Å jeg hater alle sommeravslutningene!

[Anonym bruker]

Jeg er voksen og har ingen sosial angst. Jeg har mange venner og er glad i barna og en god mor.

Men jeg er IKKE glad i disse tvangssosialiseringene der du skal mingle rundt med andre foreldre i timesvis.

barnet ditt ser du fint lite til da de har alle vennene sine der.

 

[*bolla pinnsvin*]

Er det ikke det som er poenget med sommeravslutning? At det er for barna og ikke primært for de voksne?

[Anonym bruker]

Er det ikke det som er poenget med sommeravslutning? At det er for barna og ikke primært for de voksne?

 

Det er vel for alle. Voksne og barna. Liker heller ikke gå på slike tilstelninger. Men gjør det.

[kamik]

Synes det er koselig å treffe de andre foreldrene jeg. Ha god tid til å skravle med dem, slik man aldri har i hektiske hente- og bringesituasjoner :-)

[Anonym bruker]

Synes også det er koselig. Barnet ditt merker at du er neagtiv.....

[Anonym bruker]

Liker heller ikke det. Alle har med følge, utenom meg som ikke har noen. Prøver å få med noen, men ikke alltid at de kan. Så sitter som oftes alene og prøver å mingle med andre foreldrer. Men ikke lett. Så liker heller ikke disse avslutningene.

[Anonym bruker]

Ja, du høres veldig sosial ut, HI...

[Anonym bruker]

Synes du ikke det er greit å møte foreldrene til barnas venner?

 

Foreldrenettverk heter det, og det er virkelig ingenting negativt med å være på hils og kunne slå av en prat med foreldrene til barnets venner altså.

 

Jeg synes det er veldig greit, det å ha et ansikt på foreldrene, se litt hva slags folk det er osv. Mye lettere den dagen ungene skal være med hverandre hjem, det skjer noe så du må ta en telefon til en forelder e.l. at man vet hvem de er.

 

Og du som må gå alene, er det virkelig et problem. Jeg går også ofte alene, eller mannen min gjør det. Siden vi har fire barn og jeg i tillegg jobber skift et det sjelden det passer at alle kan gå på en avslutning, men en av oss går alltid. Mest for barnet sin skyld, men også fordi det er koselig å snakke med de andre foreldrene å bli litt kjent.

[Gjest Kira med en av hver]

Synes det er koselig å treffe de andre foreldrene jeg. Ha god tid til å skravle med dem, slik man aldri har i hektiske hente- og bringesituasjoner :-)

 

Helt enig med deg!

[Anonym bruker]

Her har det vært streik og dermed forsvant sommeravsluttningene både på skolen, i barnehagen og på SFO. Heldig med den!

 

Vi omgås de andre foreldrene ganske ofte. Det er bare hyggelig, men å måtte ta seg fri fra jobben fra klokka 12 eller 13 for å rekke avsluttningene er noe stort herk.

[Anonym bruker]

Vi skal ikke på sommerfesten i år. Da hadde blitt meg som dro alene og det vil jeg ikke. Jenta mi på to år syns ikke det er noe moro med store arrangementer og sommerfesten skal være på et annet bygg en der hun hører til. Det er sjelden noen fra vår avdeling som møter opp og det ender med at datteren min som er sliten etter barnehagen bare skal sitte på armen. Så vi blir hjemme...

[Anonym bruker]

Jeg liker heller ikke avslutninger. Føler alle skal prøve og være så ufattelig perfekte. Jeg er ung og yngst av alle foreldrene, har samboer meg er ikke far til barnet i skolealder. Foreldrene skuler, selv om jeg er hyggelig og imøtekommende!

 

Jeg overser dem, men inne i meg skriker jeg litt må jeg innrømme! Og når det er 36 elever i klasser med begge foreldrene blir det veeeeldig mange samlet!

[Anonym bruker]

Jeg lurer på hvor dere bor, om dere har ufattelig dårlig selvtillit eller hva som er problemet når dere ikke kan gå alene på en avslutning eller føler folk skuler på dere...

 

Har tilgode å gå på en avslutning med så dårlig stemning, og jeg har vært på mange etterhvert. Er noen foreldre som trekker seg veldig unna, heller setter seg alene på et bord en inntil andre, aldri tar initiativ til samtale, snur seg vekk om du prøver møte blikket e.l. men jeg har aldri opplevd at noen har vært ufine.

 

Kanskje dere er en av de jeg føler trekker seg unna, jeg er usikker på hvor mye jeg skal presse meg på jeg da. Jeg er alltid koselig, smiler, sier hei osv, men når folk er så sjenert, har angst eller hva problemet er, skal jeg presse mer? Jeg er nok en skravlebøtte, men jeg kan jo ikke "overfalle" folk jeg føler trekker seg unna heller, eller skal jeg det?

[Anonym bruker]

Jeg lurer på hvor dere bor, om dere har ufattelig dårlig selvtillit eller hva som er problemet når dere ikke kan gå alene på en avslutning eller føler folk skuler på dere...

 

Har tilgode å gå på en avslutning med så dårlig stemning, og jeg har vært på mange etterhvert. Er noen foreldre som trekker seg veldig unna, heller setter seg alene på et bord en inntil andre, aldri tar initiativ til samtale, snur seg vekk om du prøver møte blikket e.l. men jeg har aldri opplevd at noen har vært ufine.

 

Kanskje dere er en av de jeg føler trekker seg unna, jeg er usikker på hvor mye jeg skal presse meg på jeg da. Jeg er alltid koselig, smiler, sier hei osv, men når folk er så sjenert, har angst eller hva problemet er, skal jeg presse mer? Jeg er nok en skravlebøtte, men jeg kan jo ikke "overfalle" folk jeg føler trekker seg unna heller, eller skal jeg det?

 

Jeg har sosial angst og gruer meg i lang tid for slike sammenkomster men det er et par mammaer som "griper fatt i meg" der jeg sitter alene i en bortgjemt krok og tilbyr meg å bli med å sette meg sammen med dem. Disse mammaene er gull verdt for meg, selv om angsten fortsatt er der så føler jeg meg ikke riktig så bortkommen. Det som er viktig for meg hvertfall, er at de venter på meg og følger meg bort til der de sitter for om de går før meg og bare har pekt på hvor de sitter, da gjerne midt i en klynge med andre, så tør jeg ikke gå bort.

[Anonym bruker]

Jeg har ikke noe imot å gå på avsluttninger, men jeg har noe imot å gjøre det midt i arbeidstiden. Lærerene og de annsatte o barnehagen og på SFO her nekter å ha det utenfor deres arbeidstid så da må alle foreldrene ta seg fri fra sine jobber i steden. Det har jeg noe imot.