Samboer ønsker at jeg skal flytte

[Anonym bruker]

Han takler ikke å bo med meg og humørsvingningene. Jeg er planlagt gravid i uke 24, og svangerskapet så langt har vært jævlig. Jeg kjenner ikke igjen meg selv. Gråter, kjefter og er glad om en annen.

Fra før har jeg en sønn på 4år. Jeg skulle kjøpe meg inn i samboers bolig, men venter på pengene fra leiligheten jeg har solgt (den har stått tom siden vi flyttet sammen). Nå har jeg ingen plass å gå til. Vi flyttet til hans kommune, og barnet mitt har byttet bhg. Jeg har ingen nettverk rundt meg. Jeg er så fortvilet og alene!!

[Gjest lillemor og lillefrøken]

Har dere prøvd å gå til samtale med familieterapeut på familievernkontoret?

 

Det er jo ganske stor forskjell på om dette bruddet skyldes kun humørsvingninger som er nå som går over, eller om det er permanent fordi forholdet ikke fungerer... er det bare hormoner så vil det jo gå over igjen. Og da synes jeg ærlig talt at samboeren din bør være overbærende noen måneder til, samtidig som du gjør ditt beste for å unngå å la humørsvingningene dine gå utover han. Kanskje psykolog kan være tingen.

 

"Heldigvis" er du bare litt over halvveis i svangerskapet og har forsåvidt tid til å finne deg plass å bo før barnet fødes. Jeg tror jeg ville tenkt nøye igjennom situasjonen, og hvis jeg visste at jeg måtte stå på egne bein så hadde jeg nok heller flytter "hjem" igjen og kjøpt meg en plass å bo så fort som mulig før ungen kommer, og heller vært hjemme med 4-åringen samtidig som jeg var i foreldrepermisjon, mens du søker på ny barnehageplass/ evt tilbake til gamle barnehagen. Hvis du er sykemeldt fra jobb så ville jeg snakket med NAV, lege og arbeidsgiver for å få tillatelse til å flytte mens du er sykemeldt, men er du i arbeid så ville jeg evt leid en bolig i en kort periode, mens fireåringen fortsetter i barnehagen dere har byttet til, til du går ut i permisjon for å så flytte inn i en evt kjøpt bolig "hjemme". Husk at du kan ta ut permisjon før enn bare 3 uker før termin også, uten at jeg er sikker på akkurat hvor lenge det er, men selvsagt så tar jo det ut av hele kvoten på permisjonen din. Men trenger du mer tid for å komme deg i orden i ny bolig, uten at du er sykemeldt, før babyen din kommer så er det jo et alternativ.

 

Det er slik jeg tror jeg ville ha løst det... men hva vil egentlig du?

[Anonym bruker]

Hvis jeg var deg ville jeg i hvert fall ha flyttet tilbake til hjemkommunen før barnet kommer. Hvis det blir slutt mellom dere, og du føder barnet i hans hjemkommune, så må du regne med å bli stuck der hvis far nekter deg å flytte med deres felles barn.

[Gjest Husfrua]

Stakkars deg!For noen menn enkelte har her inne! Det er jo vidt forskjellig hvordan et svangerskap påvirker en. Synes han virker veldig usympatisk. Kanskje han burde bli med en tur til lege/jordmor så dere kan snakke sammen om problemet. Jeg var en furie da jeg gikk gravid med nr to. Men jeg ble da ikke kastet ut av den grunn.

[Gjest Husfrua]

Stakkars deg!For noen menn enkelte har her inne! Det er jo vidt forskjellig hvordan et svangerskap påvirker en. Synes han virker veldig usympatisk. Kanskje han burde bli med en tur til lege/jordmor så dere kan snakke sammen om problemet. Jeg var en furie da jeg gikk gravid med nr to. Men jeg ble da ikke kastet ut av den grunn.

[Anonym bruker]

Hvis jeg var deg ville jeg i hvert fall ha flyttet tilbake til hjemkommunen før barnet kommer. Hvis det blir slutt mellom dere, og du føder barnet i hans hjemkommune, så må du regne med å bli stuck der hvis far nekter deg å flytte med deres felles barn.

 

Eh... Javel? Og det har du fra hvor? Har aldri hørt at det har noe å si hvor barnet er født.

[Anonym bruker]

Hvis jeg var deg ville jeg i hvert fall ha flyttet tilbake til hjemkommunen før barnet kommer. Hvis det blir slutt mellom dere, og du føder barnet i hans hjemkommune, så må du regne med å bli stuck der hvis far nekter deg å flytte med deres felles barn.

 

Eh... Javel? Og det har du fra hvor? Har aldri hørt at det har noe å si hvor barnet er født.

Eh... Neivel?

Du har aldri hørt om de tilfellene der en familie slår seg ned i en kommune, og mor ønsker å ta med seg barnet å flytte, så kan far gjøre dette vanskelig nettopp fordi det er hans barn også?

[Countess]

Om dere bor og har registrert adresse i en kommune, så kan ikke du bare ta med deg barnet til en annen kommune uten at han godkjenne dette. Det er fordi han har rett til samvær med barnet. Du har derfor ikke rett til å bare ta barnet med deg å reise. Flytt før du føder.

