Blir man alltid like glad i barn nummer to?

[Anonym bruker]

Jeg hører jo stadig folk sier at man blir like glad i barna sine, men jeg har vonde tanker om dette...

 

Nummer to kommer snart og det jeg tenker mye på er om jeg virkelig kan bli like glad i dette barnet som jeg er i storebroren.

Også er jeg av og til kjempelei meg og tenker at det er trist at jeg kanskje ikke vil ha like mye kosetid med storebror som jeg har nå, og at nestemann bare skal være i veien .

 

Uff det er vel grusomt å tenke, men jeg har ventet hele svangerskapet på at de varme følelsene for nummer to skal komme. Og de har ikke vist seg ennå. Barnet er både ønsket og planlagt, men så har jeg altså disse fæle tankene om at jeg ikke vil bli like glad i nummer to.

 

Noen som kjenner seg igjen? Når kommer følelsene for nestemann?

[Anonym bruker]

Elsker barna mine, begge to like mye!

[Gjest Sekretøsa]

Jeg elsker begge to like høyt, men jeg har et helt annet forhold til nr 2.

[moota m storebror&lillebror]

Jeg lurte også litt på om jeg kunne bli like glad i et barn til. Og det viste seg at det ble jeg og det er jeg enda etter snart 5 år

Ingen betyr mer og de er like masse verdt for meg

[Gjest Kira med en av hver]

Kjenner meg så godt igjen i tankene dine!

 

Jeg fikk nr 2 for litt over tre mnd siden, og må ærlig si at "ja, man blir like glad i barna sine". Men foreløpig har jeg litt forskjellige følelser ovenfor dem, men det er kanskje ikke så rart ettersom jeg enda ikke helt kjenner barn nr 2.

[Himmel og hav]

Jeg tror ikke det vandrer en mor eller far på jorda som ikke har lurt på det samme rett før nr. 2 kom .

 

Jeg hadde nesten resignert litt før andremann kom til verden, og tenkt som så at "han får det nok greit han også, selv om han ikke blir like høyt elsket." Det var bare tull. Jeg er like glad i begge ungene mine, og det tok det bare sekunder etter at han var født å innse

[Anonym bruker]

Det finnes jo de som er mer glad i den ene enn den andre ungen, ser jo det på favorisering blandt barna.

Samboeren og svogeren her opplevde den godt, samboeren fikk alt han kunne ønske seg og mer til, til jul og bursdager fik han en god del flere gaver, eller dyrere gaver enn broren sin, verst var det til komfirmasjonen, samboeren fikk penger på konto til førerkort av foreldrene sine, broren hans gledet seg til det var hans tur, kan tro sjokket ble stort når han fikk en 1000 lapp og en slippsnål i sin komf. :-/ Ingen av dem har stort av kontakt med foreldrene sine nå i dag, heldigvis fikk de bedre kontakt, da samboeren min hadde satt ned foten i brorens komf. og levert tilbake alle pengene han hadde fått foruten 1000 lapp. (1 år og 3 mnd mellom dem)