Kjefte på stebarn... Hva syns dere?

[Anonym bruker]

Stesønnen min på 6 år har slått babyen min et par ganger. Sist var det jeg som så det, og kjeftet jo på han, i den grad at jeg forklarte at å slå ikke er lov, at babyen får vondt, og at det vil jeg ikke se igjen. Så ba jeg han gå ut av stua til han fikk tenkt seg om.

 

Dette har hans mor fått høre, og jeg fikk en tlf fra en illsint person som kjeftet meg huden full, og med streng beskjed om at jeg skulle faen ikke kjefte på hennes sønn, det var far sin oppgave,så la hun bare på uten at jeg rakk å si noe som helst. Far selv sier ingenting om dette.

 

Skal jeg virkelig måtte rope på samboern min når hans barn gjør noe galt, og be han snakke til ungene sine? Skal jeg ikke kunne snakke til de selv bare fordi jeg ikke er mammaen? Hva om far ikke er hjemme, skal jeg ringe han og be han komme hjem, eller be han kjefte på barna igjennom tlf?

 

Blir litt oppgitt av dette her jeg... Hvordan er det hos dere?

[Gjest Lykkeliggift_]

Jeg kjefter på naboungene hvis de slår dem som er mindre eller gjør noe like provoserende og galt. Som voksen må man rettlede barnet, forelder eller ikke. Du bor sammen med faren og det er også ditt hus. Du er med på å lage regler i ditt hus og kan si fra hvis reglene ikke overholdes. Skjønner ikke mora sitt problem.

[Anonym bruker]

Selvfølgelig skal du kunne irettesette et barn som slår en baby, uansett om du er kun stemor!

Mor til dette barnet har nok kun fått barnets versjon, som sikkert ble tillaget mer dramatikk enn det i utgangspunktet var. Far burde gi klinkende klar beskjed til mor om at i deres hus gjelder deres regler og at hun IKKE kan komme å fortelle deg hva du skal si og gjøre i ditt hjem.

[*bolla pinnsvin*]

Nei, du må kunne irettesette ditt stebarn, ellers kommer det ikke til å gå an å bo under samme tak tilslutt. Da vet ungen at han kan herse med deg alt han vil, uten konsekvenser for han selv.

[Anonym bruker]

Klart du skal si fra med en gang i slike situasjoner. Er det samme om det er egne, ste unger eller nabo barn.

 

Han får ringe henne og forklare henne hvordan ting skal gjøres og at dere begge sier fra i deres hjem og under deres oppsyn.

[Anonym bruker]

Hehe.. det hadde jeg ikke brydd meg om..

 

Her "kjefter" vi på ungene om hverandre når noen har gjort noe galt.. altså, jeg kan irettesette stedatteren min, mannen min gjør det samme i forhold til ungen min osv..

 

Jeg mener hvertfall at når man har ett stebarn så er de jo selvfølgelig en del av familien og når stebarnet mitt er her, så er hun like mye hjemme her som hos moren (om du skjønner hva jeg mener), og hun skal følge reglene vi har her på lik linje som de andre ungene.. Og da er det den som er tilstede og vitner til ting som tar seg av irettesettingen, konsekvensene eller hva det måtte være.

[Gjest Sekretøsa]

Som mor til et barn med 2 hjem må jeg bare si at jeg ikke legger meg opp i hvordan min mann eller stemor håndterer mitt barn når det er med de, sålenge det er en grunn til at hun får kjeft. Uberettiget kjeft godtar jeg ikke uansett fellesbarn eller stebarn...

[Gjest <3Barn&Engler<3]

Bare overse moren til bonusungen din du! Hun vil nok bare få ut noe damp.

Det er umulig at du ikke skal ta gutten for det han gjør, mener hun da at faren skal droppe alt han driver med, fordi guttungen har slått sin lillesøster/-bror? Nei, det er voksene sin oppgave å irettesette ungene, er ikke den ekte forelderen tilstede, så tar den som er der det. Og du skal da ikke bli dørmatte for guttens oppførsel (noe du lett blir om du aldri får si ifra om din mening i saken)

[Anonym bruker]

Stesønnen min på 6 år har slått babyen min et par ganger. Sist var det jeg som så det, og kjeftet jo på han, i den grad at jeg forklarte at å slå ikke er lov, at babyen får vondt, og at det vil jeg ikke se igjen. Så ba jeg han gå ut av stua til han fikk tenkt seg om.

 

Dette har hans mor fått høre, og jeg fikk en tlf fra en illsint person som kjeftet meg huden full, og med streng beskjed om at jeg skulle faen ikke kjefte på hennes sønn, det var far sin oppgave,så la hun bare på uten at jeg rakk å si noe som helst. Far selv sier ingenting om dette.

