Jeg er rasende på mannen...

[Anonym bruker]

Jeg er SÅ lei av at jeg mÅ stÅ opp i helgene med barna. I 6 År har jeg stÅtt opp med ungene hver eneste lørdag pga at han mÅ drikke seg full hver fredag. H an mener det er hans mÅte Å koble av etter en lang uke med jobb og at han mÅ fÅ sove ut pÅ lørdag. Vi pleier Å ha det sÅnn at om noen av oss har vært ute sÅ stÅr den andre opp med barna. Jeg var pÅ hos hos en vennine i gÅr og kom hjem ca halv to i natt og regnet med at han sto opp med barna i dag, men NEI da her var det jeg som mÅtte opp. Jeg er sÅ lei!

 

Jeg føler jeg mÅ tvinge han til Å være sammen med barna og det gjør meg sÅ trist. I hele vinter har han ligget pÅ sofaen hver helg fordi han mÅtte ha med seg sporten pÅ tv. Han oppfører seg som en bortskjemt 20 Åring og jeg er sÅ lei det!

 

Hva skal jeg gjøre?

[Anonym bruker]

Mer bekymret for det faktum at mannen sitter hjemme og drikker seg full mens han har ansvaret for barna????

[Isola&Lille+julegave]

Han høres ut som en skikkelig egoistisk, bortskjemt drittunge! Sett ultimatum! Still krav! Si at du er drittlei og ikke kan ha det sånn lenger.

Så får du se om du orker å fortsette samlivet hvis han ikke endrer seg.

 

 

[Gjest peacock]

Høres ut som en mann som ikke var klar til å få barn, gitt! Nei du, synes du skal reise på overnatting hos en venninne noen helger i strekk, reise på jentetur eller liknende, da får han kanskje litt respekt for deg. Forøvrig er det viktig å avtale i forveien hvem som står opp.

 

Nei, jeg hadde ikke klart å leve med en mann som prioriterte seg selv så mye høyere enn familien sin at han hadde samvittighet til å gå ut og drikke seg full hver eneste helg. Hadde blitt et ultimatum her! 6 år sier du? Nei, da er han jo ikke 20 lengre, bortsett fra inni hodet sitt, kanskje.

[Gjest Mentha & Junior]

Her hadde det blitt skikkelig oppvask om mannen oppførte seg sånn! Man går tross alt over i en ny fase i livet når man får barn, og må innse at det er ikke en selv som kommer først lenger.

Og så gjelder det at ikke én blir sittende med alt ansvaret, sånn som hos dere. Barn er et samarbeidsprosjekt, og ansvaret bør deles deretter, synes jeg. Som i så mange andre situasjoner så kan det hjelpe om du snur situasjonen til noe sånt som "tenk om du måtte stå opp tidlig hver dag på fridagene dine og aldri fikk hjelp av meg, fordi jeg skulle sove, drikke meg full"...osv

 

Hvis ikke mannen din klarer å tenke seg til din situasjon, og at du også kunne trengt litt avlastning innimelom, så får dere sette opp en liste for kommende uke hvor dere dekker ting som matlaging, husarbeid, legging, aktiviteter med barna, hvem som skal stå opp hvilke dager osv, og så krysser dere av/skriver navnet til den som skal gjøre de forskjellige tingene. Da har dere en skriftlig "avtale" og den er ikke lov å bryte.

Sett dere ned hver søndag og skriv listen, så har dere oversikten klar for neste uke og vet når dere kan tillate dere fritid og evt planer med andre.

 

Vil han ikke være med på dét (eller viser andre tegn på interesse for å forandre seg), så hadde jeg begynt å revurdere hele forholdet.

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Mannen er over 40 år! Nå er det sånn at jeg går hjemme pga sykdom og han jobber lange dager, Han henter barna i bhg,og er kanskje sammen med de i 30- 40 min om ettermiddagen om han ikke jobber. Det er jeg som står opp, gjør barna klare,følger de i bhg, gjør mesteparten av husarbeid,lager middag,bader og legger barna..Han mener at siden han jobber så mye fortjener han å ha fri i helgene.

