Jeg vil ut av forholdet

[Anonym bruker]

Men jeg klarer det bare ikke. Klarer ikke gi slipp på denne tryggheten.

Han er en fantastisk far, men det er ingen følelser igjen. Ikke kan vi snakke sammen heller, jeg har prøvd å ta opp dette på en litt forsiktig måte, men det er helt umulig.

Fantaserer om å pakke alle sakene mine og bare flytte, men jeg er også redd for å angre (da er det sikkert ingen vei tilbake), pluss at jeg tenker på våre to nydelige barn...

[Gjest Antarctica]

Har du prøvd å få hjelp for å forbedre forholdet eller komme videre i din prosess på vei ut?

[Von Hertelhofen]

Prøve parterapi el? Som du sier så er du redd for å angre. Da er det lurt å prøve ut alle metoder først, for å se om forholdet kan reddes.

[Anonym bruker]

Nei, har ikke fått noe hjelp utenfra. Jeg kan jo ikke engang snakke med samboeren om det. Jeg bestilte time hos familievernkontoret for ett par måneder siden, men han nektet å gå, så jeg avlyste timen.

Vi har vært sammen siden vi var tenåringer, så jeg kjenner liksom ikke til noe annet heller, har levd hele voksenlivet mitt med han, og det er nok mye av grunnen til at jeg er så redd for dette.

[Miss 84]

Kunne du ha satt parterapi som et ultimatum? For om han ikke vil gå, så er det jo ikke mye innsats fra hans side om å redde forholdet akkurat...

[Von Hertelhofen]

Hvis du ikke kan snakke med han om det, så skriv et brev. Eller en mail.

[Gjest Antarctica]

Nei, har ikke fått noe hjelp utenfra. Jeg kan jo ikke engang snakke med samboeren om det. Jeg bestilte time hos familievernkontoret for ett par måneder siden, men han nektet å gå, så jeg avlyste timen.

Vi har vært sammen siden vi var tenåringer, så jeg kjenner liksom ikke til noe annet heller, har levd hele voksenlivet mitt med han, og det er nok mye av grunnen til at jeg er så redd for dette.

 

Han nektet å gå? For det kan jo DU gå på timen og få hjelp i din prosess. Og gjerne si det til ham også: "Jeg syns det er dritt at du ikke blir med på den eneste sjansen vi har til å berge noe her, for på sikt er det jo skilsmisse som står foran oss. Og dersom du vil skilles, kan du jo heller si det høyt enn å trenere mine redningsforsøk."

[moota m storebror&lillebror]

Jeg hadde også en som nektet å være med til rådgivning. Han sa i ettertid at han synes det var ydmykende å be om hjelp sånn. Men han måtte jo innrømme at det faktisk var mer ydmykende å bli forlatt. En del av den grunn at han nektet.

 

Vi fant sammen igjen etter lang tid da, men tviler på han hadde nektet nå om det var siste sjanse

[Gjest yrild]

Ikke bare gå, hvis dere har to barn!

 

Gjør ditt for at du kan føle at ihvertfall du har gjort "alt" for å få ting til å fungere.

Selv om han ikke vil gå i terapi/til samtaler, så kan du gå alene. Det vil hjelpe deg til å finne ut av hvor problemet ligger og om det er mulig å løse det.

 

Hvis han overhodet ikke vil snakke om noe, eller endre på noe så kan det bli vanskelig, men ting beveger seg i et forhold selv om det kun er en som endrer på ting.

 

Lykke til!