Jenta mi er så lei seg. Gråter og gråter.

[Anonym bruker]

Jenta mi er fem og et halvt år gammel. Bare kort tid igjen før hun slutter i barnehagen. Til høsten venter skolestart. I løpet av de neste månedene skal vi dessuten flytte, men bare innad i nærmiljøet.

 

Den siste tiden har snuppa vært så utrolig mye lei seg. Hun gråter hjerteskjærende hver gang hun blir levert i barnehagen. Og vi får høre at hun gråter mye i løpet av barnehagen også. Det er så vondt. Selvfølgelig mest for henne, men også for oss. Nå har dette vart i snart to måneder, og vi vet ikke hva vi skal gjøre.

 

Hun har alltid vært en tøff og sosial jente uten noen problemer, og så blir det altså kjempevanskelig i barnehagen rett før hun skal slutte. VI har spurt og spurt om hva som er galt, men får bare til svar at hun ikke vil at vi skal gå derfra. Vi tror det kanskje handler om at hun tenker mye på alt som skal skje framover med flytting og skolestart, men vet jo ikke sikkert.

 

Har snakket med avdelingsleder og styrer i barnehagen. De lurer på om de skal tipse skolen slik at de vet at jenta mi kanskje trenger ekstra omsorg der i august, men jeg er redd for å gjøre henne til et problembarn, når hun fram til nå absolutt ikke har vært det. Pluss at det jo kan gli over i løpet av sommerferien.

 

Noen som har noen andre råd til oss?

[Anonym bruker]

Jenta mi er fem og et halvt år gammel. Bare kort tid igjen før hun slutter i barnehagen. Til høsten venter skolestart. I løpet av de neste månedene skal vi dessuten flytte, men bare innad i nærmiljøet.

 

Den siste tiden har snuppa vært så utrolig mye lei seg. Hun gråter hjerteskjærende hver gang hun blir levert i barnehagen. Og vi får høre at hun gråter mye i løpet av barnehagen også. Det er så vondt. Selvfølgelig mest for henne, men også for oss. Nå har dette vart i snart to måneder, og vi vet ikke hva vi skal gjøre.

 

Hun har alltid vært en tøff og sosial jente uten noen problemer, og så blir det altså kjempevanskelig i barnehagen rett før hun skal slutte. VI har spurt og spurt om hva som er galt, men får bare til svar at hun ikke vil at vi skal gå derfra. Vi tror det kanskje handler om at hun tenker mye på alt som skal skje framover med flytting og skolestart, men vet jo ikke sikkert.

 

Har snakket med avdelingsleder og styrer i barnehagen. De lurer på om de skal tipse skolen slik at de vet at jenta mi kanskje trenger ekstra omsorg der i august, men jeg er redd for å gjøre henne til et problembarn, når hun fram til nå absolutt ikke har vært det. Pluss at det jo kan gli over i løpet av sommerferien.

 

Noen som har noen andre råd til oss?

 

La dem snakke med skolen. Hun blir ikke et problemebarn av den grunn.

 

Hilsen lærer

[Anonym bruker]

Har du prøvd å nøste opp i hvorfor hun er lei seg?

Snakk med barnet og ikke motsi det med å si ting som men det er jo ikke noe å bry seg om.

Om det er flytting som gjør henne lei seg så forbered henne bedre på hvor dere skal flytte hvordan det blir der. Snakk om at hun kan være med å kjøpe nye gardiner som hun vil ha for.eksempel. Gjør det til noe positivt.

Eller er det andre ting som plager henne.

Ikke gi dere med en samtale og en svar det kan sakte men sikkert komme fram hva det virkelig er som plager henne.

Kan det ha skjedd noe som har satt dype spor, trenger ikke være stort ting i voksen øyne for å være det for barn.

Kan det hende hun er redd for noe men ikke tør å fortelle dere foreldre om det?

Kan hun høre dårlig eller se dårlig slik at hun har problemer med dette?

Kan hun ha vondt i kroppen eller føle seg dårlig ?

 

Jeg har et barn som er veldig sårbart, vi sliter til tider med å lever i bhg selv om hun sjelden gråter når hun er der og jeg har gått.

Hun tar lett til tårene når ting ikke går slik hun vil det skal gå.

Jeg har snakket mye med bhg for å kartlegge om det er noe der og mye med barnet.

Etterhvert kom det fram at hun slet mye med vondt i hodet, en tur til helsestasjonen viste at hun hørte bra men ikke fikk til synstest så vi ble henvist til spesialist ette at jeg forlangte det.

Der viste det seg at hun så kjempedårlig.

Etter briller har hun ikke hatt hodepine og gråtingen er ikke så ofte lengre.

Hun er fortsatt følsom men mye av problemene ble borte bare der.

Og jeg må innrømme at hverken jeg eller de i barnehagen hadde minste ide om at hun så kjempedårlig før testen.

 

Det er viktig at dere tar tak i det og faktisk finner ut hva det er, for det kan være noe ille galt, eller noe som i deres øyne er en småting som hun sliter veldig med og derfor må nøstes opp i slik at hun ikke trenger å ha det slik.