[Anonym bruker]

Hvis dere har felles adresse når barnet blir født blir det delt foreldreansvar, men flytter du før barnet blir født får du hele foreldreansvaret alene og står mye friere til å ta valg for barnet og deg selv.

[Anonym bruker]

Vi har det fint sammen, og vi kranglet sjeldent/aldri før vi ble gravide.

Han sier jo selv, at alt dette kom med svangerskapet. Kan ikke huske at det var så ille sist.

Hadde jeg bare fått avlastning av han, til f.eks husarbeid og eldstemann hadde det hjelpet godt på. Jeg står opp 5.30, kjører i barnehagen (1time hver vei) jobber 8timer og henter i barnehagen. Da har han som oftest laget middag til jeg kommer hjem, men husarbeid, og legging av barn er det jeg som tar meg av. Kl 21 stuper jeg i seng. Han sitter oppe til 1-2om natten, da han sier han ikke får sove tidligere. Og så sover han gjerne til 9.

Han har flexibel arbeidtid.

Vi har fått ny bhg plass fra høsten av, så da slipper jeg to timer i bil hver dag.

 

Problemet er at jeg nå er 25år, og blir nok en gang forlatt som gravid, første barnefar kan uskyldes med at han bare var 19år. Samboeren min er 35.

Jeg har som nevnt akkurat solgt leiligheten jeg eide fra tidligere. Får heldigvis ut en del penger, men ikke nok til å få låne til ny bolig, så da må jeg på leiemarkedet.

Jeg har satset alt på dette forholdet, og blitt lovet gull og grønne skoger. Har flyttet med barnet mitt, og flyttet inn i hans hus, selvom jeg egentlig ville kjøpt noe nytt. Og på toppen av det hele, har jeg bare et vikariat frem til jeg går i permisjon.

 

HI

[Anonym bruker]

Hvis jeg var deg ville jeg i hvert fall ha flyttet tilbake til hjemkommunen før barnet kommer. Hvis det blir slutt mellom dere, og du føder barnet i hans hjemkommune, så må du regne med å bli stuck der hvis far nekter deg å flytte med deres felles barn.

 

Eh... Javel? Og det har du fra hvor? Har aldri hørt at det har noe å si hvor barnet er født.

Eh... Neivel?

Du har aldri hørt om de tilfellene der en familie slår seg ned i en kommune, og mor ønsker å ta med seg barnet å flytte, så kan far gjøre dette vanskelig nettopp fordi det er hans barn også?

 

Så faren eiger deg da. Kor i verden bor du i. Kva om jeg mistrives i mitt arbeid og søker meg vekk. Bestemmer han det og ?

[Anonym bruker]

Stakkars deg!For noen menn enkelte har her inne! Det er jo vidt forskjellig hvordan et svangerskap påvirker en. Synes han virker veldig usympatisk. Kanskje han burde bli med en tur til lege/jordmor så dere kan snakke sammen om problemet. Jeg var en furie da jeg gikk gravid med nr to. Men jeg ble da ikke kastet ut av den grunn.

 

Det går an å oppføre seg som folk fordi om man er gravid altså! Ingen grunn til å oppføre seg som et sinnssykt monster. Har ei venninne som er totalt ufyselig nå som hun er gravid, men hun har ufine nykker fra før. Har meldt meg helt ut og gidder ikke å følge henne i svangerskapet lenger. Det er da grenser for hva folk finner seg i.

[Anonym bruker]

Greit at man er følsom, irritabel, kort i lunta osv, men det går faktisk an å ta seg sammen.

 

Kanskje du skal ta han med deg til en time hos jordmor, så får han høre fra fagfolk hva hormoner kan gjøre med oss kvinner også kan du også få høre at det er mulig å oppføre seg som folk selv om følelsene raser i kroppen. Kanskje klarer dere begge bite i dere en stund til, og gi forholdet en sjanse til når barnet først er ute.

[Anonym bruker]

Hvis jeg var deg ville jeg i hvert fall ha flyttet tilbake til hjemkommunen før barnet kommer. Hvis det blir slutt mellom dere, og du føder barnet i hans hjemkommune, så må du regne med å bli stuck der hvis far nekter deg å flytte med deres felles barn.

 

Eh... Javel? Og det har du fra hvor? Har aldri hørt at det har noe å si hvor barnet er født.

Eh... Neivel?

Du har aldri hørt om de tilfellene der en familie slår seg ned i en kommune, og mor ønsker å ta med seg barnet å flytte, så kan far gjøre dette vanskelig nettopp fordi det er hans barn også?

 

Så faren eiger deg da. Kor i verden bor du i. Kva om jeg mistrives i mitt arbeid og søker meg vekk. Bestemmer han det og ?

Nei selvfølgelig eier han deg ikke, det ville jo vært veldig rart. Men ved å flytte risikerer hi at far får hovedomsorgen mens hun blir samværsforelder. Og det ønsker jo de færreste, å flytte uten barnet sitt.

 

Trodde du det bare var å ta med seg ungen å flytte?