Kommer over i denne gruppen med et desperat rop om HJELP!!!!!!

[BarniHodet og enihverarmkrok]

Anyone, vaer saa snill, jeg vet ikke mi arme raad!

 

Gutten vaar fyller ett aar naa. Han er frisk og herlig og bod og blid.

Men han sover vanvittig daarlig!!

Han sover sammen med meg om natta. Dvs, han har barnesenga si staaende inntil min del av senga, og sovner som regel med puppen. Da legger jeg han over dit, og sover da en 2-3 timer foer han vaakner igjen. Inn igjen med puppen, og over i senga.

Av og til gaar det bra, selv om rytmen blir stadig hyppigere og han ikke holder ut mer enn en time mellom hver gang, men saa lenge han sovner igjen tar jeg natta for god.

Men han protesterer ofte veldig og blir urolig naar han blir plassert i senga si, og ender opp med aa sove i min seng. Han er en lang ettaaring, og tar rikerlig med plass, saa det hjelper jo heller ikke paa nattesoevnen til noen av oss, som ligger trangt og ukonfortabelt...

Det verste er at han av og til vaakner HELT og ligger lys vaaken i et par timer og babler og sutrer, ruller og leker, midt paa natta.

Han har alltid sovet daarlig, derav at han endte opp i senga mi.

Ikke at han trenger puppen da, men jeg bruker den for aa roe han ned hver gang han vaakner.

 

Saken er, at dette bare ikke gaar lengere, men jeg vet ikke hva jeg skal gjoere!!!

Jeg er ikke villig til aa gjennomfoere noen skrikekur, det er for meg helt uaktuelt, men haaper noen kan gi meg andre raad og tips som ikke bestaar i aa la ham graate.

I natt sov jeg mellom 23 og 01:30 og mellom 07 og 09.... Det var alt..! Jeg er i full jobb igjen og er totalt utmatta!!

HJEEEEEEEELP!!!!!!

[Blabb00]

Først og fremst. Kutt ut puppen på nattid. Ingen 1åring har behov for pupp på natta. Nr 2 er å få han over på eget rom.

 

Ingen har sagt at du skal gjennomføre noen skrikekur. Men skriking må man regne med når både pupp skal kuttes, og han skal over på eget rom.

[Silly80]

Slutt med pupp og få han på eget rom i EGEN seng. har ett vennepar som har en 2 åring som forlanger Morsmelkserstatning på flaske og sover i foreldrenes seng.

Du utsetter bare problemene hvis du fortsetter.

Gi han vann på flaske på natta, ikke ta han opp og ikke slå på lys eller annet styr.

Og hvis du ikke klarer la han skrike 5 min, gå inn legge han ned igjen og fortsette sånn, har du allerede tapt desverre..

[Silly80]

det er også viktig med gode soverutiner..

Legg han senest 20.00. og hold deg til en lur midt på dagen.

[Blabb00]

Enig med Silly80. Om du ikke klarer og la han gråte pittelitt, så har du tapt. Barn over 1 år kan ha en vilje som ikke ligner grisen.

 

Skjønner ikke at du har holdt ut så lenge. Her fikk ikke vesla mer mat på natters tid da hun var 5 mnd, og har heller ikke hatt noen problemer med det. På eget rom sov hun fra hun var ca 13 mnd.

 

Kvinn deg opp og gjennomfør det. Både du og barnet ditt har godt av søvn. ORDENTLIG søvn vell og merke.

[C.L.H85]

Først, gratulerer med 1 åringen :-D Og velkommen hit

 

Sier som de andre her... slutt med pupp om natta." Mann" dere opp for å ta det en helg og skift på å sove. Det er ingen skrikekur hvis mor er i rommet, da vet jo gutten at du er der. Men en skikkelig forrrrrbannnna unge som skriker i vill protest må du nok regne med Kanskje det går lettere enn du tror også Tror nok det er like greit å gå "cold turky" med en gang... Eget rom og ikke noe pupp. Du eller mannen kan bytte på å være på rommet for å roe herr adm.dir He he.

