Anonym bruker Skrevet 7. juni 2012 #1 Skrevet 7. juni 2012 Jeg har en helse som ikke er på topp med mye smerter daglig. Jeg er overvektig og klarer ikke komme ned i vekt pga medisiner jeg må ta. Jeg stortrives ikke i rollen som gravid (fryktelig tungt svangerskap sist) eller i småbarnstiden, men nå som barnet vårt er blitt større stortrives jeg selv om jeg er avhengig av hjelp for å klare alt i løpet av dagen... Heldigvis er mannen gull verdt der:) Mannen min vil ikke ha fler og det ville ikke jeg heller. Dette var vi enige om, helt til nå... Nå vokser lysten på ett barn til for hver dag... Jeg har alltid sagt at det er personen som ønsker færrest barn som bør bestemme for man kan ikke påtvinge et menneske fler barn enn det er klar for selv. Jeg tenker fremdeles sånn, men trenger litt hjelp til å håndtere dette ønsket slik at ikke det overskygger hvor fint vi har det nå...
Gjest Juliea+gullet07.03.11 Skrevet 7. juni 2012 #5 Skrevet 7. juni 2012 Det er nok en lur beslutning å holde seg til det barnet dere har. Om du er avhengig av hjelp fra mannen for å få til dagen er det bok best. To barn er mer jobb og du har ingen garanti for å aldri bli alene og da er set en fordel at du klarer å ta deg av barna dine. Ikke ment frekt i det hele tatt altså, men trengs hjelp med ett trengs mye mer hjelp med to. La det iallefal ligge i noen år før du vurderer det og nevner det for mannen. Kos dere med barnet dere har:)
Anonym bruker Skrevet 7. juni 2012 #6 Skrevet 7. juni 2012 Det er nok en lur beslutning å holde seg til det barnet dere har. Om du er avhengig av hjelp fra mannen for å få til dagen er det bok best. To barn er mer jobb og du har ingen garanti for å aldri bli alene og da er set en fordel at du klarer å ta deg av barna dine. Ikke ment frekt i det hele tatt altså, men trengs hjelp med ett trengs mye mer hjelp med to. La det iallefal ligge i noen år før du vurderer det og nevner det for mannen. Kos dere med barnet dere har:) Takk for svar, er jo ikke frekt i det hele tatt, jeg ba om hjelp til å tenke rasjonelt og slå meg til ro med hvordan vi har det nå, og det gjør du jo med svaret ditt
Anonym bruker Skrevet 7. juni 2012 #7 Skrevet 7. juni 2012 Godt når fornuften seirer over lysten. Gled deg over mann og barn og prøv å ta vare på helsen din slik at dere får mange fine dager.
Anonym bruker Skrevet 7. juni 2012 #9 Skrevet 7. juni 2012 Nå skal jeg komme å ødelegge for fornuften din Jeg selv har dårlig helse, men vi har tre barn. Jeg er avhenging av mye hjelp fra mannen min. Han jobber fult, jeg har en liten stilling, 15%. Pluss at jeg er hjemmeværende. Ene barnet vårt starter i barnehage nå til høsten. Det er dager som er ekstra tunge som gjør at vi ikke kan gå ut eller jeg ikke får til å ta husarbeid og da er det mye rot mannen må ordne opp i når han kommer hjem. Men vet du, det er kun en kort periode. årene flyger avgårde. Eldste vår går på skole, 3 åringen starter i barnehage og minste er 1 år. Jeg sier go for it
Gjest H to the Izzo Skrevet 7. juni 2012 #10 Skrevet 7. juni 2012 "Jeg sier go for it"- selv om mannen til HI ikke vil?
Anonym bruker Skrevet 7. juni 2012 #11 Skrevet 7. juni 2012 Jeg har dessverre ikke det valget å hoppe uti dette så lenge mannen ikke er enig... Jeg er i begynnelsen av 30-årene så har fremdeles noen år igjen å tenke, men tankene blir litt "farlige" når jeg er alene om de... HI
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå