Klageinnlegg

[Anonym bruker]

Nå føler jeg for å tømme meg litt, men vet egentlig ikke hvor jeg vil med dette innlegget.

 

Føler meg tom, og vil rett og slett bare gråte ut litt fortvilelse. Er lei og sliten!

Min mor er dratt til syden for å være 1 uke, og jeg er hjemme alene sammen med min søster på 9. Har hatt 2 eksamener denne uka, samtidig som jeg har hatt ansvaret for henne. Synes dette har vært ekstremt tøft, og føler at jeg ikke hat fått prestert max av hva jeg vet jeg kunne levert.

 

Jeg sliter med så mange tunge tanker, som jeg aldri har turt å pratet med noen om. Var til helsesøster ett par ganger da jeg gikk på ungd.skolen, men turte ikke å fortelle sannheten. Jeg diktet opp noe, bare for at jeg skulle slippe så mye styr. Det hjalp for en periode, men har perioder hvor jeg sliter mer enn ellers. Kommer og går etter hvor mye jeg har å gjøre osv.

 

Idag var jeg med klassen på klassetur, og jeg klarte å skaffe barnevakt. Jeg klarte ikke å kose meg, følte meg bare dårlig og dum der jeg satt med resten av gjengen. Fikk vondt av at jeg spurte noen andre om å passe, for vil jo ikke bry andre med det. Da jeg kom hjem hadde denne personen vasket og ryddet hele kjøkkenet. Fikk så vondt i meg, og nå angrer jeg som en hund på at jeg spurte om barnevakt. Kjøkkenet var ikke rotete, men litt skitt på gulvet og ett par kasseroller fra dagens middag.

 

(Føler alt blir bare rot her)

 

Sitter også med tanker fra da jeg var yngre. Min far er alkoholiker, og en kveld vi var hos han på "pappa-uke" drakk han alt for mye. Han ble drita, og jeg skjønte ikke hva som skjedde. Heldigvis var min bror der sammen med meg, og kunne forklare hva som var galt med pappa. Vi låste oss inn på toalettet og satt der i nesten 1 time før det kom noen å hjalp oss ut (turte ikke gå ut, da vi trodde han sto bak døra og skulle gjøre oss noe). Mamma bodde 5 min unna, men kunne ikke komme siden hun ikke hadde barnevakt til minsta. Onkelen min turte ikke siden han også var redd... endte med at en bestefar kom og henta oss ut!!

Etter dette ble b.vernet koblet inn, noe som gjorde at vi ikke fikk ha kontakt med pappa på flere år.. Den dag i dag (7-8 år senere) tørr jeg enda ikke overnatt sammen med han, eller den plassen han er... Har jo begynt å drikke selv, men er enda engstelig å redd!

Dette har vi aldri pratet noe om hjemme, og kjenner jeg blir sint på hvordan de rundt meg taklet denne situasjonen. Ingen som tok seg tid til å forklare eller fortelle meg om hva som gjorde det osv..

 

Jeg har en mor som jeg ikke klarer å prate med. Klarer ikke å fortelle henne ting om jeg har problemer, noe som gjør at jeg blir sittende inne med mye. Har venner, men vil ikke plage dem med mine problemer heller!

 

Vet jeg har mye jeg kunne tømt meg for, men kjente det var godt å få ut litt nå!

(Har ingen barn selv)...

[Anonym bruker]

Nytter ikke så mye å klage her inne, slik du har gjort i flere innlegg, du må kontakte barnevernet på vegne av din søster.

Utrolig at du som en myndig person ikke skjønner og tar tak i saken.

[Anonym bruker]

Kan ikke si meg mer enig en anonym over her,

[Anonym bruker]

En god klem til deg, kjære deg! Du er tøff. Ta mot til deg og prat helt åpent med helsesøster, troll sprekker i dagslys og verkebyllen i hjertet ditt vil nok forsvinne.

[Anonym bruker]

Tror ikke du får hjelp her inne. Du er nok på "feil" forum. Synes du skal snakke med helsesøster eller noen i familien som står deg nær. Virker som du klager på alle andre (og noe er sikkert riktig). Men det er du som må ta et tak i det du sliter med. Du sliter helt åpenbart. Du kan endre deg. Du kan ikke endre andre. Du er 18 år og voksen.

[Anonym bruker]

Nytter ikke så mye å klage her inne, slik du har gjort i flere innlegg, du må kontakte barnevernet på vegne av din søster.

Utrolig at du som en myndig person ikke skjønner og tar tak i saken.

 

 

Enig!!! Ta tak i dette Nå. Så slipper søsteren din og bli like "fucked up" som du er.... Man må ta ansvar for eget liv når man er voksen.

[soleia]

Kjære deg. Har lese eit innlegg du skreiv tidlegare og. Leit at du ikkje fekk ytt så godt du kunne på eksamen og har det vanskeleg. Du skal iallefall ikkje ha dårleg samvit for at du fekk nokon til å passe syster di når du skulle på skuletur. Den som skal ha dårleg samvit her er mor di!

Eg skjønar at du føler du må vere lojal mot mor di, men dette er ikkje vaksen oppførsel og går ut over syster di, så du bør ta i mot råda om å snakke med nokon og få hjelp.

 

Den som sat barnevakt for deg var sikkert glad for å kunne hjelpe, det er nok folk som ser at du har fått alt for mykje ansvar. At vedkommande hadde vaska og rydda var sikkert eit utslag av det. (Slik held forresten mor mi på når ho er på besøk hjå oss og, det er for å hjelpe og fordi ho må ha noko å gjere på, ikkje for å kritisere meg)

 

Eg synes du skal snakke anten med helsesøster eller dei i familien som kjenner til situasjonen. Det er stor sjanse for at søster di får for dårleg oppfølging når du flyttar, slik du har fått, og dette bør takast tak i. Du føler du må vere lojal mot mor di, og er redd for hennar reaksjonar, men no må de tenkje på syster di som skal vekse opp med denne uansvarlege mora.

[Anonym bruker]

Nå har jeg faktisk ringt barnevernet+ at jeg har ringt en tante! Kjenner jeg kaldsvetter litt, men var faktisk litt godt å få det gjort!

Skal inn til møte over helgen for å snakke og forklare situasjonen, så får håpe det blir til å gå den rette veien

[Anonym bruker]

Bra! Du er modig! :-)