Det går seg nok til hvis dere er standhaftige, sånt kan visst ta alt i fra 2 netter til en uke har jeg hørt.

 

Lykke til !!

[oslo37]

Du får tenke på at det ikke er snakk om en "kur" når han er ett år, det er mer grensesetting og helt normal (og nødvendig) frigjøring fra foreldre/ mor. Han tar ingen skade av å gråte litt når dere titter innom stadig. Han må også lære å sovne selv, for din del. Du må jo kunne gå ut og drikke vin med venninner eller dere kan ha barnevakt en kveld.

 

Tror jeg er enig med de over her som anbefaler å ta alt i en smell- eget rom, ikke nattpupp og sovne selv. Hvis du ikke tror du klarer det, så kanskje pappaen kan ta det? Du kan reise bort en helg. Mye er kanskje gjort da! Og det blir nok verre jo eldre han blir.

 

Lykke til!

[magpie]

enig med de andre her. Slutt med pupp og over i egen seng og eget rom. Jeg er også helt imot "skrikekurer" og vi har aldri gjort det heller. Men ja, han skrek og hylte og protesterte en periode. Men jeg sto ved siden av, la han ned når han reiste seg. Et par ganger ble han så hysterisk at jeg måtte ta han opp og gå ut av rommet med han før han klarte å komme seg ut av situasjonen. Opplevde det ikje som at det ødela for opplegget.

 

Vi tok det litt gradvis: til å begynne med var det å få han til å roe seg uten at vi tok han opp, så da strøk jeg han på ryggen. Men etter en periode begynte det å ta lenger og lenger tid før han roa seg (og det er ganske vondt for ryggen å henge over sprinkelsengkanten..) så da måtte vi kutte det ut. Etter det var det først å sitte ved siden av..men så oppdaga vi at han bare lå der og passa på når jeg skulle reise meg, så da var det å bare legge han ned, si god natt og gå ut av rommet. Måtte (og må fremdeles av og til) stå i døråpningen og hysje litt, men no følger han ikje med på oss lenger.

 

Jeg vet ikje om det var lurt å ta det gradvis sånn som vi gjorde, men opplever at det funket for oss.

 

Masse lykke til! Det ordner seg nok, dåkker må bare "ta kampen"

[Lykkeli & gla ♥ jentene mine ♥]

Jeg tror ikke at det bare er pupp og samsoving som er problemet her! Jeg gjorde begge deler med vesla mi, og hun sov godt på natta likevel (med visse unntak såklart, tenner, sykdom osv). Hyppig nattamming kan ofte sees mer som et symptom på dårlig søvn enn en direkte årsak, selv om det også såklart vil bli en litt ond sirkel etterhvert og kanskje selvforsterkende på en måte også. Og 1-åringer trenger jo absolutt ikke melk på natta lenger, det er klart, så nattavvenning kan kanskje være lurt uansett. Så blir ikke gutten så avhengig av deg, og faren kan kanskje også ta sin del av nattevåket når du skal jobbe.

 

Her tok jeg full puppeavvenning på vesla da hun bikket ett år, både dag og natt, og det gikk over all forventning. Det tok to netter med litt protester og så var det over Så det anbefales, selv om det kanskje virker litt slitsomt før man setter igang så går det ofte bedre enn forventet!

 

Det jeg ville fokusert litt på, var dagsøvnen. Dagsøvnen er utrolig viktig for god nattesøvn for såpass "store" barn som 1-åringer, det har ihvertfall vært alfa og omega for begge mine to. Hvis han orker å leke og tulle og være helt våken i flere timer midt på natta, er det kanskje et tegn på for mye dagsøvn? Eller hvordan sover han iløpet av dagen egentlig?

