Hva er definisjonen på "krevende" barn?

[Anonym bruker]

Ser mange skreiver de har krevende barn og bruker det som unnskyldning for en del. Men hva legger dere i å ha et "krevende" barn? Jeg synes alle barn er krevende jeg, både de som er aktive og de som er mer stille. De som er krevende må kanskje aktiviseres mer for å brenne av litt krutt, mens de som er roligere kanskje må "dyttes litt fram" for å bli litt mer aktive/deltakende? Ikke vet jeg, men det jeg VET er at jeg generelt synes det i perioder krevende å være mamma selv om jeg har et barn som er helt passe aktiv. Man må alltid planlegge dagen ut fra barnet med tanke på henting og bringing i barnehage, og stort sett alltid tenker jeg på hvordan barnet mitt har det og håper det har det bra.

[Anonym bruker]

Jeg har ikke et krevende barn, men et aktivt barn. Du vet, hun som alltid må finne på noe, som ikke er så flink til å sitte stille og som ikke alltid hører etter

 

Jeg tenker at et barn som er krevende krever, slik som ordet sier, noe langt mer utover det vanlige, at ekstra aktivisering ikke er nok og at det ikke engang holder å si ting 100 ganger.

Et krevende barn er nok en langt større utfordring enn et "vanlig" barn og et aktivt barn.

[Mikkemafian]

Jeg synes jeg hadde en krevende baby. Hun gråt masse i 4 mnd, sov bare 2-3 halvtimer om dagen de første 4 mnd og jeg kunne aldri legge henne fra meg uten at hun hylte.

Det var mye mer krevende enn jeg hadde forestilt meg!

[Anonym bruker]

Barnet mitt anser jeg for å være krevende.

Det startet med kolikk i 6 mnd, så gikk det over i generell sutring.. stort sett hele tiden.

Sutringen er der fortsatt, men i mindre skala enn førsteåret.

Leker aldri alene og kommanderer og pisker alle rundt - holder på med samme tingen i omtrent 5 minutter, nekter å sitte stille å se på tv. (Altså - ser ikke på tv)

Eksplosivt temperament - (men er strålende blid så lenge alt går hennes vei;)

 

Har bøttevis med positive sider også - bare så det er nevnt (rå humor, selvstendig, bestemt, veldig flink motorisk og verbalt - og en god hukommelse)

Er 2,5 år nå.

[Anonym bruker]

La meg bare si det først som sist, det er STOR forskjell på et normalt, aktivt barn og et krevende barn. Jeg har begge deler.

 

Tenk deg et barn som krevet oppmerksomhet konstant, som aldri kan leke alene eller se en film uten konstant bekreftelse på at du er der, at du ser, at du hele tiden har øynene og tankene der. Som er ekstremt lite fleksibel når det kommer til uforutsette ting, stress-situasjoner, brudd på rutiner osv. Som ikke hører etter, alltid gjør det motsatte av det man sier, krangler om alt og som ikke takler hverken konsekvenser eller belønning. Som ikke responderer på vanlig oppdragelse, som er utagerende, skader seg selv og andre og ødelegger ting. Som kan få raserianfall som varer i flere timer i hver eneste overgangssituasjon, som henger seg opp i valgsituasjoner og som kanskje også i tillegg har store søvnvansker. Tenk deg å aldri kunne få barnevakt uten å måtte ringe med jevne mellomrom for å høre hvordan det går, at nær familie etterhvert ikke tør å passe barnet fordi det går galt og at man konstant engster seg. Jeg tror det er en større belatning enn noen med normale barn kan tenke seg.

 

Jeg tror ikke jeg skjønte hvor enormt stor forskjellen var før jeg fikk et normaltfungerende barn. Det er en helt annen verden, og kan ikke en gang sammenlignes. Selvfølgelig er dette barnet også krevende på sin måte, det er ikke alltid en dans på roser med barn, h*n trasser og krangler og utagerer, men det er på en helt annen måte. Det kjennes rett og slett ut som energien blir sugd ut av deg, og når det er tom, ja, da suges det enda litt til. Det høres stygt ut, men dessverre slik det er. Så da gjelder det å finne energien som ligger gjemt et sted og jobbe og jobbe og jobbe. En gang iblant ser man positiv utvikling og da er det verdt det.

[Anonym bruker]

Et krevende barn er et barn som aldri kan leke alene, som du må aktivisere hele tiden og ikke minst er så aktiv at hun/han løper overalt hele tiden.

