Hvor vanlig har DU inntrykk av at MA og SA er??????

[Anonym bruker]

Lurer på hvor vanlig det EGENTLIG er?? Sånn egentlig liksom.....

 

Jeg har hatt en MA i uke 9......men hverken mamma, bestemødre, tanter, kusiner, svigermor, svigerinner har noen gang opplevd å miste (som de selv vet, så det måtte evt vært en litt forsinket mens-altså en tiiiiiiidlig tidlig SA-noe som skal være ganske vanlig,men jeg klarer ikke sidestille dette med SA/MA fra 4-5 uker på vei......)

[Gjest Sekretøsa]

Eneste jeg vet om er tante som har mistet en gang, og ei venninne som har mistet 12 ganger. sistnevnte er vel ikke så vanlig...

[Myrsnipa-med1blå&2rosa]

Ikke veldig vanlig, bortsett fra her inne.

[Anonym bruker]

Ikke veldig vanlig, bortsett fra her inne.

 

Litt av grunnen til det er vel at det er veldig privat,og desverre fortsatt ganske tabu-belagt.....med andre ord ikke noe man legger ut om til andre enn de helt nærmeste irl........

 

Flere sier derimot at når de har åpnet seg om det, så kommer det ofte frem at flere har opplevd å miste.....

 

jeg synes liksom "ekspertene" sier så mye forskjellig...jordmødrene her inne sier det er "ganske vanlig", mens jordmorsiri sier "de aller fleste vil oppleve å miste ila livet"....... :S Forvirra.no

[Gjest Lykke Fryd ♥]

Jeg kjenner endel som har mistet og det er litt som #4 skriver at når noen i venninnegjengen åpner seg så kommer ofte de andre med sine historier for det er nok ikke så lett å snakke om slikt, men lettere når andre er i samme båt

[Silly80]

Tror det er ganske vanlig, men mange har ikke oppdaget at de er gravide enda, og tror det er kraftig mens.

Det er nok kroppens måte å fortelle oss at babyn ikke ble som den skulle. Er nok mange flere enn vi vet som mister, da dette for mange er ett sårt og privat tema.

[Anonym bruker]

Jeg tror de aller fleste opplever å miste en eller annen gang i løpet av livet, gjerne uten at de vet selv at de er gravide. Jeg har mistet en gang rett etter at jeg fant ut at jeg var gravid. Tok det ikke så tungt.. Men jeg er sikker på at jeg hadde blitt veldig lei meg om jeg mistet rundt uke 9.

[Gjest Kira med en av hver]

Jeg føler at det egentlig er ganske vanlig. Mamma har mistet en gang, jeg har mistet to og flere av mine venninner også.

 

Men det er jo som en annen her sier, at man forteller det jo ikke til alle. Mine nærmeste vet det, men ville ikke sagt det til naboen eller en bekjent jeg sjelden snakker med. Med mindre temaet kom opp.

[Gjest Trulte med to små]

Jeg opplevde en spontanabort for 6 år siden. Det var første gang jeg ble gravid og jeg er 37 år nå. Jeg fikk greie på at jeg var 5-6 uker på vei på UL og legen konstanterte at han kunne se en tidlig graviditet. Så gikk det et par uker og så begynte jeg å blø. Jeg fikk en UL og fikk da beskjed om at det bare var 10 % sjanse for at det var noe levedyktig der...

Hadde sterke smerter og følte at "ting" ikke ville ut. Ringte da til legen igjen og fikk bare beskjed fra en "sur" lege om at det var nok en abort på gang, fikk ny UL. Smertene vedvarte og over helgen tok jeg kontakt igjen og på min 3 UL svarte legen at det ikke var noe som helst som indikerte at dette kunne komme ut av seg selv for "hinna" var 16 mm tykk.

Jeg ble satt opp til utskrapning og ble senere fortalt at ting hadde stoppet å utvikle seg for en stund siden. Det var litt surr rundt hvor langt de mente jeg var på vei, men mener å huske det var 9-10 eller 10-11 uker på vei.

Det jeg lurer på da er var det en MA når jeg begynte å blø eller er MA alltid uten blødning?

Jeg syns det var en fæl opplevelse å ikke bli tatt på alvor av legene før jeg nesten fikk mast meg til ny UL gang på gang...

Nå har jeg lært og skal ikke gi meg om jeg igjen blir gravid ( ER??? ) og føler at noe er galt. Da SKAL jeg ha UL uten noe mer om eller men!

Jeg kjenner noen som har opplevd en spontanabort, men ikke mange.

Det sies jo at det er vanligere en man tror. Vondt er det uansett.