HI

[Anonym bruker]

Slik som du beskriver det er du nesten som alenemor og regne bare du ikke har fordelene.

[Gjest Mentha & Junior]

Jeg går hjemme jeg og for tiden. Det vil ikke automatisk bety at jeg skal ha alt ansvaret for barn i huset.

Jeg står opp om morgenen med junior på ukedager, og er da oppe minst en time før mannen. Jeg steller og lager frokost, kjører i bhg, handler og tar meg av husarbeid. Henter i bhg igjen og lager middag. Legger junior om kvelden.

Dét synes jeg kvalifiserer som en arbeidsdag. Så i helgene deler vi, så vi begge får sove en dag.

Mannen prøvde seg også med at "siden jeg var hjemme hele dagen kunne han få sove i helga.." hvorpå jeg sa at da kunne jo han få stå opp tidlig noen dager i uka så jeg kunne sove da, siden han skulle opp tidlig likevel. Etter det har han ikke sagt noe Og etter noen dager med pappaperm skjønte han fort at det er mer arbeid enn det ser ut som å skulle holde barn og hus i grei stand.

 

Du kan også sette opp en liste over alt du gjør i løpet av en dag. Ta med stelling, legging, finne fram klær, lage frokost, lunsjer, middag, rydde hus, støvsuge, oppvask, klesvask osv osv osv. Og så kan du si at dere kan bytte en dag, såkan han få gjøre alt sammen, og se om han ikke synes det kvalifiserer som en arbeidsdag.

[Gjest Mentha & Junior]

...og en ting til. Når du går hjemme pga sykdom så burde i alle fall DET kvalifisere til litt avlastning!

[mammakatten]

Hvis han er så sliten etter en arbeidsuke at han ikke kan være en del av familien bør han vel prioritere anderledes og jobbe mindre.

[kamik]

Her står vi opp en dag hver i helgen. Det har bare blitt sånn av seg selv, ikke noe vi har behøvd å avtale. Og om en av oss av en eller annen grunn ikke orker en helg, pga sykdom el., så står den andre opp begge dagene. Uten surmuling, fordi det er en selvfølge åstille opp for hverandre.

Det jeg reagerer på med ditt innlegg er at når ingen av dere egentlig "orker" å stå opp, så er det han som bare kan bestemme at DU må gjøre det. Så enkelt for han da, bare si at han ikke vil, så slipper han. Hva skjer om du bare snur deg rundt, sier at du IKKE står opp, og sover videre?

[Anonym bruker]

Tro meg jeg har prøvd å "nekte " å stå opp, men 8 av 10 ganger funker det ikke.

HI

[SagflisiHåret]

Sett krav til ham!!! Ærlig talt, det høres helt urimelig ut! Kjenner jeg blir forbanna. Og du burde egentlig ha gjort noe med dette for 6 år siden, men det er ikke for sent:)

[vaffeljernet <3]

jeg stemmer for å ta en langweekende borte fra han og barna. Eneste måten han kan føle litt på hvordan det er å ha eneansvaret når du ikke er der.

 

I tillegg får du deg en ferie, frihelg, mulighet til å oppleve noe gøy og å sove lenge på morgenen :-)

[kamik]

Har du prøvd å snakke med ham i "fredstider"? Ta det opp på et tidspunkt dere begge er rolige og fornøyde, ikke midt i morgengruffet. Hvis ikke noe annet nytter så må du kanskje sette hardt mot hardt. Kjenner at jeg blir sint jeg også, over at slike menn bare slipper unna...

[Anonym bruker]

Hvordan arbeidsfordelimgen mellom deg og mannen bør være er jo avhengi av hvor syk du er. Om du fungerer godt i hverdagen selv om du ikke kan jobbe synes jeg det er retferdig at du gjør det aller meste av arbeidet med hus, hage og barn. Jeg synes heller ikke det må være noen krise om du må stå opp hver lørdag om han står opp med dem på søndagen. Det må være en retferdig ordning.