han kan være både trassen og sta innimellom. Allikevel får jeg alltid høre at han er en drøm å passe, lydig og godhjerta.

 

Vi som har snille barn må vel også få lov til å skryte av de uten at varsellampene ringer hos andre?? Var en annen tråd her om vi som har barn som ikke kommer hjem fra bhg dekket av møkk, og da var det ei som kommenterte at hu var glad hennes barn kom hjem dekket av møkk for da var de lykkelige. Fint for henne, men mitt barn er da like lykkelig selvom han hopper over vanndamen istedet for å stupe med hodet oppi først.

 

Pappan og hans søsken var akkurat sånn de også som små. De har klart seg bra i livet, både sosialt, karrieremessig og med egen familie. Ingen av de er noen tøfler eller fjotter som ikke har egenvilje, men de er nok hakket mer positive og herlige mennesker enn mange andre.

 

Folk er forskjellige, også fra fødselen av. Sånn er det bare :-)

 

Jeg vil GJERNE ha "oppskriften" Din også, HI

[Lettie]

Vet du... Jeg synes alltid det er litt skummelt med disse "veloppdratte" barna jeg. Klart du skal være stolt av at ungene er fornuftige, empatiske og høflige, men for det første tror jeg nok du er inne på noe når du sier at ungene har vært rolige fra fødslen av. Det er ikke sikkert det er din fortjeneste. For det andre ringer varselsbjellene mine når du sier at ungene ikke har hatt noe trass. Hvor er barnets vilje da?

 

Når gutten min ligger på gulvet og hyler så spyttet står rundt han, og jeg er i ferd med å telle til ti, så tenker jeg også inni meg.. Gud, så flott at han har all den viljen! Den vil ta han langt her i livet!! Han er verdens flotteste fyr likevel. Han er også fornuftig, empatisk, høflig, og ikke minst veldig sosial og ganske aktiv og humoristisk. Barna skal jo LEVE litt også, ikke bare være veloppdragne?

 

Tro meg, det der har jeg hørt noen ganger. "stakkars barn", "understimulert" osv er ting folk sier når andre forteller om feks min sønn. Så møter de han og blir sjarmert i senk og lurer på oppskriften.

 

Jeg tar ingen kreditt for at jeg har en snill unge, men kjenner jo jeg blir litt stolt og glad når søskenbarna hans maser og hyler etter mer godteri, mens sønnen min ikke enser godteposen engang og er mer opptatt av å studere en meitemark osv. Han har heller ikke hatt noen trassalder, selvom han kan være både trassen og sta innimellom. Allikevel får jeg alltid høre at han er en drøm å passe, lydig og godhjerta.

 

Vi som har snille barn må vel også få lov til å skryte av de uten at varsellampene ringer hos andre?? Var en annen tråd her om vi som har barn som ikke kommer hjem fra bhg dekket av møkk, og da var det ei som kommenterte at hu var glad hennes barn kom hjem dekket av møkk for da var de lykkelige. Fint for henne, men mitt barn er da like lykkelig selvom han hopper over vanndamen istedet for å stupe med hodet oppi først.

 

Pappan og hans søsken var akkurat sånn de også som små. De har klart seg bra i livet, både sosialt, karrieremessig og med egen familie. Ingen av de er noen tøfler eller fjotter som ikke har egenvilje, men de er nok hakket mer positive og herlige mennesker enn mange andre.

 

Folk er forskjellige, også fra fødselen av. Sånn er det bare :-)

 

Jeg vil GJERNE ha "oppskriften" Din også, HI

 

Hehe. Gode gener Og masse ros!

[Gjest Heartbroken]

Jeg har en av hver jeg en "veloppdratt" som alltid har vært enkel å ha med å gjøre, som har hørt på fornuft og sjelden trasset. Og en "urokråke" som alltid har gått sin egen vei, som nekter å høre på sunn fornuft, men som krever å gjøre egne erfaringer og som hadde en pågående trass fra to-fem år, sånn ca

 

Men begge er høflige og empatiske, og vi har alltid fått positiv tilbakemelding på dem.

 

Så hos oss er det helt klart gener, for oppdragelsen og forventningene har vært noenlunde de samme.

[Anonym bruker]

#4 skrev:

"Når gutten min ligger på gulvet og hyler så spyttet står rundt han, og jeg er i ferd med å telle til ti, så tenker jeg også inni meg.. Gud, så flott at han har all den viljen! Den vil ta han langt her i livet!!"

 

Takk for en god latter! Morsomt!