Mannen kommer hjem om noen timer og jeg gruer meg :-(

[Anonym bruker]

Han har vært borte på jobb i 1 uke nå, og kommer hjem i kveld. Forholde vårt har slite veldig, noe vi prøver å jobbe med. Men jeg har kosa meg så masse her alene med barnet vårt, føler at denne uka har jeg vært lykkelig og hatt masse energi til barnet. Har sitte opp til halv ett- ett på natta og våkna frisk og opplagt, bare kosa meg med tv og pc mens barnet sover. Når mannen er hjemme, stresser jeg i seng senest klokka ellve, for orker ikke å sitte oppe å glo selv om jeg ikke føler meg trøtt, og våkner trøtt som en strømpe . Til og med husvask og matlaging har jeg gjort med en glede inni meg denne uka. Denne uka har jeg vært den mamman jeg ønsker å være, men som jeg aldri ellers har overskudd til.

Det er sånn jeg vil ha det, meg og barnet alene, men jeg klarer ikke bryte ut av forholde. Jeg orker ikke tanke på å gjøre mannes liv vanskelig fordi jeg teker mer på meg enn på familien. Jeg vet jeg ikke elsker han og tenner på han lenger, men håper at alt vil bli bedre.

Blir det noengang bedre, eller blir det vare værre nå som jeg har smakt på det gode liv?

[Gulltopp&Lillebjørn]

Synes du svarer på ditt eget spørsmål her.

 

Du har jo nettopp bevist for deg selv at du er lykkeligere uten ham. Du har vært det mennesket du ønsker å være.

 

Du sier selv at du ikke tenner på ham lenger, ei heller elsker ham.

 

Enough said..

[Anonym bruker]

Svarer seg nok selv her jeg sitter å føler meg nedtrykt og tappet for energi. Ingenting som frister på hverken tv eller pc, har bare lyst til å legge meg, sove og slippe unna nedtryktheten. Men jeg klarer ikke gjøre noe med det, jeg er ikke sterk nok, ikke tøff nok. Føler meg dømt til å være ulykkelig i dette livet. Så jeg lever videre i håpet om at en dag våkner jeg opp og alt er bra igjen, slik det skal være i en familie.

[Gulltopp&Lillebjørn]

Men innerst inne vet du jo at det ikke stemmer?

 

Vær den forandringen du ønsker å se, ikke vent på at den forandringen skal komme av seg selv