Sosialangst på'n igjen?! :(

[Anonym bruker]

Slet ekstremt med sosial angst når jeg var yngre, det toppet seg når jeg var 17 år, turte ikke gå ut av eget hus til slutt, fikk krisepsykriatrisk hjelp i eget hus, og måtte trenes opp igjen i det sosiale liv.

Nå er jeg 24 år, har gode venner, ikke så mange, men nok. Aldri sett problem med en å annen fest, besøke eller ha besøk nesten hver helg osv, siden jeg var 20 år.

 

Men nå opplever jeg plutserlig at jeg blir små kvalm og får "hetetokt" når jeg vet vi får besøk eller samboeren vil vi skal dra bort, finner unskyldninger for ikke å gjøre det osv Har det slik at jeg går hjemme med ungene våre, de er såpass små at vi ikke kan/vil sette de i bhg enda.

Har en jobb å skulle tilbake til, å gruer meg alerede, enda jeg nyerlig startet på mammaperm nr 2. Fatter bare ikke hva som utgjøre dette?! Det er ingenting som tilsier at jeg skal få igjen angst nå!

 

Har ikke mulighet til å gå hos psykolog nå heller, om det ikke er sånn at psykologen kan komme hjem til pasienten? Går det?! å hva vil det i såfall koste? Vil ikke ende opp som sist, hvertfall ikke nå som jeg har to små som trenger en oppegående mamma!

[Miss 84]

De kan helt sikkert ordne en psyolog som kan komme hjem til deg. Om du tar kontakt med legen må han jo finne en løsning. For din egen og barnas del så burde du kontakte lege så fort som mulig, så du kan bli bra igjen:)

Masse lykke til

[Anonym bruker]

Huff. Stakkars deg. Jeg kan ikke mye om angst - men kan det være at du har _angst for å få angst_?

[Anonym bruker]

Huff. Stakkars deg. Jeg kan ikke mye om angst - men kan det være at du har _angst for å få angst_?

 

Nei, kjenner det igjen fra den sosiale angsten min :-/

Har ikke gått med redsel for å få angst igjen siden jeg ble bra igjen, men siste ukene har jeg merket det snike seg inn på meg, at jeg helst bare vil sitte hjemme, får lettere panikk, å gransker hodet etter unskyldninger for å slippe å måtte ha med andre mennesker å gjøre, familien går greit, og venner går greit i mindre doser, men det å måtte på butikk eller noe er et herk, blir sur og defensiv så fort jeg må forholde meg til ukjente mennesker :-/

[Anonym bruker]

hvis du tar det opp med legen eller helsesøster så får du hjelp. jeg kjenner meg veldig igjen i det du skriver. men jeg spurte aldri om hjelp. fortalte det ikke til noen. i dag er jeg tilbake i jobb og takler det, men kjenner at jeg har problemer med å takle situasjoner utover jobbrutinen, og spesielt situasjoner som ikke er planlagt.

 

hadde det ikke vært for at ungene mine ble større og ville leke ute, så hadde det nok gått riktig galt. heldigvis for meg var jeg veldig redd for at noen skulle finne ut hvordan jeg hadde det, så jeg tvang meg til å gå ut en liten tur med barna hver dag for å leke -for å fremstå som normal.

 

Spør om hjelp, for du blir ikke kvitt det av deg selv!