[Surrikatt]

Min første sovna også bare til puppen, og var umulig å få lagt over i egen send. Til han var langt over året. En dag fikk jeg nok, og slutta med nattmat. Så enkelt og så vanskelig. Han protesterte, og jeg trøsta. Egentlig gikk det ganske greit, selv om det tok noen dager. Er også veldig fornøyd med at jeg gjorde det selv, så mista han ikke både meg og puppen samtidig. Vi fikk han også over i egen seng etterhvert, men ikke før vi var helt ferdige med å sørge over den puppen som ikke var lenger. Han får også komme over til oss når han vil, og en lang stund nå har han tilbragt hele natta der.(Ble akkurat fire år) Det er ikke noe problem, vi bygde oss nemlig en "familieseng" som er 270 cm bred, der sover vi godt alle fire.(Lillebror er ett.) Har hørt om så mange som har hatt ungene sovende på kryss og tvers i senga, og det orker jeg ikke. Det viktigste her er at alle får sove godt, hvor og hvordan er ikke så farlig. Tenker også mye på å nyte tiden hvor de er små, og bare vil være sammen med mamma og pappa. Krøller meg inntil godungen min og syns egentlig det er veldig koselig! Poenget mitt er vel egentlig at du selv må finne ut hva som funker for deg og dere. Jeg fikk også masse råd om å sove i egen seng, eget rom, skrikekurer mm. Men mammahjertet sier så tydelig NEI! Jeg vil passe på barna mine og gjøre de trygge om natta også, hvis det trengs. For det skal sies, ettåringen sover stort sett hele natta i egen seng, og det er helt greit, han trives jo med det. Men altså ikke storebror, barn er forskjellige. Hvis du har mulighet til å skifte til en større seng så sover dere kanskje bedre? Uansett, følg mammahjertet, og ikke hør så mye på alle andre. Lykke til.

[meg+2]

Ikkje berre dagssøvnen som er viktig for nattesøvnen, men også kor mykje (og kva type) mat barnet får i seg i løpet av dagen! Mitt første barn gav tydeleg beskjed om når ho var svolten og fulgte berre med på matrutinene me hadde fra før me fekk barn.

Gjorde samme greia med barn nr to, ho er ei aktiv og fornøyd jente som åt godt ved alle måltid, men sov svært dårleg.

Etter samtale med fastlege (som også er spesialist på ernæring) starta eg med matplan for yngstejenta (1år no), det fungerte over all forventing! Ho er fortsatt med på våre rutiner, men i tillegg får ho 6(!) sunne mellommåltid i løpet av dagen. Ho sover stort sett fra kl 19.30 til kl 07.30! (Ho sover 1,5 time om dagen, aldri etter kl 16.00)

[sjettejuli]

meg+2, kan jeg spørre hva den matplanen består av?

hilsen en med matglad 1-åring som ikke sover om natta...

[AO3]

All sympati til deg, vi har selv hatt tildels store søvnproblemer med gutten vår, som er straks 17 mnd. I det siste har det utrolig nok gått bra! Man blir helt gåen av å ha det slik. Lillebror sover på eget rom, men har vært våken i timevis midt på natta, slik du beskriver, mens han synger og traller og ler og styrer. Vi har en gjesteseng på hans rom, og jeg har forsøkt å sove der når han har våknet slik, for han ulte ustanselig hvis jeg forsøkte å gå tilbake til vårt eget rom og legge meg der. Samsoving i gjestesenga var også fullstendig katastrofe. Også for meg var skrikekur uaktuelt.

 

Det som snudde det for oss, var rett og slett at jeg sluttet med dullinga, ligge sammen med ham når han var våken om natta etc. Han var da overtrøtt, og ble enda mer oppspilt. En gang holdt jeg på å klikke etter at han hadde vært våken i over to timer i strekk midt på natta, klokka var fire, og jeg hadde nesten ikke sovet noen ting. Da la jeg ham ned i senga igjen (han turnet rundt), dyttet inn smokken, ga ham kosen, og freste: "Nå sover du, nå er det NATTA!", og så gikk jeg.

 

Jeg hadde forventet fullt kaos og hyling, men jeg orket ikke mer, jeg var utslitt. Men vet du hva? Han sovnet?

