God kontakt med onkel og tante??

[Anonym bruker]

Broren til min samboer og kona der kommer antageligvis ikke til å få noen barn. Dette er både fordi kona har epilepsi og fordi de ikke har noe videre lyst på barn. Respekterer deres valg fullt og helt, mener ikke at man skal få barn på bakgrunn av hva resten av samfunnet gjør og mener. Men må si jeg synes det er litt trist da mannen har bare denne ene broren og at det ikke blir noen fettere eller kusiner der. Får håpe mine søsken får mange barn ;)Husker selv fra jeg var barn at vi kusiner hadde mye moro på familiebursdager, overnatting og felles julefeiringer.

 

Når det er sagt vil jeg gjerne at vår lille skal ha et godt forhold til de, uten at det blir påtrengende. De tar sjelden kontakt og har kun kommet på besøk når det er snakk om bursdagen vår eller barnet vårt. Vi bor bare 5 min unna hverandre så burde ikke være noe problem å ta en kaffe en gang i blant. Vi tar kontakt så ofte vi kan, men føler det blir masete hvis vi gjør mer av det. Har tullet med at vi skal sende ungen vår til dem en lørdag for et par timer slik at vi har barnevakt og de blir mer kjent, selv om det er spøk merker jeg at jeg blir litt irritert når de ler og sier ;" åh nei, nei.. tror nok de har det bedre hos mor og far gitt". Fordi de er ikke barnemennesker som de sier. Joda, ser den, men føler at de kanskje kunne sette sine egne behov til side mer enn 1 gang i året for å bli kjent med niesa si?

 

Eller er det bare meg som krever for mye og er en av de mødrene som mener at barnet vårt er verdens navle??

[Gjest Lykke Fryd ♥]

Jeg tenker at det kanskje kommer litt an på alder og interesser, men i utgangspunket så syns jeg det er rart og snålt å velge bort familie, og da særlig barna i familien.

Barn trenger familie og de gir så mye tilbake.

 

Det er kanskje sårt for dem at de ikke "kan" få barn og derfor distanserer seg?

 

Jeg har en bror som er yngre enn meg. Nå har han aldri vært typen "festargutt", men mer frilufstypen og han setter min datter veldig høyt. Langt høyere enn jeg hadde trodd av en ungkar i sin beste alder

[valkyrien]

Noen mennesker liker bare ikke barn. Du kan ikke tvinge folk til å omgås barn hvis de ikke vil, det blir bare tåpelig. Ikke blir det noe greit for ungen heller, for den vil sikkert merke det.

[Den perfekte mor, påan igjen]

Alle er ikke barnemennesker. Slutt å press dem om de ikke ønsker å være tante og onkel i den forstand. Det kan endre seg når ungen blir eldre, jeg vet ikke hvor gammel hun er nå? Dersom hun er baby kan det være skremmende å ha ansvar for henne siden ikke de er vant til babyer.

 

Jeg vet heller ikke hvor alvorlig tantes epilepsi er, men det kan jo se skremmende ut for et barn å se et grand mal-anfall. Er det små anfall som bare hun merker er det heller ingen grunn til å ikke få barn, men det er selvfølgelig bare opp til dem å bestemme.

[Anonym bruker]

vi prøvde i flere år å få tantene til barna våre til å engasjere seg litt.

det gjorde ting egentelig verre. de ville rett og slett ikke se barna.

snakk om unge jenter her. riktig nok myndig. men familie er ikke viktig for de.

enda nå flere år etter vi ga opp så har de enda ikke sett barna.

de er ikke i bursdager.

 

mitt beste råd er. ikke press de. heller kom med konkret forslag om de kan passe barna en dag.

la de være en periode kan også være lurt.

[Anonym bruker]

Jeg syns du skal godta at de ikke er interessert i å passe barnet. Det er faktisk ikke alle som er komfortable med barn. Jeg hadde ikke sendt barnet mitt til noen som er reserverte mot barn, for det kan umulig føles trygt for barnet.

[Anonym bruker]

Dette er overhodet ikke noe du kan tvinge frem, enten ønsker de å ha et tett og nært forhold til barnet ditt eller så er de fornøyd med å møtes i bursdager o.l.

 

Jeg har begge deler, en bror som overhodet ikke kjenner barna mine og en søster som aldri får nok av dem.

 

De som ønsker tett kontakt sørger for at det blir det selv, ved å invitere, komme på besøk osv. Tante og onkel til ditt barn har jo helt klart vist hva de ønsker, de ønsker litt avstand.

[Anonym bruker]

Noen mennesker liker bare ikke barn. Du kan ikke tvinge folk til å omgås barn hvis de ikke vil, det blir bare tåpelig. Ikke blir det noe greit for ungen heller, for den vil sikkert merke det.

 

Nei vil på ingen måte påtvinge dem samvær med niesa altså. Synes bare det er litt synd at de ikke vil bli mer kjent med henne. Og føler vel mer på at de blir litt nervøs av barn. Skjønner godt hva de mener med "barnemennesker", var ikke akkurat utpreget opptatt av barn selv før jeg fikk barn Føler liksom at man som familie skal kunne gi litt av tiden sin til hverandre? Da jeg var både barnløs og singel tok jeg meg tid til å dra på besøk på en lørdag til venner som hadde barn, selv om kanskje å sitte foran tvn eller dra på fest var mer artig... Men kan ikke regne med at alle ser det på samme måte som meg, he he Flotte mennesker er de uansett

[Anonym bruker]

Og vi ringer ikke ofte altså! Kanskje 1 gang hver annen mnd eller noe, vi kommer aldri uanmeldt eller noe i den duren. Da tar jeg det dere har sagt til ettertanke Noen vil bare ikke og det må de få lov til. Trodde bare det skulle bli litt annerledes, men man kan ikke forvente alt mulig rart heller

 

HI

[Anonym bruker]

Jeg har så og si ikke noe kontakt med mine tanter og onkler. Jeg har ikke mye kontakt med nevøen min, men jeg var bare 15-16 år da han ble født, så føler jeg er litt unnskyldt der. Samt at han bare er hos broren min annenhver helg.

 

Mannen min har en søster. Hun har fire barn. Men søsteren og mannen er så vanvittig spesielle og sære, samt at de bor 65 mil unna, så barna våre opplever ikke noe fetter- og kusinekontakt der. Broren min som har det ene barnet ønsker ikke flere barn. Da er det bare min søster igjen. Muligens får hun barn selvom hun nå sier at hun aldri skal ha det, men det blir neppe før om ti år. Da er barna mine nærmere 20 år gamle.

 

Selvsagt er det litt leit at de ikke har fettere eller kusiner som "betyr noe for dem", men sånn er det nå bare.. Verken min bror eller søster viser noen interesse for å bli kjent med mine barn. Men der er søsteren min i samme situasjon som jeg var da nevøen min ble født. Hun er fortsatt veldig ung (og uselvstendig) og tenker ikke i de baner.

[magpie]

storebroren min og kona kommer sannsynligvis aldri til å ha barn. Hun ønsker det rett og slett ikke og broren min har akseptert det (dem er 34 og 35 år gamle). Begge to viser interesse til sønnene til meg og lillebroren våres, men er veldig reserverte når det kommer til å skulle f eks holde babyen. No bor jeg i et annet land så vet ikke hvordan det er med babyen til lillebroren min, men når vårres var liten så ville dem helst ikke holde han. Allikevel gir dem uttrykk for å bli glad når vi sender bilder og spør alltid hvordan det går med barnet. I tillegg forteller dem stolt til venner hva nevøene har lært ..og er ivrige når det kommer til å kjøpe leker til bursdag og jul

 

Jeg kunne ikke tenkt meg å "tvinge" ungen på dem. Som ei her over sa, det kan jo hende at når barnet er blitt litt eldre så finner dem ut at det hadde vært trivelig å gjøre nåkka ilag. Så vi fortsetter å holde kontakten på deres premisser

[☆☆☆]

Har en søster (28) og en bror (30) som er svært lite interessert i babyen, søsteren min har ikke engang sett henne enda. Igjen jeg har en bror som(26) og en svigerinne (28) som er veldig interessert. Ingen av de fire søsknene vi har til sammen har barn..