[Anonym bruker]

Jeg klarer ikke å se på det å miste etter uke 5, som det samme som å få en mens som er forsinket rundt en ukes tid.....da er det ofte ikke "blitt til noe skikkelig", men når man er kommet til uke 6,7,8,9+++ så er jo mange organer laget,og hjertet slår....synes det blir annerledes, for da er det et levende mini-vesen i magen.... i uke 3-4 er det jo bare en miiiini celleklump, annerledes om det går "galt" da på en måte... kanskje jeg er rar, men det er nå sånn jeg tenker.

 

Synes også det er vanskelig å skulle akseptere at "det m¨ha vært noe galt med fosteret" etter jeg mistet i uke 9...er det så sikker liksom, at det som skulle blitt barnet vårt ikke var levedyktig??? jeg tenker mer at det var andre ting som spilte inn...hormoner, feks mangel på svangerskapsbevarende hormon etc etc.....

 

Hvorfor skal en frisk jente på 23 år ha en spire i magen som ikke er levedyktig? Tror det ofte er andre ting enn at den lille ikke er levedyktig som inntreffer,og det kan jo være så mangt.....

[Anonym bruker]

Her inne så opplever jo nesten alle det på 1trimester syns jeg.. Eller så er de livredd for å miste.. Man får jo følelsen av at man nesten er heldig om han føder et friskt barn tilslutt jo..

 

 

 

I den virkelige verden, så føler jeg at det er få som opplever en SA/MA.. Men det er kanskje ikke så mange som snakket så mye om det..

[Gjest yrild]

Jeg kan glatt telle 8 som jeg kjenner som har mistet og det er sikkert mange fler som ikke snakker høyt om det (ihvertfall ikke til meg).

 

Det er vanlig å miste, men alle disse 8 som jeg kjenner har enten barn fra før eller har fått barn etterpå, så jeg kjenner ingen som ikke har kunnet få barn (som jeg vet om at har prøvd og mistet) og kun en av dem trengete prøverørforsøk.

[Anonym bruker]

hva er MA?

[Gjest yrild]

http://www.dagbladet.no/2011/11/24/tema/klikk/foreldre/helse/19154286/

 

1 av 5 er ganske vanlig spør du meg og det stemmer også iforhold til det antall kvinner jeg kjenner som har gjennomgått det.

 

Mulig jeg er i et miljø der det ikke er så tabu å snakke om?

[gutt11spire12]

Ifølge gyn jeg var hos for tidlig ul med førstemann skjer det nesten alle kvinner engang ilivet :/ MEN det skjer stort sett før man vet man er gravid. Nå driver jo så mange å tester seg ekstremt tidlig, at man får høre om de som egentlig ikke "skulle vært oppdaga" og....

 

Har ikke hatt noen, som jeg vet om ivertfall

[Anonym bruker]

Jeg har selv mistet tre ganger, og legen min sa at det er veldig vanlig. Opptil hver tredje kvinne opplever dette, mente han.

 

Det er fremdeles veldig tabubelagt, så man leser nok oftere om det på sider som disse.

[Anonym bruker]

Enig med mange her om at grunnen til at man ikke alltid hører mye om det å miste er at man ikke snakker høyt om det med venner, familie og kollegaer, men kanskje tømmer sine følelser og tanker her inne. Da jeg først ble gravid i 2008 ville jeg ikke delta på forum 1. trimester etc fordi man leser så mye som gjør enn nervøs.

 

Nå er jeg en av de 1% av kvinnene som har mistet 4 ganger på rad i MA, en eksklusiv gruppe man definitivt ikke ønsker å være en del av, grusomme år var det. Jeg har valgt å være ganske åpen om dette, det har vært en del av helingsprosessen. Og da får man høre andres historier om det å miste også. Så om man går gjennom de svangerskapene man har og får barn etter 40 uker hver gang er man heldig og det er fint at mange opplever det.

 

En MA er en Missed Abortion hvor fosterutviklingen stanser/ fosteret dør men kroppen gir ingen signaler om det, ingen blødninger etc. Man må måle hcg eller foreta en innvendig ultralyd for å finne ut av det. Det var tøft å få vite at når man tror man er 12 uker på vei så sluttet fosteret/embyoet å leve i uke 6.....

 

Nå lykkes jeg på femte forsøk og er i dag mamma til en flott 1-åring og jammen er jeg ikke snart halvveis med nummer to også! Tar ingenting for gitt og er spent på den ordinære ultralyden for å se at alt står fint til i magen.

 

En av de tingene som trøstet meg gjennom den tøffe prosessen var en lege som sa at kvinner som blir gravide vil i 9 av 10 tilfeller få barn tilslutt - og i mitt tilfelle stemte det hvertfall!