Men et krevende barn kan også være et barn som sutrer myyyyyye eller aldri sover...grøss, det må være værste sort...glad jeg har 2 sovebarn:)

[Den perfekte mor, påan igjen]

Jeg regner mitt eldste barn som krevende. Han kan fint leke alene, er flink til å aktivisere seg selv, men kan ikke slippes av syne om ikke alle omgivelser er tilpasset. Jeg har tidligere grudd meg veldig til sosiale settinger, fordi han måtte gjetes. Ellers fant han på "rampestreker" som desverre ofte gikk ut over andre. Nå, som han er eldre kan jeg slappe litt mer av. Lillesøster er en helt annen type. Hun er overhodet ikke flink til å leke alene, kan både sutre og mase og være slitsom, men hun er ikke krevende på den måten. Hun finner ikke på noe tull.

[Gjest Sekretøsa]

La meg bare si det først som sist, det er STOR forskjell på et normalt, aktivt barn og et krevende barn. Jeg har begge deler.

 

Tenk deg et barn som krevet oppmerksomhet konstant, som aldri kan leke alene eller se en film uten konstant bekreftelse på at du er der, at du ser, at du hele tiden har øynene og tankene der. Som er ekstremt lite fleksibel når det kommer til uforutsette ting, stress-situasjoner, brudd på rutiner osv. Som ikke hører etter, alltid gjør det motsatte av det man sier, krangler om alt og som ikke takler hverken konsekvenser eller belønning. Som ikke responderer på vanlig oppdragelse, som er utagerende, skader seg selv og andre og ødelegger ting. Som kan få raserianfall som varer i flere timer i hver eneste overgangssituasjon, som henger seg opp i valgsituasjoner og som kanskje også i tillegg har store søvnvansker. Tenk deg å aldri kunne få barnevakt uten å måtte ringe med jevne mellomrom for å høre hvordan det går, at nær familie etterhvert ikke tør å passe barnet fordi det går galt og at man konstant engster seg. Jeg tror det er en større belatning enn noen med normale barn kan tenke seg.

 

Jeg tror ikke jeg skjønte hvor enormt stor forskjellen var før jeg fikk et normaltfungerende barn. Det er en helt annen verden, og kan ikke en gang sammenlignes. Selvfølgelig er dette barnet også krevende på sin måte, det er ikke alltid en dans på roser med barn, h*n trasser og krangler og utagerer, men det er på en helt annen måte. Det kjennes rett og slett ut som energien blir sugd ut av deg, og når det er tom, ja, da suges det enda litt til. Det høres stygt ut, men dessverre slik det er. Så da gjelder det å finne energien som ligger gjemt et sted og jobbe og jobbe og jobbe. En gang iblant ser man positiv utvikling og da er det verdt det.

 

Du beskriver mitt barn... Og som du sier, jeg skjønte ikke hvor krevende hun var før jeg fikk et som ikke var det. Og det du sier om at de suger energi når du er tom, det er fryktelig tungt!

[SiriViri]

Jeg synes jeg hadde en krevende baby. Hun gråt masse i 4 mnd, sov bare 2-3 halvtimer om dagen de første 4 mnd og jeg kunne aldri legge henne fra meg uten at hun hylte.

Det var mye mer krevende enn jeg hadde forestilt meg!

Som jeg skulle ha skrevet det selv! Fikk helt sjokk med nr en..... Nr to er en engel iforhold, for selv om hun sover lite så hyler hun ikke hele tiden, Gud, det var slitsomt og utmattende....

 

[Anonym bruker]

Syns nr 5 beskriver et krevende barn veldig godt.

 

Et krevende barn er ofte et barn som er i aktivitet absolutt hele tiden samtidig som foreldrene er nødt til å følge med på ALT som skjer. Passe på at ingenting går i stykker eller at noen skades. Prøve å veilede barnet til å gjøre de riktige tingene, noe som må gjentas i det uendelige fordi det går ikke inn i hodet på barnet. I mange tilfeller må man være føre var, det vi si man må ligge litt i forkant av barnet for å avverge en del kriser.

 

Det er slitsomt å være "på alerten" hele tiden. Det krever ekstremt mye energi å løpe etter og passe på og gjenta seg selv hele dagen hver eneste dag.

 

En del av disse krevenede barna sover lite. De kan godt holde på til 21-22 tiden på kvelden og like vel være i 100 i 6-7 tiden på morgningen. Blir ikke mye tid for foreldrene å hente seg inn igjen.

 

Krevende barn er gjerne veldig intense. Det skjer noe hele tiden, det er ingen pauser.

 

Så med andre ord, man vet ikke hva et krevende barn er før man har et krevende barn selv, men da forstår man til gjengjeld hva det er

 

Barn kan være slitsomme til tider, men normale barn kan man snakke med og føle at det man sier tas til etterretning. Slitsomme barn har rolige perioder, mens krevende barn har nesten aldri en rolig periode (utenom soving)

 

Hilsen mor til barn med tourettes og adhd og et normalt barn