 

Neste natt forsøkte jeg dette igjen, men nå "sov" jeg ikke der i timesvis først. jeg gikk inn til ham, sa at nå var det natta, nå måtte han sove, ga smokk og kos og la ham ned. Så gikk jeg. I starten hylte han sporadisk, da gikk jeg inn igjen og gjentok det samme. Det tok bare et par netter før han plutselig sov rundt! Og det uten masse hyl, det var faktisk ingen skrikekur! Han trengte hjelp til å roe seg, få rammer, få beskjed om at det var natt. Han forstår så mye mer enn det vi tror, selv om han omtrent ikke snakker. Det gjør nok barnet ditt også.

 

Kunne du tenke deg å forsøke noe slikt? Jeg ville også forsøkt eget rom. Som sagt er det håpløst å sove på samme rom som lillebror, da tar han fullstendig av og det blir ikke soving på noen. Klare, rolige beskjeder om at det er natt. Kutte nattamming ville jeg også forsøkt. Han trenger egentlig ikke pupp på natta nå som han er så gammel, det er mer "ekstraservice". Vær dog klar over at å slutte med nattamming kan gå utover melkeproduksjonen, det erfarte jeg med førstemann da han ble nattavvent da han var ca ett år gammel (andremann var flaskebarn).

 

Du må nesten prøve deg fram, se hva som funker for ditt barn. Håper dere finner ut av det, det er umenneskelig ikke å sove.

[meg+2]

Matplan for Frøya:

08.00/08.30- Mme180ml + ein frukt

09.00- Fokost Grovbrød (heimelaga) med smør og pålegg med ein halv kopp melk

10.30/11.00- Havregraut med kanel og vaniljepulver(ikkje vaniljesukker)

11.30- Frukt

13.30/14.00- Lunsj, 3 Phiadelphiapannekaker(utan mjøl og sukker)

15.00-Fruktpurrë

16.00 Naturellyoghurt

17.00/17.30- Middag

18.00-Mme 180ml + grønnsakspurrë

18.30 Brødskive med smør og pålegg+ ein halvkopp kulturmjølk

 

Jenta mi er, trass i all denne maten, liten for alderen(i forhold til gjennomsnittet), ho er svært aktiv,og har høg forbrenning.

Eg lagar all purrë sjølv, har slutta å lage yoghurt(er aleinemor og gidder ikkje å drive med kulturar) Kjøper bøtter med gresk yoghurt i staden. Brukar sunne råvarer og minimalt med rafinert sukker. Har fleire venner som har gått over til eit sunnare kosthold for heile familien, og det har alltid ein positiv effekt på nattesøvn og mange andre aspekt i dagleglivet=)

[Februarmamma 2011 og 14?]

Hei og velkommen hit. Jeg slet med litt av det samme, og fikk nok 2-3 uker etter jeg hadde begynt å jobbet. Da var gutten 9 mnd. Jeg trur han også var "moden" nok. Du kan si det er lettere sagt enn gjort, men för oss var det mye lettere gjort enn hva jeg trudde. Kl 4 en natt ville jeg bare ikke mer. Da hadde vi ammet kl 3 så jeg var helt sikker på han ikke var sulten. Han gråt og var sint i 30-40 min. Jeg trøstet og holdt ham. Så LA HAN SEG NED FOR Å SOVE! Det hadde aldri skjedd før. Vi fortsatte å samsove og nattamme 1-2 ganger, men våknet han för tidlig kunne jeg bestemme om han fikk. Han våknet mere sjelden etterpå. Ved legging la jeg meg ned sammen med ham og han kunne sovne på armen. Ved 14 mnd fikk han stor seng på eget rom hvor vi kan legge oss litt ved siden av ham når han skal sove. Jeg brukte mye energi på dårlig samvittighet og var bekymret för at han "aldri" skulle lære seg å sove. Men det ordnet deg kjempefint og uten særlig kamp. Lykke til!