 

Skal jeg virkelig måtte rope på samboern min når hans barn gjør noe galt, og be han snakke til ungene sine? Skal jeg ikke kunne snakke til de selv bare fordi jeg ikke er mammaen? Hva om far ikke er hjemme, skal jeg ringe han og be han komme hjem, eller be han kjefte på barna igjennom tlf?

 

Blir litt oppgitt av dette her jeg... Hvordan er det hos dere?

 

Her irettesetter jeg/kjefter om du vil kalle det det på barn om jeg er den som ser de gjør noe galt. Enten det er mine barn eller andres.

Jeg har snakket til barn i bhgen når jeg kommer og henter om jeg har sett hva som skjer og de ansatte ikke har fått med seg/er akkurat der når det skjer.

Jeg snakker til unger om de gjør noe galt når de er hjemme hos oss på besøk, selv med foreldrene der om de har foreldre som ikke selv tar tak i det.

Og hadd jeg hatt stebarn hadde jeg naturlig nok gjort det samme med de.

Man skal ikke kjefte for å kjefte men barn trenger å rettledes i hva som er galt og rett til tider og ikke få rom til å herje fritt.

 

Nå har ikke bf her samvær men skulle han senere tid ha samvær og ha ny samboer så håper jeg da han snakker til barna om de gjør noe galt, på lik linje med annen familie eller foreldre av venner de besøker når de er i deres hjem.

 

Jeg tenker at mor her har vanskelig for å takle at hennes barn har en stemor og/eller har et inntrykk at alle stemødre er onde bla bla bla

Gutten har neppe lagt dette fram på en helt riktig måte og mor føler for å svelge det han sier som hele og fulle sannhet og skal beskytte barnet sitt mot den slemme stemoren.

Jeg ville oversett mors utspill denne omgangen og gjort som vanlig.

Men om hun gjorde dette igjen må din mann snakke med henne og forklare at det ikke er hun som bestemmer i deres hjem og at du har rett til å snakke til barnet når det ikke følger de regler du og han er enige om i forhold til barna.

Og at mor gjør det hele bare verre for sitt eget barn med å la det tro at det er synd på det fordi det får tilsnakk når det oppfører seg på en måte som ikke er godtatt som å slå babyen.

[Magia]

Den som ser det som skjer tar seg av tilsnakken, enten det er egne eller andres barn. Tåpelig av mor, men det skinner jo ganske tydelig igjennom at hun ikke er helt komfortabel med situasjonen. Gi henne tid, gjør som du pleier og ikke gidd å bli provosert av dette.

 

Jeg håper for guds skyld at både naboer, besteforeldre, onkler og hvem det måtte være irettesetter mitt barn når jeg ikke er der. Slik lærer han.

[Anonym bruker]

Du har like mye rett til å irettesette hennes barn når det gjør noe galt, som hun har til å irettesette ditt barn når det gjør noe galt.

[Gjest Juliea+gullet07.03.11]

Jeg mener du skal kunne irettesette barn som slår eller gjør Anne åpenbart galt uavhengig om det er ditt eller ikke. Far kan ikke bli hentet for å kjefte når han ikke var der å så det hendte det blir feil mener jeg. Du kan jo ringe

Mammaen hans opp og snakke med henne rolig eller sende sms. 6 åringen virker sjalu gi han ekstra oppmerksomhet og si at nye babyen ikke kom for å ta hans plass.

[Zana123]

Ser det er mange som er enige med det jeg mener, og som du gjorde.

 

Klart man skal irettesette det man ser! Jeg har to bonusbarn og i helga tok jeg den yngste (9år) av dem og en kompis i å balansere på stillaset til vår nye veranda, moren til ditt stebarn mener vel at jeg skulle ventet med å si noe til pappaen kom hjem og ringt foreldrene til kompisen for at de skulle komme hit og be ungen sin gå ned... Ville jo vært litt synd om guttene falt ned mens jeg ventet på foreldrene! Og skulle du latt bonusbarnet ditt skade babyen mens du ventet på at faren skulle ha tid til å snakke til ungen?? I en del andre kulturer sier de at det er lansbyen som oppdrar barna, og sånn bør det fungerer her også. Ser man barn som gjør ting som er farlig for seg selv eller andre, eller ulovlig må man jo si ifra! Selv om man ikke er forelder!

 

Jeg har snakket til (ok, jeg kjeftet ordentlig...) noen unger som plaget en katt, fulgte dem også hjem og fortalte foreldrene hva ungene hadde gjort, men jeg kunne jo ikke stå og se på at de kastet stein på katten selv om det ikke var min katt eller mine barn!

 

Har selv fått huden full av moren til mine stebarn for helt teite ting, men hun er nok ikke helt komfortabel med situasjonen der jeg er med og bryr meg om barna hennes. I et par av tilfellene har hun innrømmet at hun lot det gå ut over meg når hun egentlig var sint på mannen min... Håper hun inners inne er glad for at jeg tar meg av barna hennes og følger dem opp når de er hos oss.